Første gang jeg orker å skrive noe selv her på forumet, men har lest endel andre tråder så langt. Er i uke 15 og sliter med ekstrem graviditetskvalme. Dette er barn nr 3 og kvalmen har blitt værre for hver graviditet. Lurer litt på hvorfor jeg utsatte meg for dette igjen. Har vært lammet av kvalme siden uke 7. 100% sykemeldt og 100% sengeliggende i to måneder nå. To innleggelser på sykehus med intravenøst uke 9 og 13. Opp til 12 tabletter per dag for å klare meg. Jeg har gråtet floder av tårer og i mine mørkeste stunder ønsket spontanabort. Jeg vet det høres brutalt ut, særlig for dere som har slitt med SA og MA, men sånn er det.
Ofte kan jeg ikke gi mine to små barn en klem engang når de kommer fra skole/barnehage fordi deres kroppslukt har gitt med brekninger. Det har nok vært det værste.
En lege sa til meg at dette med kvalme handler mest om innstilling. Jeg tror ikke noen som har hatt hyperemesis kan si seg enig i dette. Det er en komplikasjon og en sykdom. Og det kan være farlig for både mor og barn. Heldigvis har jeg truffet andre leger som har forstått alvoret og har forsøkt å hjelpe. Dessverre er det ikke så mye som hjelper. Medisiner kan hjelpe om man har flaks.
Dette ble et langt innlegg. Ville mest bare skrive av meg litt. Min største skrekk og det som gjør meg mest oppgitt er at jeg ikke vet når dette går over. Kanske om en uke? Kanskje om 6 måneder? Den lille i magen virker som den har det bra. Jeg derimot er urolig for om jeg kommer meg gjennom dette med vettet i behold.
Om det er flere som har det som meg - be om hjelp fra alle rundt deg. Dette er ikke bare morgenkvalme, det er en sykdom.
Styrkeklem til alle dere som sliter med kvalme ikveld (og dagene som kommer)
Ofte kan jeg ikke gi mine to små barn en klem engang når de kommer fra skole/barnehage fordi deres kroppslukt har gitt med brekninger. Det har nok vært det værste.
En lege sa til meg at dette med kvalme handler mest om innstilling. Jeg tror ikke noen som har hatt hyperemesis kan si seg enig i dette. Det er en komplikasjon og en sykdom. Og det kan være farlig for både mor og barn. Heldigvis har jeg truffet andre leger som har forstått alvoret og har forsøkt å hjelpe. Dessverre er det ikke så mye som hjelper. Medisiner kan hjelpe om man har flaks.
Dette ble et langt innlegg. Ville mest bare skrive av meg litt. Min største skrekk og det som gjør meg mest oppgitt er at jeg ikke vet når dette går over. Kanske om en uke? Kanskje om 6 måneder? Den lille i magen virker som den har det bra. Jeg derimot er urolig for om jeg kommer meg gjennom dette med vettet i behold.
Om det er flere som har det som meg - be om hjelp fra alle rundt deg. Dette er ikke bare morgenkvalme, det er en sykdom.
Styrkeklem til alle dere som sliter med kvalme ikveld (og dagene som kommer)