Ja, da skal vi få ned en skikkelig samværsavtale endelig![:)]
Skal bli deilig å endelig ha noe å forholde seg til![:)]
Kjenner jeg er litt spent - jeg vet jo hva jeg vil og hva som er best for ungene. Men kjenner jeg er så utrolig skuffet, forbanna og bitter over oppførsla hans den siste tida, at det er vanskelig å tenke rasjonelt og til ungenes beste noen ganger..[&o] Noen ganger så vil jeg bare være vanskelig og gå imot alt han vil, er jo ikke akkurat gøy for meg å legge til rette for alle 4 (inkl han) når jeg vet han går og juger fremdeles om emg til familien sin og vennene sine, og siden juger til meg om at han ikke gjør det når jeg konfronterer han med det[8|] Er så utrolig frustrerende å forholde seg til den juginga[:(]
Menmen, jeg får bare prøve så godt jeg kan å heve meg over det, uansett hvor vanskleig det er..
Wish me luck![:)]
********************** OPPDATERT *******************************************
Han møtte ikke opp [8|]
Jeg fikk sms en halv time før timen, hvor det stod han var på sykehuset på hjemstedet sitt (5 timer unna), hadde ikke tid å prate der og da, men skulle ringe senere. Han hadde ikke gitt beskjed til familiekontoret.
Jeg og mekler satte allikevel opp et utkast til samværsavtale, og så håper jeg han godtar det, og skriver under.
Etter timen satte jeg meg i bilen for å henta barna, som da gledet seg til å bli hentet av pappan sin for å være hos han i helga. Så det var ei ganske trist jente som måtte bli hentet av mamman sin istedet[:(]
Ringte til bf's mormor, og lurte på om hun visste om det var alvorlig med bf siden han var på sykehuset.. Hun visste ingenting om noe sykehuset, og etter noen telefoner rundt om til resten av familien hans, så fant hun ut at han faktisk var på sykehuset grunnet brystsmerter.
Jeg syns uansett det lukter mugne muffins, siden bf måtte ha reist hjemmefra i 7-8tida i dag morges for å være på meklingstimen kl 14.00, så da er det jo litt merkelig at han ikke ga beskjed før en halvtime før timen...?[8|] Meeeen, skal nå prøv eå la vær at det kverner rundt for mye før jeg har snakket med han - men er jo litt vanskelig også da, når han ikke svarer eller prøver å ringe oppigjen/sender sms for å forklare situasjonen...
Lei av å forholde meg til dette tullet... Nesten hver gang er det noe, alltid en unnskyldning og ditt og datt - aldri snakk om å legge seg flat, ta skyld og ansvar og klare å forbedre seg...[:(] er vel bare å innse at dette er noe vi må slite med i 16 år til...[:(]
Skal bli deilig å endelig ha noe å forholde seg til![:)]
Kjenner jeg er litt spent - jeg vet jo hva jeg vil og hva som er best for ungene. Men kjenner jeg er så utrolig skuffet, forbanna og bitter over oppførsla hans den siste tida, at det er vanskelig å tenke rasjonelt og til ungenes beste noen ganger..[&o] Noen ganger så vil jeg bare være vanskelig og gå imot alt han vil, er jo ikke akkurat gøy for meg å legge til rette for alle 4 (inkl han) når jeg vet han går og juger fremdeles om emg til familien sin og vennene sine, og siden juger til meg om at han ikke gjør det når jeg konfronterer han med det[8|] Er så utrolig frustrerende å forholde seg til den juginga[:(]
Menmen, jeg får bare prøve så godt jeg kan å heve meg over det, uansett hvor vanskleig det er..
Wish me luck![:)]
********************** OPPDATERT *******************************************
Han møtte ikke opp [8|]
Jeg fikk sms en halv time før timen, hvor det stod han var på sykehuset på hjemstedet sitt (5 timer unna), hadde ikke tid å prate der og da, men skulle ringe senere. Han hadde ikke gitt beskjed til familiekontoret.
Jeg og mekler satte allikevel opp et utkast til samværsavtale, og så håper jeg han godtar det, og skriver under.
Etter timen satte jeg meg i bilen for å henta barna, som da gledet seg til å bli hentet av pappan sin for å være hos han i helga. Så det var ei ganske trist jente som måtte bli hentet av mamman sin istedet[:(]
Ringte til bf's mormor, og lurte på om hun visste om det var alvorlig med bf siden han var på sykehuset.. Hun visste ingenting om noe sykehuset, og etter noen telefoner rundt om til resten av familien hans, så fant hun ut at han faktisk var på sykehuset grunnet brystsmerter.
Jeg syns uansett det lukter mugne muffins, siden bf måtte ha reist hjemmefra i 7-8tida i dag morges for å være på meklingstimen kl 14.00, så da er det jo litt merkelig at han ikke ga beskjed før en halvtime før timen...?[8|] Meeeen, skal nå prøv eå la vær at det kverner rundt for mye før jeg har snakket med han - men er jo litt vanskelig også da, når han ikke svarer eller prøver å ringe oppigjen/sender sms for å forklare situasjonen...
Lei av å forholde meg til dette tullet... Nesten hver gang er det noe, alltid en unnskyldning og ditt og datt - aldri snakk om å legge seg flat, ta skyld og ansvar og klare å forbedre seg...[:(] er vel bare å innse at dette er noe vi må slite med i 16 år til...[:(]
