Hyperemesis - kvalme

Mammamia.

Andre møte med forumet
Første gang jeg orker å skrive noe selv her på forumet, men har lest endel andre tråder så langt. Er i uke 15 og sliter med ekstrem graviditetskvalme. Dette er barn nr 3 og kvalmen har blitt værre for hver graviditet. Lurer litt på hvorfor jeg utsatte meg for dette igjen. Har vært lammet av kvalme siden uke 7. 100% sykemeldt og 100% sengeliggende i to måneder nå. To innleggelser på sykehus med intravenøst uke 9 og 13. Opp til 12 tabletter per dag for å klare meg. Jeg har gråtet floder av tårer og i mine mørkeste stunder ønsket spontanabort. Jeg vet det høres brutalt ut, særlig for dere som har slitt med SA og MA, men sånn er det.
Ofte kan jeg ikke gi mine to små barn en klem engang når de kommer fra skole/barnehage fordi deres kroppslukt har gitt med brekninger. Det har nok vært det værste.
En lege sa til meg at dette med kvalme handler mest om innstilling. Jeg tror ikke noen som har hatt hyperemesis kan si seg enig i dette. Det er en komplikasjon og en sykdom. Og det kan være farlig for både mor og barn. Heldigvis har jeg truffet andre leger som har forstått alvoret og har forsøkt å hjelpe. Dessverre er det ikke så mye som hjelper. Medisiner kan hjelpe om man har flaks.
Dette ble et langt innlegg. Ville mest bare skrive av meg litt. Min største skrekk og det som gjør meg mest oppgitt er at jeg ikke vet når dette går over. Kanske om en uke? Kanskje om 6 måneder? Den lille i magen virker som den har det bra. Jeg derimot er urolig for om jeg kommer meg gjennom dette med vettet i behold.
Om det er flere som har det som meg - be om hjelp fra alle rundt deg. Dette er ikke bare morgenkvalme, det er en sykdom.
Styrkeklem til alle dere som sliter med kvalme ikveld (og dagene som kommer)
 
Første gang jeg orker å skrive noe selv her på forumet, men har lest endel andre tråder så langt. Er i uke 15 og sliter med ekstrem graviditetskvalme. Dette er barn nr 3 og kvalmen har blitt værre for hver graviditet. Lurer litt på hvorfor jeg utsatte meg for dette igjen. Har vært lammet av kvalme siden uke 7. 100% sykemeldt og 100% sengeliggende i to måneder nå. To innleggelser på sykehus med intravenøst uke 9 og 13. Opp til 12 tabletter per dag for å klare meg. Jeg har gråtet floder av tårer og i mine mørkeste stunder ønsket spontanabort. Jeg vet det høres brutalt ut, særlig for dere som har slitt med SA og MA, men sånn er det.
Ofte kan jeg ikke gi mine to små barn en klem engang når de kommer fra skole/barnehage fordi deres kroppslukt har gitt med brekninger. Det har nok vært det værste.
En lege sa til meg at dette med kvalme handler mest om innstilling. Jeg tror ikke noen som har hatt hyperemesis kan si seg enig i dette. Det er en komplikasjon og en sykdom. Og det kan være farlig for både mor og barn. Heldigvis har jeg truffet andre leger som har forstått alvoret og har forsøkt å hjelpe. Dessverre er det ikke så mye som hjelper. Medisiner kan hjelpe om man har flaks.
Dette ble et langt innlegg. Ville mest bare skrive av meg litt. Min største skrekk og det som gjør meg mest oppgitt er at jeg ikke vet når dette går over. Kanske om en uke? Kanskje om 6 måneder? Den lille i magen virker som den har det bra. Jeg derimot er urolig for om jeg kommer meg gjennom dette med vettet i behold.
Om det er flere som har det som meg - be om hjelp fra alle rundt deg. Dette er ikke bare morgenkvalme, det er en sykdom.
Styrkeklem til alle dere som sliter med kvalme ikveld (og dagene som kommer)
Uff så slitsomt for deg :( Selv har jeg vært møkk kvalm fra uke 7 til forrige uke.. kan bare tenke meg hvordan det er å ha det sånn hele tiden. Tenkte flere ganger at dette orker jeg ikke mer :( Nå er jeg stort sett bare litt kvalm om kveldene. Håper du blir bedre snart ❤️ syns forferdelig synd på dere som har hypermesis ❤️
 
Jeg har også slitt med hyperemesis, men for meg har heldigvis Zofran hjulpet så jeg er helt avhengig av det for å komme gjennom dagene. Høres ut som det er virkelig hardt rammet, håper for din skyld at dette er noe som blir bedre etterhvert[emoji173]️
 
Uff, føler med deg!! Håper det gir seg for deg snart.

