Hvorfor velger noen planlagt keisersnitt?

[Studentmamma33]

Jeg skal skrive en semesteroppgave i forbindelse med studiene mine, som handler om hvorfor noen kvinner velger planlagt keisersnitt i stedet for vaginal fødsel. Hvilke faktorer spiller inn på avgjørelsen, både for og imot? For eksempel informasjon fra helsetjenesten, sykehusene og anbefalt lesestoff både før og under graviditeten. Spiller meninger fra partner, familie, venner og sosiale medier noen rolle? Eller andre faktorer? Jeg kommer i hovedsak til å sammenligne trendene i USA og Norge. Det hadde vært fantastisk om noen kunne tenke seg å dele historien sin her.

 

[Førstegangsmamma2020]

Da jeg var gravid med eldste (født desember 2020) ble det oppdaget at lille lå i seteleie. Utvendig vendig ble prøvd, men vi klarte ikke snu han.
Jeg ble satt igang i begynnelsen av uke 38 pga diabetes type 1, men angret meg og ønsket heller planlagt krisersnitt.
Dette pga. at samboer hadde en veldig traumatisk fødsel med sin yngste (annen partner) og sa han ikke trodde han ville klare å være til støtte for meg under fødsel. I tillegg snakket jeg med et familiemedlem hvor fødsel gikk veldig tregt og foreldrene til slutt ga uttrykk for at de ønsket keisersnitt da de var bekymret for lille, men legene/helsepersonell prøvde sitt beste å overbevise de om å fortsette med vaginal fødsel. Fødsel gikk bra, men foreldrene følte at de ikke ble helt hørt.

Som førstegangsfødende å potensielt bli liggende uten støtte fra mannen valgte jeg derfor planlagt keisersnitt.
Legen på sykehuset prøvde å overtale meg til å gå for vaginal fødsel, men jeg stod fast på mitt.

 

[LM88]

Jeg har ikke fått innvilget enda, men håper på planlagt ks. Årsaken for min del er at min førstefødte var veldig stor (5,7 kg), og at jeg derfor etter å ha født vaginalt fikk større rifter og noe senplager. Størrelsen er etter all sannsynlighet genetisk (både jeg og pappaen var store ved fødsel), så vi forventer derfor at også babyen i magen er i øvre sjikt. Jeg ønsker derfor ikke å ta risikoen ved vaginal fødsel, verken for barnet med tanke på at det kan sette seg fast, eller for min egen del med tanke på mulige nye rifter og plager som kan komme etter dette, potensielt også kroniske.