Hos oss er det mannlig faktor som spiller inn - han har få svømmere, og de som er der orker ikke svømme særlig langt eller fort. Det, pluss alder etterhvert, gjør at vi har veldig dårlige sjanser for å få til å bli gravide på egenhånd. Vi har likevel diskutert om vi skal prøve naturlig et par sykluser mens vi tenker på om vi skal gå videre med fryseforsøk. Litt sånn "om det skjer da, så er det meningen"-tankegang. Samtidig har vi snakket om å forsøke å glemme alt som handler om å bli gravide, og å prøve å ta sex-livet tilbake. Har jo hørt utallige eksempel på at det å roe ned demper stresset og hjelper. Men, jeg er svært skeptisk til om hjernen min kommer til å klare det. Har fulgt med på sykluser og eggløsning årevis nå, så er redd for at det blir vanskelig å legge det fra seg... Kjenner jo kroppen såpass godt nå at jeg merker når jeg har eggløsning, og blir fort en trang til å 'måtte' legge inn aksjer da, bare sånn i tilfelle..
Det er fryktelig vondt at sex-livet blir så ødelagt når man strever med infertilitet. "Nå er det like før eggløsning, nå må vi få tid til å ligge sammen ila dagen". Skikkelig plikt-sex. I tillegg så tar det mentale aspektet drepen på lyst-følelsen, så det er lite glede i plikten... Har prøvd noen ganger å ta det tilbake, men barnløshet og planleggingen ligger jo alltid der i bakhodet og lurer.. og ødelegger.