Har selv slitt med dette og har det likt som deg. Heldigvis begynner det å slippe taket for min del men har vært sengeliggende i maaaange uker. Sliter med migrene i tillegg og har hatt lyst å melde meg ut helt på de værste anfallsdagene. Og den som har prøvd å fortelle meg at graviditet ikke er en sykdom gjør aldri DET igjen for å si det sånn. Venninner har prøvd å trøste meg med at jaja normalt å være kvalm når man er gravid. Og skjønner ikke hva jeg prater om iom at dette ikke er bare «kvalme».

Er gravid med min første, og fy fader vil aldri gjøre dette igjen. Liker rett og slett IKKE å være gravid. Har ikke ført noe godt med seg hittil (men jeg vet jo at det er verdt det og gleder meg til å møte baby). Vet at det kan virke støtende for de som sliter og har prøvd lenge, men slik føles det rett og slett for meg. Og det var deilig å inrømme det.
 
Jeg har også slitt med hyperemesis, men for meg har heldigvis Zofran hjulpet så jeg er helt avhengig av det for å komme gjennom dagene. Høres ut som det er virkelig hardt rammet, håper for din skyld at dette er noe som blir bedre etterhvert[emoji173]️
Takk! Jeg tar også Zofran nå. Tar du de som smelter i munnen eller de man svelger? Jeg har lurt på om det er noen forskjell. Og hvor ofte tar du Zofran? Jeg fikk beskjed om å ta "ved behov", altså når kvalmen ble værre. Men føler at det da liksom allerede er for sent..
 
Off, det høres så utrolig slitsomt ut. Håper du får god hjelp av de rundt deg, og at Zofran (som jeg ser du tar nå) kan gjøre det litt bedre for deg. Kanskje du kan diskutere med legen om du kan ta det fast, f.eks. morgen og kveld? Hvis det er slik at det hjelper lite nå, fordi du tar det når du først har blitt kjempekvalm, så er det jo ikke så mye hjelp i. Vil uansett tro at de som smelter på tungen er bedre enn de andre, fordi du ikke risikerer å kaste de opp igjen - og de skal virke litt fortere. Masse god bedring, håper du snart slipper unna det verste av kvalmen!
 
Takk! Jeg tar også Zofran nå. Tar du de som smelter i munnen eller de man svelger? Jeg har lurt på om det er noen forskjell. Og hvor ofte tar du Zofran? Jeg fikk beskjed om å ta "ved behov", altså når kvalmen ble værre. Men føler at det da liksom allerede er for sent..

Jeg har brukt begge typene og merker ingen forskjell på virkningen, det eneste er at smeltetabletten smaker herk..

Jeg tar "max dose" 2 tabletter morgen og 2 på kvelden (4mg/tablett) har gjort det i en uke nå, skal prøve å trappe ned men er redd for at det ikke går da jeg kjenner at jeg ikke er 100% selv om jeg tar såpass mye.. jeg må ta det før kvalmen kommer ellers føler jeg også at det er for sent..
 
Høres utrolig fælt ut, og du har all min sympati!!
Personlig er jeg kun småkvalm, og det syntes jeg tar på.
Var ikke noe kvalm med nummer 1, så dette har tatt meg litt på senga.
Er helt enig i at graviditet virkelig ikke er tingen til tider, og man vil helst ønske det dit pepperen gror.
Har også vært litt redd for å miste, for da vet jeg ikke om jeg ønsker å prøve igjen.
Men, jeg føler jeg snart er på andre siden av kvalmen, og da ser alt mye lysere ut.
Håper du for oppleve det samme snart.
Hold ut, forhåpentlig vil alt være glemt om noen måneder til:Heartpink
...og kanskje vi er så «dumme» at vi hiver oss på en gang til:D
 
Føler med deg. Vet ikke hvor grensen for hyperemesis går (jeg har ikke fått utslag i urin på det?) men jeg spyr 4-7 ganger om dagen og vært sofaliggende siden uke 5. Føler veldig med deg på det at jeg ikke orker gi 2 åringen kos til tider fordi jeg spyr av lukta! Helt forferdelig.

