Miami79
Flørter med forumet
No er endelig 2,5 uke forbi siden forige ultralyd. Har brukt desse på å forberede meg på at dei ikkje vil finne liv denne gangen heller. Vært en stor pessimist. Jeg og mannen min bestemte oss rett og slett for å ikkje snakke om det før det heile er overstått. Han har levd i håpet mens jeg bare har gått å tenkt det verste. Men slik er det letter for meg, da blir kanskje ikkje slaget i trynet så stort som om hvis jeg hadde vært kjempe optimist!! (Han må selvfølgelig få lov å være det, men jeg orker ikke)Har vært igjennom det før i uke 12 så da er det ikke lett å leve i håpet.
Samtidig sa veninna mi som nettopp var heime en tur at ho hadde også vært til UL i uke 8/9 og dei fann heller ikkje liv. Legen trudde det var en SA, fordi embryoet bare var 5 mm, tilsvarende uke5. Men hun visste jo når hun testet pos og hvor langt hun var på vei. Så hun skulle komme tilbake etter to uker( legen var veldig negativ).
Etter to uker hadde det vokst seg stort og fint og hjertet slo som bare det. Denne legen sa at i denne perioden kan embryoet/fosteret vokse veldig i rykk og napp, og var mye hyggligere.. Med henne er alt vel no... Så kanskje det er håp likevel.
Men blør fortsatt da. Det er jo ikke noe godt tegn.. men noen blør kanskje lett???
2 timer til no so er det gjort..
Samtidig sa veninna mi som nettopp var heime en tur at ho hadde også vært til UL i uke 8/9 og dei fann heller ikkje liv. Legen trudde det var en SA, fordi embryoet bare var 5 mm, tilsvarende uke5. Men hun visste jo når hun testet pos og hvor langt hun var på vei. Så hun skulle komme tilbake etter to uker( legen var veldig negativ).
Etter to uker hadde det vokst seg stort og fint og hjertet slo som bare det. Denne legen sa at i denne perioden kan embryoet/fosteret vokse veldig i rykk og napp, og var mye hyggligere.. Med henne er alt vel no... Så kanskje det er håp likevel.
Men blør fortsatt da. Det er jo ikke noe godt tegn.. men noen blør kanskje lett???
2 timer til no so er det gjort..
krysse fingeren for dere! 
