Og så hadde jeg plutselig TO av sambo, altså, samme fyr men to stk.. Det ble litt ekkelt når jeg måtte velge hvem av dem jeg skulle sove sammen med Og så var det noen som tok MIN bil ned på stranda (og nedenfor hytta mi er det egentlig steinfjære.. ) og kjørte seg fast i vannkanten.. Men når jeg skulle ut og kjefte så var det ikke min bil likevel, så de så litt dumt på meg.. Var mye sånt tull hvor jeg hadde LYST til å kjefte på noen men ikke fikk det.. For noen netter siden var jeg på sjøen med pappa for å dra breiflabbgarn, men det hadde vært dårlig vær så garnet lå bare langs land, og det vi fikk var tre svære skilpadder...
I natt drømte jeg at jeg skulle hjem til helgeland, og der hadde noen begynt å rive hytta mi! Jeg var temmelig sint, men siden vi skulle ha slektstreff der så kunne jeg jo ikke gå rundt og være sur hele tiden, så da måtte bare taket være halvveis åpent..
sjønner ikke at det er mulig å drømme så mye rart
Hahaha. Fantastisk
Har hatt en lang pause fra syke drømmer, så trodde egentlig at jeg var ferdig 
Hehe, jeg har ikke drømt noe særlig i natt.. Eller, husker det i allefall ikke!
Men jeg har hatt mange syke drømmer i løpet av denne tiden..
Sykeste jeg husker godt er vel denne:
Det var en gjeng med mennesker som bodde i en bygd, der bodde jeg også, alene.
Det var noen som begynte å bli litt syke, hadde vel blitt smittet av et virus eller noe.
Jeg og de som bodde der gikk langs vegen på tur, så plutselig begynte han ene som hadde blitt syk, en liten, sped mann/gutt å mutere.
Han ble større og større, og til slutt nesten som "Hulken", bare hudfarget, men kjempesvær. Han ble sinna også. Alle ble redde for ham, og før jeg visste ordet av det hadde de satt seg ned og begynte å tilbe ham for at han ikke skulle drepe dem.
Tiden gikk da, og han ble kalt "Keiseren" eller noe. Han var kjempeslem, og ble en diktator i bygda.
Han drepte folk for moroskyld, blant annet en mann som var nede ved togstasjonen. Da kom "Keiseren" bort, dyttet mannen ned så han lå på bakken og stakk en spade eller noe i ansiktet hans så hele hodet sprakk og blodet sprutet, æsj. Han døde da.
Og så startet jeg en sånn slags motstandsbevegelse, vi gjemte oss oppi skauen. Vi skulle ta knekken på "Keiseren".
En dag kom "Keiseren" med følge (hadde sin høyre hånd og en håndfull andre med seg), og vi gjemte oss. Så skulle vi drepe ham på en eller annen måte, han kom mot oss i skauen. Vi gjemte oss under noen sofaer som stod i skauen.
Men så plutselig døde han, fordi han fortsatt hadde viruset og hadde blitt dødssyk. Så husker jeg ikke mer
Hahaha... Fantastisk.. Høres jo virkelig ut som en film detteHehe, jeg har ikke drømt noe særlig i natt.. Eller, husker det i allefall ikke!
Men jeg har hatt mange syke drømmer i løpet av denne tiden..
Sykeste jeg husker godt er vel denne:
Det var en gjeng med mennesker som bodde i en bygd, der bodde jeg også, alene.
Det var noen som begynte å bli litt syke, hadde vel blitt smittet av et virus eller noe.
Jeg og de som bodde der gikk langs vegen på tur, så plutselig begynte han ene som hadde blitt syk, en liten, sped mann/gutt å mutere.
Han ble større og større, og til slutt nesten som "Hulken", bare hudfarget, men kjempesvær. Han ble sinna også. Alle ble redde for ham, og før jeg visste ordet av det hadde de satt seg ned og begynte å tilbe ham for at han ikke skulle drepe dem.
Tiden gikk da, og han ble kalt "Keiseren" eller noe. Han var kjempeslem, og ble en diktator i bygda.
Han drepte folk for moroskyld, blant annet en mann som var nede ved togstasjonen. Da kom "Keiseren" bort, dyttet mannen ned så han lå på bakken og stakk en spade eller noe i ansiktet hans så hele hodet sprakk og blodet sprutet, æsj. Han døde da.
Og så startet jeg en sånn slags motstandsbevegelse, vi gjemte oss oppi skauen. Vi skulle ta knekken på "Keiseren".
En dag kom "Keiseren" med følge (hadde sin høyre hånd og en håndfull andre med seg), og vi gjemte oss. Så skulle vi drepe ham på en eller annen måte, han kom mot oss i skauen. Vi gjemte oss under noen sofaer som stod i skauen.
Men så plutselig døde han, fordi han fortsatt hadde viruset og hadde blitt dødssyk. Så husker jeg ikke mer
