I dag....

[Barbro74]

Har jeg gjort i stand senga til lille Sara [:D][:D] Vært å kjøpt ny madrass, sengetøy, en liten rosa kaninbamse og helsetepper.

Moro å holde på sånn litt, men mens jeg stod der å så på det ferdige resultatet så kom den lille "bølgen" av tristhet skyllende over meg..... Skulle nå ønske at jeg hadde bf her sammen med meg som delte denne opplevelsen med meg.....

Men men..... Sånn er det ikke og det visste jeg jo at ikke kom til å skje heller.... Men er jo lov å ønske da.....

Godt jeg har dere jenter og min ufattelige gode venninne som også skal være med på fødselen.

 

[Barbro74]

Ja, håper jo ikke jeg blir alene resten av livet uten en mann ved min side en eller annen gang, men.....

Jeg er jo overhodet ikke alene heller, har jo 4 flotte barn som henger rundt meg hele tiden, men det er jo litt anerledes å dele opplevelser med en voksen innimellom også...

Kjempeflott at noen møter drømmemannen, min er nok der ute ett eller annet sted [;)]

 

[Barbro74]

Ja venter min nr 5 [:)]

Skikkelig liv hjemme hos dere å da tenker jeg[:D][:D][:D] Moro med mange barn da, men er vel noen ganger en lurer på hva i alle dager en driver med [:D][:D][:D][:D]  Og så gjør de bare en bitteliten ting som det å komme å gi meg en klem eller stryke meg på armen og så har man smeltet totalt!

Jeg traff en for tre år siden, vi flyttet sammen og hadde bestemt dato for bryllup osv osv, han hadde to jenter så vi hadde jo 6 barn mellom oss, men vi jobbet veldig bra sammen og alt så kjempefint ut.... Helt til han snudde totalt i løpet av en uke og alt ble kaos. Var en årsak fra laaaangt tilbake som gjorde at han fikk hetta ovenfor seg selv og det hadde egentlig ikke noe med oss å gjøre, men det endte jo med at det ble slutt etterhvert og to uker etter at det ble slutt så sendte han meg en mld på msn hvor han ville opplyse meg om at han hadde møtt ei ny jente....
Han hadde lyst på ett barn til mens vi var sammen men vi bestemte oss for å vente ett par år å se.... Tre mnd etter at han ble sammen med ho nye så hadde ho solgt leiligheten sin, var blitt gravid og i des ett år etter at de ble sammen så fikk de en liten gutt. Han blir ett år nå i des. Og så giftet de seg 18 april i år.....

Selv om alt dette har skjedd så sitter jeg fremdeles med følelsen av at det er HAN som er ment for meg, men at skjebnen grep inn på feil tidspunkt. Jeg var veldig glad i bf til dette barnet, men ikke på samme måte som jeg var i min eks. Kan ikke sette ord på det han fikk frem, men jeg har aldri, hverken før eller siden, kjent den samme følelsen.....
Så får jo bare tiden vise......