Jeg hadde en tråd ute for et par dager siden hvor jeg spurte om depresjoner, og før jul hadde jeg også en tømme-seg-tråd hvor jeg fortalte ganske mye om hvordan jeg sleit.
I dag har jeg endelig fått vært hos lege.
Pratet med en veldig trivelig og sympatisk lege (fastlegen min som jeg aldri har møtt før, har bare vært hos vikarerer), og var der inne i 45 minutter og bare pratet og pratet, om alt fra at jeg ble mobbet på mellomtrinnet til at vi har vært arbeidsledige og har stram økonomi, til min selvdiagnoserte fødselsdepresjon og hvordan jeg sliter nå, med alt fra kosthold til soving og alt jeg føler og gjør.
Han tok meg veldig alvorlig, og målte blodtrykk og div, tok en generell nevrologisk (skrives det sånn?) undersøkelse, og bestilte blodprøver av alle mulige slag for å sjekke stoffskifte, jernlager, og alt mulig annet. Han tok også for seg et slags spørreskjema som skal "måle" hvor depremert jeg er. Jeg fikk rundt 17 poeng på den, så det var en viss grad av depresjon. Han henviste meg til vup eller hva det heter, men han advarte om at de kanskje ikke så saken min som kritisk nok til at de kan ta meg inn, pga. hva de har kapasitet til. Men vi avtalte en oppfølgingstime i slutten av februar, så han får følge med hvordan det går, og vi kan prate om prøveresultatene, og dersom jeg ikke kommer inn hos vup så legger vi en ny plan.
Jeg ringte mamma etterpå, og fortalte henne hvordan jeg har det og at jeg hadde vært hos legen.
Jeg har ikke fortalt henne noe om dette, så hun tok det veldig tungt og vi gråt begge i telefonen,
Hun har veldig dårlig råd akkurat som oss, men hun sa at hun ville gjerne komme på besøk (hun bor i Oslo), så vi avtalte at vi skal se om hun kan komme opp en stund når praksisperioden min er over, for å være der for meg.
Ville bare fortelle at jeg HAR søkt hjelp, og jeg tror ting kan bli bedre, håper på å finne ut noe via blodprøver eller vup. [:)]
Takk for all støtte jenter, fikk masse hyggelige PM-er med tilbud om å prate osv.
Kan godt hende jeg tar opp noen på det etterhvert. [:)]
I dag har jeg endelig fått vært hos lege.
Pratet med en veldig trivelig og sympatisk lege (fastlegen min som jeg aldri har møtt før, har bare vært hos vikarerer), og var der inne i 45 minutter og bare pratet og pratet, om alt fra at jeg ble mobbet på mellomtrinnet til at vi har vært arbeidsledige og har stram økonomi, til min selvdiagnoserte fødselsdepresjon og hvordan jeg sliter nå, med alt fra kosthold til soving og alt jeg føler og gjør.
Han tok meg veldig alvorlig, og målte blodtrykk og div, tok en generell nevrologisk (skrives det sånn?) undersøkelse, og bestilte blodprøver av alle mulige slag for å sjekke stoffskifte, jernlager, og alt mulig annet. Han tok også for seg et slags spørreskjema som skal "måle" hvor depremert jeg er. Jeg fikk rundt 17 poeng på den, så det var en viss grad av depresjon. Han henviste meg til vup eller hva det heter, men han advarte om at de kanskje ikke så saken min som kritisk nok til at de kan ta meg inn, pga. hva de har kapasitet til. Men vi avtalte en oppfølgingstime i slutten av februar, så han får følge med hvordan det går, og vi kan prate om prøveresultatene, og dersom jeg ikke kommer inn hos vup så legger vi en ny plan.
Jeg ringte mamma etterpå, og fortalte henne hvordan jeg har det og at jeg hadde vært hos legen.
Jeg har ikke fortalt henne noe om dette, så hun tok det veldig tungt og vi gråt begge i telefonen,
Hun har veldig dårlig råd akkurat som oss, men hun sa at hun ville gjerne komme på besøk (hun bor i Oslo), så vi avtalte at vi skal se om hun kan komme opp en stund når praksisperioden min er over, for å være der for meg.
Ville bare fortelle at jeg HAR søkt hjelp, og jeg tror ting kan bli bedre, håper på å finne ut noe via blodprøver eller vup. [:)]
Takk for all støtte jenter, fikk masse hyggelige PM-er med tilbud om å prate osv.
Kan godt hende jeg tar opp noen på det etterhvert. [:)]
![[stine1988]](/data/avatars/m/12/12106.jpg?1298548165){kind=avatar}
