Icsi, erfaringer

[Opto]

Noen erfaringer?
Hvordan klarer dere å holde oppe motet? Hvordan klarer dere å ikke hate alle andre som ikke sliter? (håper ikke denne misforståes) Og det å se venner og bekjente som får det til?

Er dette noe dere har delt med noen, og har det gjort det lettere å takle det da?

Hvor lang har prosessen vært for dere, hvor lang tid tok det for å komme igang og hvor mange forsøk skulle til?

Håper noen har noen oppmuntrende ord og komme med

 

[RedBushTea]

Forstår veldig godt hva dumener. Vi er prøvere i snart 4 år. Det er vanskelig å holde mote opp og enda vanskeligere å ikke hate de som ikke sliter. Jeg har personlig fortalt en venn, men hun ble gravid og nå gjøre jeg alt for å unngå henne jeg hadde veldig lyst å finne et par venner som var i samme situasjon, men det er ikke så enkelt, jeg personlig kommer ikke til å fortelle noen andre. det eneste måte som jeg har klarte å finnes strykken er å skrive dagbok her. Det er flere søte og snille damer her som følger med og alltid kommer med gode og trøstende ord. jeg har alltid klarte å få en god boost. Det er på en måte beroligende å se at det er ikke bare meg som sliter og når en her blir gravid, ser jeg at det finnes håp.
Håper virkelig at dere lykkes!!

 

[Svirrevipp]

Hei!
Vi er i gang med vårt første icsi-forsøk. Derfor ikke mange erfaringer, men det er flere av mine venninner som har flere barn (jeg var prøver før min venninnes første barn ble lagd, og han er nå over 4 år ), og jeg er i en venninnegjeng hvor 3 andre er gravide nå, og jeg vet godt hva du snakker om…
Jeg sluttet på prevensjon i 2007.
Jeg har faktisk vært åpen om det. Ettersom jeg alltid har vært veldig glad i barn, og jeg og min samboer har vært sammen i mange mange år, så føles det bedre ut å være åpen om det, enn å juge om dårlige grunner til at vi ikke får barn enda…
Vi skulle igang med et forsøk i fjor, og da valgte vi å fortelle alle rundt oss om dette (foreldre på begge sider, søsken på begge sider, og noen venner). Dette forsøket ble avsluttet av personlige grunner, og jeg synes ikke det var noe morro å få spørsmål om dette i ettertid… Derfor har vi valgt å kun fortelle noen få at vi driver på nå. Alle vet vel at det er veien vi må gå, men ikke at vi går den akkurat nå- for å si det så

 

[Starbucks]

Vi har vært prøvere i 6 år og vært i ivf karusellen i 1 år nå. Det er utrooooolig vanskelig å se alle venner og bekjente blir gravide i hytt og pine. Mange av de som tilogmed har blitt gravide ved uhell. Det er vondt. Ubeskrivelig vondt. Men man må slutte å sammenligne seg med disse menneskene. Man må se på seg selv og holde øynene på premien. Noen vil alltid få de beste jobbene. Et bedre ekteskap. Et finere hus. Du har sikkert noe som andre misunner deg for. Det er bare at vi er så utrolig fokusert på dette med baby og det er tross alt dyrt og vanskelig å få til. Derfor er også smerten verre når folk trykker gleden opp i ansiktet ditt. Folk glemmer at andre sliter. Eller de vet ikke at mange faktisk sliter med å få barn. De er "naive". Jeg er veldig åpen med venner og kollegaer med alt dette. Det hjelper for å slippe ubehagelige spm, og i tillegg har jeg en heiagjeng som ønsker å se at vi lykkes Vi har gått privat og kom igang veldig raskt. Har ikke vært heldige enda. Har hatt 2 innsett uten hell og ett uttak uten egg. Så vi skal igang med 4. forsøk neste gang.Men de fleste lykkes på 3. eller 4. forsøk Har hatt ICSI på begge innsett.

