Hyperemesis
- Trådstarter Fleur
- Opprettet
huzky
Gift med forumet
ja, det er ganske slitsomt. det vet du sikkert selv ;)
begynner å tære på kroppen. spyr hver dag. blitt plaget med svimmelhet siste dagene, sikkert dehydrert..
oppfølgingen er ikke så mye å skryte av, egentlig. er hos legen innemellom og tigger sykemelding. har jo ikke noe på jobb å gjøre når man så vidt får dagene til å gå rundt..
jeg har heldigvis ikke så verst perioder fra 15-21, så da får jeg spist og drukket endel og hvilt til neste dags slit ;)
enn du?
begynner å tære på kroppen. spyr hver dag. blitt plaget med svimmelhet siste dagene, sikkert dehydrert..
oppfølgingen er ikke så mye å skryte av, egentlig. er hos legen innemellom og tigger sykemelding. har jo ikke noe på jobb å gjøre når man så vidt får dagene til å gå rundt..
jeg har heldigvis ikke så verst perioder fra 15-21, så da får jeg spist og drukket endel og hvilt til neste dags slit ;)
enn du?
snøfnugg
Forelsket i forumet
har også fått den diagnosen, men hos meg har det blitt mye bedre. det var helt ille fra uke 2-15. så vil ikke si jeg har den diagnosen lenger, men den står på helsekortet mitt. lykke lykke til til deg. det er en grusom tilværelse å være i..... håper du får det bedre etter hvert og at du ikke må slite med det hele svangerskapet!
jeg hadde det, kasta opp hele tiden, inntil ca uke 16, og hadde ca tre rolige uker. har begynt på igjen no, mye dårlig frem til ca 13/15... fikk i meg to skiver til frokost, og litt vann,også måtte jeg bare springe på do[:'(] sånn er det så og si hver dag. cola er min frelser[:D] driver og lager brennsnut no, kokt på fenalår rester, har maulet litt sånn salt kjøtt no, det hjalp..
Ja, kjenner følelsen [:'(][:'(][:'(][:'(][:'(]
Det virker som du har det ganske likt som meg.
Jeg har vært sykmeldt siden uke 7, er ikke noe bedre. Kaster veldig mye opp, får i meg veldig lite mat, veier bare 52 kg (var 55 før) og synes egentlig dette bare blir mer og mer slitsomt, altså.
Det går jo ikke an å ha noe liv i tillegg til denne sykdommen, så jeg føler at det eneste jeg gjør er å sove, spy, sove, spy, sitte litt i sofaen, leke litt med gutten vår når han har vært i barnehagen, og så slappe av igjen. Er jo vant til å ha et travelt og kjekt liv med jobb jeg liker, være med venner, gjøre masse kjekke ting, men nå begrenser det seg veldig, særlig siden ingenting kan planlegges pga. jeg ikke vet hvilken form jeg er i.
Har som deg gått til legen hittil, og joda, sykmelding får jeg og han sier at det sikkert går over snart, for det har jo vart så lenge, men akkurat de lovnadene kjenner jeg at jeg ikke har sånn tiltro til lengre gitt, lurer på om jeg bare må lære meg og leve MED dette istedetfor å gå rundt og konstant håpe at det skal gi seg.
Er vanligvis er veldig sterk person, men merker jo at jeg blir mer nedfor og lei meg av å ha det sånn som dette, og jeg føler ikke det er noe støtteapparat rundt, skulle gjerne pratet med noen eller noe slik man jo får hvis man har en annen type sykdom.
Har utvekslet litt erfaringer med folk som har hatt det samme på nettet, og lest en del på denne sida som jeg fikk anbefalt av ei som har slitt med det: http://www.hyperemesis.org/ og da skjønner man jo litt mer av egen situasjon, for det er jammen meg frustrerende å ha det slik som dette - ikke så lett for venner og familie å faktisk forstå at dette er noe annet enn vanlige svangerskapskvalme.
