Hypotetiske spørsmål :)

Emmisel

Elsker forumet
Junibarna 2019
Tenker på så mange hypotetiske spørsmål for tiden. Tenkte det hadde vært gøy å lufte hva vi lurer på

Eks. Hva hadde du gjort om sambo/mannen ba deg om å ta abort?

Hvordan hadde du reagert om du fikk vite at du ventet trillinger?
 
1. Det hadde aldri skjedd (ønske om mange barn er veldig sterkt hos han). Så det klarer jeg ikke helt å forholde meg til.

2. Oj! Kjempe sjokk...så hadde jeg grått i en uke og tenkt det kommer til å gå bra :)
 
1. Det kommer ikke til å skje, men jeg har allerede sagt at om han hadde bedt meg om noe sånt hadde jeg gått fra ham heller enn at jeg hadde gjort som han ville.

2. Blitt sjokkert, men har en stort ønske om tvillinger så tenker jeg hadde blitt glad for trillinger også ❤️ Men selvsagt ganske bekymret pga risikosvangerskap da..
 
1. Da hadde jeg blitt sint og ikke gjort det. Men vi er heldigvis enig om hvor mange barn vi vil ha:happy:

2. Da hadde verden rast litt sammen, med to fra før hadde det blitt rimelig kaotisk tror jeg.
Men alt går så det hadde nok gått med trillinger og :smiley-ashamed004
 
1. Hadde bedt ham om å skjerpe seg siden vi var sammen om å prøve på enda en. På tide å manne seg opp for nå er det i gang.

2. Hadde bedt om fosterreduksjon, tre blir for mye. Både for mye for kroppen min, og for mye for hva vi vil klare etterpå. To kan gå, til nød.
 
1: Hade valt abort på gubben. Har lovat mig själv å aldrig genomgå en abort, och hvis jag blir oplanlagt gravid en gång så må det bara gå. punktum

2. Hade väl fått rimelig panikk med en på 2 og en på 3 fra förr. Men hade aldrig klart fostertedusering. Vem skulle man välja bort liksom? nej här hade det nok vara varit och pustet med magen och ”suck it up” :facepalm:
 
1. Hadde jeg faktisk heller gått i fra mannen. Dette er høyt ønsket ivf barn og det er ikke gitt at noen av oss er i stand til å få andre barn.

2. Jeg hadde vært overlykkelig, og livredd! Eneggede trillinger er jo ekstremrisiko, da måtte jeg vel ligge på sykehuset i Tromsø eller riksen til de var ute :hilarious:
 
1. Han vil ha 14 unger, så det klarer jeg ikke å se for meg. ;)

2. Samboeren hadde blitt overlykkelig, jeg hadde blitt glad for tvillinger, men fosterreduksjon er utelukket. Men hadde garantert sterilisert meg etterpå.. :D
 
1. Hadde blitt sint og skuffa. Hadde aldri gjort det.

2. Først hadde jeg fått sjokk. Deretter en blanding av redd, engstelig, glad, bekymret osv.. tror jeg hadde blitt mest redd pga risikosvangerskap. Og pga da hadde vi fått 5 barn frå 0-5år, dersom det hadde gått bra.
 
1. Blitt fryktelig lei meg, og det hadde nok blitt ødelagt mellom oss. Men det hadde nok aldri skjedd

2. Sjokkert, redd og stressa. Men hadde nok gjennomført det, jeg personlig hadde aldri klart fosterredukjsjon.
Men hadde nok tatt tid å vent meg på tanken om å skulle bli 5 barns mor :p
 
1. Det hadde aldri skjedd (ønske om mange barn er veldig sterkt hos han). Så det klarer jeg ikke helt å forholde meg til.

2. Oj! Kjempe sjokk...så hadde jeg grått i en uke og tenkt det kommer til å gå bra :)
 
1. Vi har prøvd lenge og han ønsker virkelig seg dette barnet. Men om vi ble gravide uplanlagt og han hadde ønsket abort hadde det nokk endt med abort.

2. Oj, trillinger! Tvillinger hadde vært greit for vi ønsker 2, men trillinger hadde blitt et sjokk. Men jeg ville gledet meg når sjokket hadde lagt seg [emoji39]
 
1. Da hadde jeg nok heller gått fra mannen, eller sp har han måttet skjerpe seg. Ikke sjans at jeg går gjennom enda en abort, og iallefall ikke frivillig.

2. Hohoi! Livredd.. Det praktiske med tvillinger skremmer meg, men trillinger :nailbiting: Hadde aldri klart fosterreduksjon, men hadde nok grått mine modige tårer!
 
1. Han ville aldri sagt det nå men med en gang vi fant ut av vi var gravide for over 6 år siden fikk han litt panikk. Han var 20 og hadde tenkt annerledes for seg selv, jeg sa da at da gjør jeg det alene. Men han ombestemte seg heldigvis men jeg hadde sagt det samme om det skulle skje.

2. Vi hadde blitt sjokkert men glade. Vil gjerne ha tvillinger, trillinger blir kanskje litt mye.. men man finner vel en måte å takle hverdagen uansett.
 
1. Ikke aktuelt i vår situasjon, men hadde gitt han en ørefik og bedt han om å ta seg sammen :p

2. Begynt å le. Så fått panikk. Så får man ikke gjort så mye annet enn å forberede seg på det :p hadde ikke klart fosterreduksjon pga risiko og tanken på å fjerne er friskt foster når vi har mistet to allerede.
 
Back
Topp