Hysterisk kvinnfolk...

Mayamo

Flørter med forumet
Vi opplevde at baby døde i magen i fjor sommer. Da var jeg nesten 34 uker på vei. Er nå endelig gravid igjen, og har hatt veldig god følelse hele veien (er 15+4)...Jeg har også avslått tilbud om psykologisk hjelp i forhold til angst og mestringsproblemer, som de sier lett kan oppstå i nytt svangerskap. Jeg ville liksom være sterk og klare meg selv. Alt har gått bra, helt til i går. Jeg fikk det plutselig for meg at nå var også denne babyen død i magen. Jeg var hellig overbevist om at jeg aldri kom til å få barn, og at det var noe feil med meg som gjorde at alle babyene våre døde. Det rare var at jeg hadde absolutt INGEN grunn til å tenke som jeg gjorde. Jeg ble likevel helt hysterisk og gråt som en liten unge...Så det endte med at samboer tok meg med på sykehuset for å få høre hjertelyden, bare for å roe meg ned. Der var de helt fantastiske, og fikk hentet spesialisten slik at jeg fikk tatt ul, og alt. Fikk til og med se at vi mest sannsynlig venter en liten gutt! :D Men nå i ettertid føler jeg meg som en tulling....gråte og styre og lage så mye oppstyr for ingenting...De tenker sikkert bare "hysteriske kvinnfolk"....:)
 
Jeg synes ikke det er noe rart at du får de følelsene i det hele tatt - det må ha vært forferdelig å oppleve det dere gjorde!
Godt at alt er bra da =) 
 
Jeg tror absolutt ikke at de tenker at du er et hysterisk kvinnfolk, altså! Du har mistet et barn, selvfølgelig er du redd for at det skal skje igjen! Jeg ønsker deg masse lykke til, du skal se det går bra denne gangen!! :)
 


rodstilk skrev:
Jeg tror absolutt ikke at de tenker at du er et hysterisk kvinnfolk, altså! Du har mistet et barn, selvfølgelig er du redd for at det skal skje igjen! Jeg ønsker deg masse lykke til, du skal se det går bra denne gangen!! :)


 
Synnes ikke det er noe rart at du går med den følesen og redselen etter å ha opplevd noe slikt
har du fått noe tilbud om ekstra oppfølging i forhold til UL og hypige kontroller? Kan være at det kan være en boroligene å en tryghetsfølese ved at du evnt kan komme til hypigere til kontrol

Uansett så er du ikke hysterisk du har tros alt mistet et barn og har sikkert i underbevisthetten det som har skjedd som kan gi deg støkk og en reel redsel for at det kan skje igjen. Derfor er det også viktig at de rundt deg tar deg på alvor når du får denne redselen over deg.
Stor klem
 
Jeg tror det er helt naurlig å ha sånne tanker etter å ha opplevd det du gjorde. Så godt at alt så fint ut, og  gratulerer med den lille gutten:)
 
Det tenker de nok helt sikkert ikke!!! Stakkars deg!! :( Off, det er ingen som klarer å miste et barn så sent (eller tidligere) som ikke får noen form for reaksjoner! Ta imot all hjelp du kan få, så kan du heller kanskje unngå å få sånne store reaksjoner. Men er nok vanlig uansett tror jeg.
Off, jeg syns du er tøff jeg! Og godt din mann kom på ideen å ta deg med til sykehuset!!! Ta vare på deg selv. For har man skadet ryggen går man til kiro eller lignende. Har man fått et "trøkk" på psyken så må man også få hjelp av de som jobber med det ;)
 Ønsker deg masse lykke til videre i graviditeten!!!

Stor klem!!
 
Tror de tenkte at "denne stakkars damen har det ikke bra, det må vi gjøre noe med"

Syns ikke du skal tenke sånn om episoden din, det er helt naturlig å få litt panikk når man har vært gjennom det dere har.

Masse lykke til videre med den lille :))
 
Mulig du var hysterisk, men jeg kan ikke tenke meg at noen skikkelige og erfarne fagfolk vil dømme deg for det. Det er forståelig og naturlig, med tanke på hva du opplevde sist.

