Jeg har ventet i mange år etter førstemann før jeg i det hele tatt har gått med på å vurdere tanken om å få en til. Med første hadde jeg ekstrem svangerskapskvalme, marerittsvangerskapet gjorde at jeg utviklet svangerskaps/fødselsdepresjon og jeg ble virkelig redd for å bli gravid på nytt.
Før vi startet prøvingen så var jeg i samtale med jordmor, men i alt annet av bekymringer glemte jeg helt av å ta opp denne kvalmen... Og når jeg kom til uke 6 uten kvalme, så tenkte jeg at jeg var heldig å slapp unna.
MEN nå har kvalmen tatt meg med ett eneste svært gap, jeg brekker meg og spyr av absolutt alt! Og alle vonde minner fra første svangerskap strømmer på... Der jeg lå i sengen, hulkegråt og ønsket senabort fordi jeg var sulten, sliten og fullstendig utmattet... Jeg er nå redd for at jeg må gå gjennom dette marerittet en gang til...
Noen som har hatt ekstrem svangerskapskvalme med første, men som har hatt normal kvalme med nr 2? Trenger trøstende og motiverende ord
Før vi startet prøvingen så var jeg i samtale med jordmor, men i alt annet av bekymringer glemte jeg helt av å ta opp denne kvalmen... Og når jeg kom til uke 6 uten kvalme, så tenkte jeg at jeg var heldig å slapp unna.
MEN nå har kvalmen tatt meg med ett eneste svært gap, jeg brekker meg og spyr av absolutt alt! Og alle vonde minner fra første svangerskap strømmer på... Der jeg lå i sengen, hulkegråt og ønsket senabort fordi jeg var sulten, sliten og fullstendig utmattet... Jeg er nå redd for at jeg må gå gjennom dette marerittet en gang til...
Noen som har hatt ekstrem svangerskapskvalme med første, men som har hatt normal kvalme med nr 2? Trenger trøstende og motiverende ord
Jeg har det for tredje gang, men håper (og tror litt) at det kan slutte tidligere denne gangen. Mitt beste tips er å ta i mot medisiner og væsketilførsel. Dehydrering gjør det bare verre