Urinen min viste at jeg var dehydrert på 12 ukers kontrollen så jeg venter på tlf fra ahus for å gå hjelp med kvalmedempende og Evt interavernøs. Jeg er så lei, av å være sulten, av å ikke snakke for da spyr jeg, av å ikke kunne gjøre noe som helst !! Skal på privat ul på fredag og kjenner at jeg SÅRT trenger se baby for å få en liten opptur. Mister jeg eller er noe galt nå trenger jeg en LANG pause før jeg orker igjen, om jeg ikke bare nøyer meg mer å ha ett barn, hjelpes ..
 
Føler med deg. Vet ikke hvor grensen for hyperemesis går (jeg har ikke fått utslag i urin på det?) men jeg spyr 4-7 ganger om dagen og vært sofaliggende siden uke 5. Føler veldig med deg på det at jeg ikke orker gi 2 åringen kos til tider fordi jeg spyr av lukta! Helt forferdelig.

Urinen min viste at jeg var dehydrert på 12 ukers kontrollen så jeg venter på tlf fra ahus for å gå hjelp med kvalmedempende og Evt interavernøs. Jeg er så lei, av å være sulten, av å ikke snakke for da spyr jeg, av å ikke kunne gjøre noe som helst !! Skal på privat ul på fredag og kjenner at jeg SÅRT trenger se baby for å få en liten opptur. Mister jeg eller er noe galt nå trenger jeg en LANG pause før jeg orker igjen, om jeg ikke bare nøyer meg mer å ha ett barn, hjelpes ..

Huff, stakkars deg. Jeg har aldri hørt at hyperemesis skal slå ut på urinen i seg selv liksom. Det er en bedømming av din tilstand som helhet som avgjør. Ingen urinprøver eller blodprøver viser kvalme, men viser urinprøven at du er dehydrert så trenger du hjelp. Og den viser kanskje en økning av ketoner fordi kroppen sulter. Det gjorde det på meg i alle fall. Håper virkelig at ahus hjelper deg fort, for det trenger du!
Lykke til!
 
Huff, stakkars deg. Jeg har aldri hørt at hyperemesis skal slå ut på urinen i seg selv liksom. Det er en bedømming av din tilstand som helhet som avgjør. Ingen urinprøver eller blodprøver viser kvalme, men viser urinprøven at du er dehydrert så trenger du hjelp. Og den viser kanskje en økning av ketoner fordi kroppen sulter. Det gjorde det på meg i alle fall. Håper virkelig at ahus hjelper deg fort, for det trenger du!
Lykke til!

Ja ketoner var ordet jeg var ute etter [emoji87]! At det ikke har slått ut ... virket som om legen min var redd for å bruke ordet «hyperemesis» men jeg personlig kunne ønske han hadde sagt diagnosen høyt så det var lettere forklare de rundt meg. Føler folk vet hva ekstrem svangerskapskvalme er til en viss grad, og ikke bare «Åja men alle er jo plaget med kvalme i svangerskapet» hvis du skjønner ..
 
Ja ketoner var ordet jeg var ute etter [emoji87]! At det ikke har slått ut ... virket som om legen min var redd for å bruke ordet «hyperemesis» men jeg personlig kunne ønske han hadde sagt diagnosen høyt så det var lettere forklare de rundt meg. Føler folk vet hva ekstrem svangerskapskvalme er til en viss grad, og ikke bare «Åja men alle er jo plaget med kvalme i svangerskapet» hvis du skjønner ..

Jeg skjønner helt! For meg var det bare ketoner som viste at jeg var dårlig. Urinprøvene viste aldri at jeg var dehydrert. Og blodprøvene som tester ubalanse i syre-base forholdet var helt fine for meg selvom jeg selv ved siste innleggelse følte meg nær døden. Ble nesten lei meg for at jeg hadde så bra prøver for jeg følte at jeg trengte "bevis". Men da jeg satt på legekontoret sist gang og ikke fikk frem et ord fordi jeg gråt så mye så sa legen: "ingen prøver kan vise kvalme, men jeg kunne se på 10 meters avstand at du er veldig dårlig" Det var godt å høre. Og intravenøst og medisiner noen dager på sykehuset kan gjøre underverker.
 