Sist svangerskap gikk jeg til jordmor, og vi kjenner henne personlig også (sambo sin fadder), så siden jeg har følt at det bare går verre, ikke bedre, denne uka, ringte sambo henne i dag og jeg fikk en time hos henne etter at hun er ferdig på jobb på mandag. Utrolig snilt av henne, og det skal bli godt å få snakke med noen som har litt bedre tid enn legen, men det som jo er frustrerende, er at hun jo ikke akkurat har en vidunderkur hun heller, håper bare hun forstår meg litt bedre enn legen..... Hun hadde snakket til sambo i telefonen om å spise lite og ofte og drikke små munnfuller med vann osv., men ai ai, det har jeg strengt tatt prøvd for lengst [8|][8|]
Er forresten best om ettermiddagen jeg også. Passer fint så får jeg i alle fall tatt meg litt av ungen jeg har fra før.
God bedring og lykke til videre!!!! Vi har ikke akkurat trukket vinnerloddet til nå i svangerskapet, men ai ai, for noen snille barn vi kommer til å få [:)][:)][:)][;)][;)][;)]
Det virker som du har det ganske likt som meg.
Jeg har vært sykmeldt siden uke 7, er ikke noe bedre. Kaster veldig mye opp, får i meg veldig lite mat, veier bare 52 kg (var 55 før) og synes egentlig dette bare blir mer og mer slitsomt, altså.
Det går jo ikke an å ha noe liv i tillegg til denne sykdommen, så jeg føler at det eneste jeg gjør er å sove, spy, sove, spy, sitte litt i sofaen, leke litt med gutten vår når han har vært i barnehagen, og så slappe av igjen. Er jo vant til å ha et travelt og kjekt liv med jobb jeg liker, være med venner, gjøre masse kjekke ting, men nå begrenser det seg veldig, særlig siden ingenting kan planlegges pga. jeg ikke vet hvilken form jeg er i.
Har som deg gått til legen hittil, og joda, sykmelding får jeg og han sier at det sikkert går over snart, for det har jo vart så lenge, men akkurat de lovnadene kjenner jeg at jeg ikke har sånn tiltro til lengre gitt, lurer på om jeg bare må lære meg og leve MED dette istedetfor å gå rundt og konstant håpe at det skal gi seg.
Er vanligvis er veldig sterk person, men merker jo at jeg blir mer nedfor og lei meg av å ha det sånn som dette, og jeg føler ikke det er noe støtteapparat rundt, skulle gjerne pratet med noen eller noe slik man jo får hvis man har en annen type sykdom.
Har utvekslet litt erfaringer med folk som har hatt det samme på nettet, og lest en del på denne sida som jeg fikk anbefalt av ei som har slitt med det: http://www.hyperemesis.org/ og da skjønner man jo litt mer av egen situasjon, for det er jammen meg frustrerende å ha det slik som dette - ikke så lett for venner og familie å faktisk forstå at dette er noe annet enn vanlige svangerskapskvalme.
Sist svangerskap gikk jeg til jordmor, og vi kjenner henne personlig også (sambo sin fadder), så siden jeg har følt at det bare går verre, ikke bedre, denne uka, ringte sambo henne i dag og jeg fikk en time hos henne etter at hun er ferdig på jobb på mandag. Utrolig snilt av henne, og det skal bli godt å få snakke med noen som har litt bedre tid enn legen, men det som jo er frustrerende, er at hun jo ikke akkurat har en vidunderkur hun heller, håper bare hun forstår meg litt bedre enn legen..... Hun hadde snakket til sambo i telefonen om å spise lite og ofte og drikke små munnfuller med vann osv., men ai ai, det har jeg strengt tatt prøvd for lengst [8|][8|]
Er forresten best om ettermiddagen jeg også. Passer fint så får jeg i alle fall tatt meg litt av ungen jeg har fra før.
God bedring og lykke til videre!!!! Vi har ikke akkurat trukket vinnerloddet til nå i svangerskapet, men ai ai, for noen snille barn vi kommer til å få [:)][:)][:)][;)][;)][;)]