I tenkeboksen...

CD 6
Forrige gang vi var i forsøk drev jeg på med stimulering nå. Passet på å sette gonal f og fyremadel til riktig tid hver kveld. Denne gangen bare venter jeg.

Venting... Der er sykt mye venting i denne prosessen.
Vente på å bli henvist
Vente på å få utredning
Vente på å få plan
Vente på å få oppstart
Vente på uttak
Vente på innsett
Vente på testdato
Og om testen er negativ så må man gå noen runder til. Verdensmesterskapet i venting anyone..?

Og så er det så lite man kan gjøre selv. Mesteparten av ventingen er jo å vente på noen andre. Vente på systemet og kapasitet på sykehuset. Vente på legene og sykepleierene. Vente på syklusen og TR. Jeg skulle ønske det var mer jeg kunne gjøre selv!

Jeg går en del tur for å takle ventingen. Hører på podcast, lydbøker, og musikk. Forsøker å løpe oppover bakkene, så jeg skal bli litt sliten. Når kroppen er opptatt med å gispe etter luft, får tankekjøret mindre plass.

Og midt oppi all ventingen kjenner jeg på frustrasjon og misunnelse. Andre kan bestemme seg for å bli gravide, sjekke eggløsning, ha sex, og voilà - baby. En venninne fortalte meg for en stund siden at de tenkte på å få barn, og to måneder senere var hun gravid. Det er så urettferdig! Jeg tror jeg virkelig unner dem det, og forsøker å være glad på dems vegne, men det er så urettferdig at det ikke kan være sånn for oss også. Vi må kjempe sånn for å få en større familie. Etter å ha forsøkt å bli gravide i mange år sitter jeg igjen med å ha opplevd positiv test 1 gang, og det barnet måtte jeg begrave. En annen bekjent av meg har i mellomtiden vært gravid 2 ganger og syns det er deilig når barna er hos barnefar nå, så hun får fri...

Jeg er redd jeg begynner å bli bitter..

Nei - må forsøke å dra meg ut av sånne negative tankespiraler. Det er blå himmel og sol ute - får vel knyte på meg joggeskoene og løpe litt oppover bakkene
 
CD 10
Da har jeg begynt å teste etter eggløsning, og skal til gynekolog i morgen for måling og sjekking. Regner med det går kjapt og greit, skal vel bare sjekke tykkelsen på endometriet og om det er follikler i utvikling? Antall follikler betyr jo ikke så mye nå i fryseforsøk.

1000042188.jpg


Har sjekket både med babyplan og clearblue digital de siste dagene, og virker som om de stemmer godt overens (har tatt bilde av clearblue etter jeg har tatt pinnen ut av holderen). Interessant at jeg fikk blinkende smilefjes på clearblue sin idag, når det er så liten forskjell som 0.05 mellom i går og idag. Trodde også den måtte bli litt sterkere før smilefjeset blinker, men tydeligvis ikke. Men men.. Basert på dette og tidligere erfaring, så kommer eggløsning ila helgen eller mandag. Håper egentlig litt på mandag, da det passer bedre med planene våre neste uke. Men akkurat dette kan jeg vel ikke styre ‍♀️.

Sprøtt å tenke på at jeg skal bli ruger igjen om en ukes tid!
 
Syns forresten det er ekstremt irriterende at emojien blir endret. Det man skriver inn er noe helt annet som publiseres her på babyverdenen...
 
CD 12
Det bikker nok over til CD 13 før jeg har fått skrevet ferdig dette innlegget, men det får bare være.
Var på ultralyd i går, og alt så bra ut. 9 mm tykt endometrie, og en ledende follikkel på over 20 mm. Alt var altså i rute. Testet positiv på eggløsningstest i går kveld og i morges, og har gitt beskjed til klinikken. Hadde et innslag av panikk da jeg plutselig begynte å lure på om man kan få falsk positiv eggløsningstest, og at forsøket skulle bli ødelagt på den måten. Hodet skal liksom ha tenkt igjennom absolutt alt som kan gå galt :banghead:
Planen videre nå er at jeg starter med cyclogest søndag, og innsett blir på onsdag.

Har hørt litt podcast og undersøkt med dr google, og forsøkt å lage meg en plan for at rugetiden ikke skal bli for vanskelig. Leve som vanlig, men gjerne være litt ekstra snill med seg selv virker som er gjengangere. Husker ikke helt hva jeg gjorde sist.. :bored: Men da testet jeg positiv 9 dpo, så ble bare 4 dager rugetid den gang. Tror kanskje ikke jeg gjorde så mye.

Forrige gang var det også noen rundt oss som visste om at vi skulle ha forsøk. Denne gangen er det ingen som vet. Jeg syns det kan være vanskelig å vite hva som blir rett. På en måte vil jeg gjerne snakke om det og dele bekymringene og håpet. På den andre siden føles det veldig privat, og på en måte så skammer jeg meg over at jeg må ha hjelp for å klare å bli gravid, og for å bære fram et barn. Det skal jo være det mest naturlige av alt her i verden, og det får jeg ikke til. Da kjennes det på et vis tryggere at ingen vet.

Men herremin. Tenk at jeg kan være gravid om en uke ?!?
 


Skriv svaret ditt ...
Back
Topp