T
Trådstarter
Guest
Hei dere.
Vi har ei lita tulle på snart syv måneder, og er nå inn i en litt «tøff» periode når det kommer til bæring og legging. Lille har vært en del syk siden hun kom til, dette har ført til mye bæring og byssing, spesielt av meg som mor, vi har også vært innlagt på sykehuset i over lengre tid hvor det er jeg som har vært til stede mesteparten av tiden. ( tar etpar timer for far å kjøre tur-retur, han var såklart gjevnelig på besøk, bare ikke over natten mtp jobb ) dette har da endt med at hun har blitt meget avhengig av å bli bært å busset med 24/7, noe jeg ikke har mulighet til, da det er andre ting som også foregår, og jeg vet at alle behovene hennes er dekt (mat, søvn og bleie) er bare det at det er best å være i armene <3 Nå de siste dagene så har det vært som om hun har fått seperasjonsangst, gråter om jeg eller bf går ut av rommet, ja tilogmed om vi snur ryggen til begynner hun å gråte.. men så fort vi snur oss tilbake er alt bra igjen.
Dette er spesielt tøft på kveldene, da hun er stuptrøtt, men nekter å sove i sin egen seng uten en kamp, og hun har sovet i egen seng siden starten og når hun sover dær så sover hun som en sten - vi vet at hun sovner med engang om vi legger henne med oss, eller om henne blir bært.. OG, det er ikke «ekte» tårer, hun tar i, lager nøyaktig like lyder som hun gjør når hun egentlig gråter, bortsett fra at det er null tårer, og hun blir smøreblid når hun ser oss igjen.
Så, det jeg lurer på nå flotte foreldre her inne, har dere noen tips til oss? Nå bruker vi fort en time på å få henne til å sove, hun har hatt faste rutiner rundt legging siden hun var ca 2,5 mnd.
Vi har ei lita tulle på snart syv måneder, og er nå inn i en litt «tøff» periode når det kommer til bæring og legging. Lille har vært en del syk siden hun kom til, dette har ført til mye bæring og byssing, spesielt av meg som mor, vi har også vært innlagt på sykehuset i over lengre tid hvor det er jeg som har vært til stede mesteparten av tiden. ( tar etpar timer for far å kjøre tur-retur, han var såklart gjevnelig på besøk, bare ikke over natten mtp jobb ) dette har da endt med at hun har blitt meget avhengig av å bli bært å busset med 24/7, noe jeg ikke har mulighet til, da det er andre ting som også foregår, og jeg vet at alle behovene hennes er dekt (mat, søvn og bleie) er bare det at det er best å være i armene <3 Nå de siste dagene så har det vært som om hun har fått seperasjonsangst, gråter om jeg eller bf går ut av rommet, ja tilogmed om vi snur ryggen til begynner hun å gråte.. men så fort vi snur oss tilbake er alt bra igjen.
Dette er spesielt tøft på kveldene, da hun er stuptrøtt, men nekter å sove i sin egen seng uten en kamp, og hun har sovet i egen seng siden starten og når hun sover dær så sover hun som en sten - vi vet at hun sovner med engang om vi legger henne med oss, eller om henne blir bært.. OG, det er ikke «ekte» tårer, hun tar i, lager nøyaktig like lyder som hun gjør når hun egentlig gråter, bortsett fra at det er null tårer, og hun blir smøreblid når hun ser oss igjen.
Så, det jeg lurer på nå flotte foreldre her inne, har dere noen tips til oss? Nå bruker vi fort en time på å få henne til å sove, hun har hatt faste rutiner rundt legging siden hun var ca 2,5 mnd.