 

[Hermine]

Det er veldig vanskelig å takle alle disse følelsene! Man må bare gjennom dem alle, for vår del gang etter gang.. Sinne, frustrasjon, misunnelse, glede, sorg... Sånn er det bare. Vi er åpne, på godt og vondt. Det er best for oss, det letter noe veldig på trykket - og jeg kommer meg raskere opp av kjelleren på den måten. Får masse støtte fra folk, selv om mange ofte sier mye dumt også;-) det må jeg bare takle, eller si ifra til dem - dele erfaringer og følelser. Spre kunnskap! Jeg skriver om alle disse følelsene, og tanker rundt ivf og veien videre på bloggen min. Klem


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app

 

[Mammadrøm]

Hei! Det er kjempetøft å gå gjennom assistert befruktning og man er i en sårbar fase med mye tanker og usikkerhet. Når andre rundt en blir gravide er det som et slag i magen hver gang- liksom som å stø salt i det allerede så åpne såret... Når man lykkes derimot kommer all sorgen, fortvilelsen og redselen for ikke å bli mamma i skyggen av gleden Man glemmer nok aldri, og man vil for alltid være evig takknemlig og ha dyp respekt og medfølelse for de som enda ikke har oppnådd drømmen. Vi lykkes på 3 og 4 innsett, så det er absolutt gode muligheter for at drømmen skal gå i oppfyllelse

 

[Zophia]

Det er klart det er tungt. Man må forberede seg på noen runder. Jeg havnet i min egen lille boble. Hadde 3 ferskforsøk på 6 mnd, og ble gravid på det siste.
Motet holdt jeg oppe ved å lese alle lykke-historiene og av en sambo som daglig fortalte meg at jeg kom til å bli mamma jeg og!
Masse lykke til

 

[Opto]

Takk for svar, er godt å høre fra andre med erfaringer, selv om at jeg ikke ønsker det på noen.
Etter to år som prøvere tok mannen endelig til seg motet for sæd analyse, dette etter å ha vært med under all utredningen jeg har vært i mellom. Er ikke mange ukene siden vi fikk svaret om at icsi er veien vi må gå. Hadde ikke trodd det skulle være så tøft å få det bekreftet. Vi er heldigvis ung, men har dessverre derfor måtte gå privat for å få svar.

Nå som vi skal gifte oss kommer alle spørsmålene om når vi skal få barn, og er tøft å skulle svare på, tuller det som oftest bort, men er ikke lett. Skulle ønske jeg hadde noen som har mer forståelse for prosessen å snakke med, for de få som vet noe tror det er enkelt og få til og skjønner ikke hvor mye det virkelig tar på psykisk.
Det ble litt langt, og vet helt ærlig ikke helt hvor jeg vil med det, men igjen takk for svar.

 

[Starbucks]

...

Nå som vi skal gifte oss kommer alle spørsmålene om når vi skal få barn, og er tøft å skulle svare på, tuller det som oftest bort, men er ikke lett.
...

Kjenner meg igjen der. Har vært gift i 4 år og det har jammen ikke vært mangel på spm og flåsete kommentarer. Som regel blir det bare føyset vekk med de vanlige svarene som "Nei, ikke enda." "Det haster ikke for oss." "Vi har lyst til å se litt mer av verden først". Idioter som ikke skjønner når de skal slutte å mase. Nå har jeg begynt å si sannheten. Ingenting er som å se de ansiktene når de får vite. Ser ut som de har svelga tunga!! Kanskje de er litt mer varsomme med å plage andre etter det

 

[Ulva]

Er neimen ikke enkelt når alle spørsmål og rare kommentarer kommer i hytt og pine! Kan være utrolig sårende for folks uvitenhet og lite gjennomtenkte kommentarer. Og ja det er tungt når folk i nærmiljøet plopper ut unger hele tiden, mens vi selv må igjennom dette. Vi har vært prøvere siden 2011 og nylig vært igjennom vårt første ICSI forsøk. Det er dyrt, krevende, og en vanskelig prosess å komme seg igjennom, derfor har vi valgt å være åpene om hva vi holder på med, til familie, venner og dem på jobb. Det har hjulpet veldig mye for vår del, og stort sett alle kommentarer er borte, når er det heller en hel gjeng som står å heier på oss. Det er utrolig deilig! Men tanken på at hva hvis vi ikke lykkes med dette og ikke får flere barn.,. jo den er hard å svelge. Vi vil jo så veldig gjerne få en lillesøster eller lillebror til datteren vår.