Hysterisk ved legging

[Epleeblomst]

Hei. Jeg har et barn på 14mnd som alltid har blitt ammet/bysset i søvn. Jeg har i det siste prøvd å gå over til å lære han å finne søvnen selv for å avlaste min slitne rygg litt, men har enda ikke hatt noen suksess.

Vi har den siste uken prøvd ved at vi har kveldstell som vanlig, koser litt i armene for så at jeg sitter på gulvet ved siden av sengen hans med white noise og synger til han finner roen. Det så en stund ut som det var framgang, men nå er leggingen blitt et mareritt for oss begge. Han er urolig, går rundt i sengen og gråter til han blir plukket opp. Det hender han legger seg ned og gråten/klagingen stilner litt, men han finner ikke helt roen og ender med å reise seg opp igjen. Når han først har sovnet, enten om han ammes/bysses eller finner roen selv, så sover han til neste morgen, så han har ikke problemer med å sovne igjen når han våkner på natten, bare når han først skal legge seg om kvelden... han står opp 7/8 og kviler ca 11-13 for så å legge seg igjen 19.

Hva gjør vi feil? Har dere hatt suksess ved hjelp av andre metoder? Må vi bare holde ut til det virker? Burde vi prøve en annen leggetid?

Det er allerede mye mer gråt enn jeg er komfortabel med, så nå er vi desperate etter andre ideer...

 

[Stolt mamma]

Dette med søvn er et lite minefelt når det kommer til å komme med råd, men gir det ett forsøk. Det er mange veier til å finne søvnen selv, men min erfaring er at enten må man bare fortsette å bysse/amme i søvn eller ta den «kampen» det er med å lære de å finne søvnen selv. Du skriver at han er urolig, går rundt i sengen til han blir plukket opp. Betyr det at dere «gir etter» og plukker han opp om han protesterer? I såfall vil han lære det og ikke endre atferd før han erfarer over tid at han ikke blir plukket opp, men trøstet i sengen. Det betyr at det blir gråt, mye gråt i starten. Så lenge du/dere er der er dette «bare» protest gråt (helt naturlig at et barn protesterer når vi foreldre fjerner noe barnet liker) og ikke en utrygg gråt. Så hvis dere plukker han opp igjen slik jeg ser det der «feilen» ligger (vet ikke «feil» er rett ord å bruke, men håper du skjønner).
Hvis dere ikke orker mer gråt, ville jeg bare fortsatt med å amme/bysse og prøve igjen om 1-2 mned og se om det går bedre da.

Dette med søvn er som sagt kilde til diskusjoner her inne og det kan godt være et noen er uenige med meg, men dette er ihvertfall mine erfaringer og tanker

 

[Veivalsa]

Det kan være at barnet ditt trenger mer gradvis overgang
Siden hen var vært vandt til amming eller byssing blir overgangen til plutselig å sovne i egen seng veldig brå. Hva med at du har han i armene dine men kun sitter, ikke går rundt og bysser. Når der er blitt en ny vane så kan du forsøke å la han ligge i senga si.
Eldste barnet mitt brukte jeg 2 måneder på at han skulle vende seg til å sovne i sprinkelseng, og da endte det oftest med at han kun turnet rundt i starten og heller sovnet hos meg. Jeg tok han opp ved masse gråt og prøvde igjen en gang. Ble han bare hysterisk da, lot jeg han sovne hos meg i stedet for å prøve mer den kvelden.
Brukte mye tid på legging med han, men fra 12 mnd sovna han i sprinkelsenga og sovna igjen der ved oppvåkninger. Men vi brukte ofte laaang tid på legging helt til han slutta å sove på dagtid.

Har ei på 16 mnd nå og hun sovner i armkroken vår hver kveld. Men vi bysser ikke, sitter eller ligger ved siden av henne. I perioder har hun skreket en del ved legging, men jeg sitter da rolig med henne og venter på at hun blir ferdig. Hun har til nå nylig samsovet med oss, men plutselig går det helt fint at hun ligger i sprinkelsenga i stedet ikke når hun sovner, da er hun fortsatt inntil oss men hun godtar å sovne videre der ved oppvåkninger første del av natta. Så jeg har litt tro på at man heller enn å skulle ta noen kamp og vise barnet hva som er riktig og ikke gi etter for barnets språk (gråt) heller venter til de er klare . Samtidig som det ikke betyr at man ikke skal prøve noe nytt bare fordi de gråter, men de trenger kanskje litt lenger tilvendignstid enn vi har tenkt. Og dere øver også når du avbryter og tar opp for å trøste.

Jeg synes lilleminis på Instagram har mange gode innspill. De har en betalingstjeneste hvor man får mer detaljerte artikler og råd om hvordan man kan redusere søvnstøtte for barna på en god måte. Det finnes jo tross alt ikke èn metode som funker på alle babyer, ellers hadde vi garantert visst om det

Og ellers er det bare å holde ut - du gjør så godt du kan Begge mine har slitt mye med søvn rundt 11-14 mnd, og før det også, hehe. Minste er nå 16 mnd og inne i en god rytme. Men så har også veldig mange tenner kommet gjennom så jeg er sikker på at det har litt å si.