Jeg sliter også med hypermesis, heldigvis på bedringens vei. Har vært innlagt 1 uke på Ahus i uke 9, gått 2-3 ganger i uken til væskepåfyll og oppfølging på ski sykehus( gjør det fremdeles) zofran ( stikkpille 1/2 morgen og kveld, er 16mg) og stementil 3 ganger om dagen har virkelig reddet meg fra den aller værste kvalmen. Hypermesis er en sykdom ingen skjønner før de har det selv. Er 3 gangs og dette er virkelig siste graviditet for meg, for dette orker jeg ikke en gang til. Hold ut jenter, vi får trøste oss med premien i enden av dette.<3
 
Første gang jeg orker å skrive noe selv her på forumet, men har lest endel andre tråder så langt. Er i uke 15 og sliter med ekstrem graviditetskvalme. Dette er barn nr 3 og kvalmen har blitt værre for hver graviditet. Lurer litt på hvorfor jeg utsatte meg for dette igjen. Har vært lammet av kvalme siden uke 7. 100% sykemeldt og 100% sengeliggende i to måneder nå. To innleggelser på sykehus med intravenøst uke 9 og 13. Opp til 12 tabletter per dag for å klare meg. Jeg har gråtet floder av tårer og i mine mørkeste stunder ønsket spontanabort. Jeg vet det høres brutalt ut, særlig for dere som har slitt med SA og MA, men sånn er det.
Ofte kan jeg ikke gi mine to små barn en klem engang når de kommer fra skole/barnehage fordi deres kroppslukt har gitt med brekninger. Det har nok vært det værste.
En lege sa til meg at dette med kvalme handler mest om innstilling. Jeg tror ikke noen som har hatt hyperemesis kan si seg enig i dette. Det er en komplikasjon og en sykdom. Og det kan være farlig for både mor og barn. Heldigvis har jeg truffet andre leger som har forstått alvoret og har forsøkt å hjelpe. Dessverre er det ikke så mye som hjelper. Medisiner kan hjelpe om man har flaks.
Dette ble et langt innlegg. Ville mest bare skrive av meg litt. Min største skrekk og det som gjør meg mest oppgitt er at jeg ikke vet når dette går over. Kanske om en uke? Kanskje om 6 måneder? Den lille i magen virker som den har det bra. Jeg derimot er urolig for om jeg kommer meg gjennom dette med vettet i behold.
Om det er flere som har det som meg - be om hjelp fra alle rundt deg. Dette er ikke bare morgenkvalme, det er en sykdom.
Styrkeklem til alle dere som sliter med kvalme ikveld (og dagene som kommer)

Du har min fulle forståelse. Jeg hadde det med barn nr 2. Venter min 3.... går mye kvalm dette svangerskapet også å brekker meg masse. Men med barn nr 2 var det helt grusomt. Hele svangerskapet lå jeg dø i senge eller i sofaen og kasta opp. Fikk også høre at det jeg på min innstilling. Ja, som jeg velger å gå sån...er ikke akkurat et ønske fra min side. Jeg fikk postafen til slutt, å klarte så vidt å ha et fungere liv. Men alt måtte times...sender mange gode klemmer.
 
:arghh:Jeg elsker/hater denne tråden! Går selv på Postafen, og er nylig kommet hjem fra en natt innlagt. Har gått ned 7 kg de første tre mnd, og endelig nå, i uke 15 har jeg gått opp igjen 0,5 kg! Har kastet opp i snitt 5 ganger daglig fra uke 5, og besvimer ukentlig...:dead:
Jeg synest utrolig syndt i dere, virkelig, men samtidig finner jeg trøst i at det er andre der ute i denne elendigheten som kanskje har det verre... førstegangs, og fått mange velmenende «råd» eller formaninger om at man bare må jobbe seg gjennom det:shifty: brukte 8 mnd på å bli gravid, og har aldri vært så lykkelig før. På mine gode dager nå er babyen eneste trøst, på dårlige dager angrer jeg på hele greia. En ting er sikkert, det blir med denne ene, jeg skal ALDRI gå gravid igjen!
Gud, så godt å få sagt det til noen!!:Heartred
 
Sender mange klemmer til dere alle! Høres forferdelig ut å plages med hyperemesis.. :(:Heartred
 
Back
Topp