Godt at du ble tatt så godt vare på!
 


rodstilk skrev:
Jeg tror absolutt ikke at de tenker at du er et hysterisk kvinnfolk, altså! Du har mistet et barn, selvfølgelig er du redd for at det skal skje igjen! Jeg ønsker deg masse lykke til, du skal se det går bra denne gangen!! :)



 
Tror ikke de tenkte "hysterisk kvinnfolk". Det er tvert imot helt normalt og egentlig sunt for deg å reagere litt, du har tross alt mistet et barn. 
Kanskje du kan ta imot tilbud om hjelp når behovet nå på en måte har meldt seg? Selv om du tenker at det har gått lang tid eller at du skal håndtere det på egen hånd, kan det være nyttig å få noen å snakke med som kan hjelpe deg å sortere følelser og sette ord på det som er sårt, vondt og vanskelig. 
Du er nok ikke den første, og du blir ikke den siste gravide damen som kommer på sykehuset og er redd for at barnet i magen ikke har det bra. Dette er de vant til å takle! Godt å høre at du fikk hjelp der og da, men jeg håper du får hjelp videre også, om du ønsker det. 
 


bondekone skrev:
Synnes ikke det er noe rart at du går med den følesen og redselen etter å ha opplevd noe slikt
har du fått noe tilbud om ekstra oppfølging i forhold til UL og hypige kontroller? Kan være at det kan være en boroligene å en tryghetsfølese ved at du evnt kan komme til hypigere til kontrol

Uansett så er du ikke hysterisk du har tros alt mistet et barn og har sikkert i underbevisthetten det som har skjedd som kan gi deg støkk og en reel redsel for at det kan skje igjen. Derfor er det også viktig at de rundt deg tar deg på alvor når du får denne redselen over deg.
Stor klem

Først vil jeg bare si at jeg er kjempeglad for all støtten dere gir...dere er flotte! :)

Jeg har egentlig fått tilbud om mye oppfølgning...etter at det skjedde fikk jeg tilbud om psykisk oppfølging i forhold til å takle sorgen...men dum som jeg var takket jeg nei til det, og sa vi heller fikk komme tilbake til det senere. Jeg fikk også tilbud om psykisk hjelp når jeg ble gravid...med tanke på angst...noe jeg også takket nei til...*lur mayamo*....i tillegg har jeg fått flere tidlige ul, og samtale med medisnisk spesialist, noe som jeg utrolig nok valgte å benytte meg av! Hurra for meg:) Men jeg har nå i ettertid, og da spesielt etter søndagen revurdert mitt behov for å snakke med noen med tanke på angst, og vil benytte meg av det.

Nok en gang, takk for at dere for meg til å forstå mitt eget beste!

 


Mayamo skrev:


bondekone skrev:
Synnes ikke det er noe rart at du går med den følesen og redselen etter å ha opplevd noe slikt
har du fått noe tilbud om ekstra oppfølging i forhold til UL og hypige kontroller? Kan være at det kan være en boroligene å en tryghetsfølese ved at du evnt kan komme til hypigere til kontrol

Uansett så er du ikke hysterisk du har tros alt mistet et barn og har sikkert i underbevisthetten det som har skjedd som kan gi deg støkk og en reel redsel for at det kan skje igjen. Derfor er det også viktig at de rundt deg tar deg på alvor når du får denne redselen over deg.
Stor klem

Først vil jeg bare si at jeg er kjempeglad for all støtten dere gir...dere er flotte! :)

Jeg har egentlig fått tilbud om mye oppfølgning...etter at det skjedde fikk jeg tilbud om psykisk oppfølging i forhold til å takle sorgen...men dum som jeg var takket jeg nei til det, og sa vi heller fikk komme tilbake til det senere. Jeg fikk også tilbud om psykisk hjelp når jeg ble gravid...med tanke på angst...noe jeg også takket nei til...*lur mayamo*....i tillegg har jeg fått flere tidlige ul, og samtale med medisnisk spesialist, noe som jeg utrolig nok valgte å benytte meg av! Hurra for meg:) Men jeg har nå i ettertid, og da spesielt etter søndagen revurdert mitt behov for å snakke med noen med tanke på angst, og vil benytte meg av det.

Nok en gang, takk for at dere for meg til å forstå mitt eget beste!



Så bra, det kan jo ikke skade iallefall. :)
Det hjelper ofte bare å kunne snakke med noen, få bekreftet at man er normal, og kanskje lære litt triks til hvordan man kan takle det vanskelige.

Lykke til! :)
 
Off nei syns ikke du er hysterisk!
Jeg sitter og er liv redd for MA selv om jeg hadde UL for 3 uker siden og alt var supert!Har akkurat bestillt meg en ny UL privat for å være sikker på at spiren har det bra.

Snill samboer du har som ordnet UL =) Heldig du =)
Masse lykke til videre!
 
du er absolutt ikke hysterisk!!  jeg har ikke mistet et barn men jeg fødte ekstremt tidlig sist, og har hatt 1 ma og 1 spontanabort tidliger, og jeg har svangerskapsangst i dette svangerskapet... alt dukket plutselig opp og slo meg rett ut.. jeg har nå vært inne å operert livmorhalsen og er veldig redd for at babyen er død.. er nå 15+3. ringte privat gyn i dag for både sykehuset og fastlegen min ikke ville gi meg ul...
 
Back
Topp