Hadde en grusom natt da småen var super-aktiv, hoppet på blæra mi og turnet som en tulling. Da vekkerklokka ringte var jeg utslitt. Jaja, opp og på jobb. Var bekymra hele morgenen fordi småen ikke beveget på seg, men da han begynte igjen var ikke det noe bedre. Kjennes ut som om han ligger på tvers rett under ribbeina mine og trykker utover alt han kan i alle retninger. Kan ikke bøye meg, kan ikke sitte vanlig, må halvveis ligge bakoverlent for å ikke gnure magen. Bulken er i veien uansett hva jeg prøver på.
Vel hjemme igjen skulle jeg prøve å være effektiv, men neida. Magen er om mulig enda mer i veien. Det bukler seg som om jeg skulle hatt en alien inni der, og ingen stillinger er gode. Skulle kikke litt på nett etter julegaver, men må gi opp den stasjonære pc'en fordi der kan jeg ikke sitte med beina høyt, og laptopen er det søren ikke plass til på fanget mitt. Det er nå jeg innser at et nettbrett kanskje hadde vært greit å ha. Nå må jeg snart lage middag, men her og står problemene i kø. Magen krasjer i kjøkkenbenken, grønnsakene ligger nederst i kjøleskapet og jeg vet godt at uansett hvor sulten jeg er, er det bare plass til en brøkdel av det jeg vil spise i magesekken fordi småen ligger så høyt.
Jeg har gitt opp på alle prosjekt for dagen, og håper at småen snart finner en liggestilling som ikke hindrer meg så til de grader i hverdagen. Hodet opp eller ned, men ikke på tvers, værsåsnill!
Det er rart hvordan man kan være så forelsket i, bekymret for og irritert på noen samtidig
Og hormonene hjelper ikke de heller 
Godt det er maks 9 uker igjen til han er ute...
Vel hjemme igjen skulle jeg prøve å være effektiv, men neida. Magen er om mulig enda mer i veien. Det bukler seg som om jeg skulle hatt en alien inni der, og ingen stillinger er gode. Skulle kikke litt på nett etter julegaver, men må gi opp den stasjonære pc'en fordi der kan jeg ikke sitte med beina høyt, og laptopen er det søren ikke plass til på fanget mitt. Det er nå jeg innser at et nettbrett kanskje hadde vært greit å ha. Nå må jeg snart lage middag, men her og står problemene i kø. Magen krasjer i kjøkkenbenken, grønnsakene ligger nederst i kjøleskapet og jeg vet godt at uansett hvor sulten jeg er, er det bare plass til en brøkdel av det jeg vil spise i magesekken fordi småen ligger så høyt.
Jeg har gitt opp på alle prosjekt for dagen, og håper at småen snart finner en liggestilling som ikke hindrer meg så til de grader i hverdagen. Hodet opp eller ned, men ikke på tvers, værsåsnill!
Det er rart hvordan man kan være så forelsket i, bekymret for og irritert på noen samtidig
Og hormonene hjelper ikke de heller Godt det er maks 9 uker igjen til han er ute...
Men husk også at det er ikke nederlag å ikke ha en effektiv dag! 
