Hvorfor valgte du mme?

Lillefrue

Elsker forumet
Og det er ikke dømmende ment. Jeg vurderer dette med mini.
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og føler meg ganske alene, så derfor så er det fint hvis andre har lyst til å dele sin avgjørelse med meg :)

Sliter sånn med å velge mme selv om det er det som føles rett for oss :/
 
Pga hastesnitt tok det dager før jeg fikk melk, selv da lite.

Alexander ville ikke ha pupp da han hadde fått smaken på flaske. Pumpa meg i nesten fire uker, men ble mindre og mindre og mer stress. Så kutta ut.

Men hadde aldri nok melk til å fullamme med pumpinga heller så han har fått mme fra start:)
 
Jeg har valgt det for flere grunner.

Jeg går for det første på medisiner som "kan muligens,kansje føre til lav sugeevne hos barnet" samt gjør at vi måtte tatt blodprøver av lillegutt for å
sjekke hvordan mine medisiner påvirker han.

En annen grunn er at jeg da kan dele matingen med samboeren min, noe som gjør at vi begge kan få sove ut innimellom, og at om jeg skulle bli dårlig (kan tidvis slite litt med psyken) har muligheten til å legge mere ansvar over på han.

Jeg ble til syvende å sist så ukonfortabel med tanken på amming at jordmor anbefalte meg å la være å amme, og heller priorietere å være en frisk, sunn og glad mamma, en en som blir utsatt for ammepress, følelsen av å ikke lykkes og bli deprimert av dette.
 
Takk for at dere deler. Er veldig spent på hva vi velger her til slutt. Er så redd for å bli deprimert opp i alt sammen, var det som skjedde sist, ikke lyst på gjentagelse!

Men er redd for å føle på den at jeg svikter hvis jeg velger mme? Andre som har følt det sånn?
 
Jeg hadde også haste snitt og sleit med å få nok melk. Snuppa mi klarte heller ikke suge skikkelig og fikk ikke til å få melken ut. Så etter noen dager med prøving og frustrasjon, så sa selv amme poliklinikken at det bare vare å starte med mme. Følte meg som en elendig mor! Men hun hadde gått mer ned i vekt enn ønskelig. Jeg pumpa meg i 3 uker, altså så lenge melka var der, og ga det i tillegg :) nå har jeg flasker og mme i skapet. Jeg vil amme denne gangen, men ikke til en hver pris. Så nå er vi forberedt! Og nå er tanken at det viktigste er at bebisen får i seg mat :) så er litt glad for å ha den opplevelsen i bagasjen. Så blir det en bonus om ammingen går fint :)
 
Takk for at dere deler. Er veldig spent på hva vi velger her til slutt. Er så redd for å bli deprimert opp i alt sammen, var det som skjedde sist, ikke lyst på gjentagelse!

Men er redd for å føle på den at jeg svikter hvis jeg velger mme? Andre som har følt det sånn?
Jeg anbefaler deg å sette deg en tidsramme for hvor lenge du ønsker å prøve å amme.
Og går det ikke, ja da får det bli mme.

Jeg føler iallefall ting er litt enklere når jeg har en plan på hva jeg skal gjøre om ting ikke går.
Anbefaler også å ta dette opp med jordmor og helsesøster.
Ikke glem at til tross for ammepresset, så skal du ta vare på deg selv også, også er det jo sånn at barn overlever helt fint på mme også [emoji4]
 
Jeg har valgt å gi mme denne gangen uten å prøve å amme først. Prøvde å amme førstemann og fikk det ikke til.

Jeg kjenner på det at jeg gjerne skulle ha prøvd å amme denne gangen, men pga min helse så er det viktigere å klare å ta vare på barna mine enn å bli sengeliggende fordi jeg hadde valgt å amme.

Jeg tar også medisiner som ikke er helt "innafor" å amme.
 
Både tvillingene og nå lillesøster er fostret opp på mme, og det går så bra :) Tvillingene valgte jeg å ikke amme, av hensyn til både di og meg.. Følte for å være en oppegående og uthvilt mamma!!
Lillesøster ble innlagt på nyfødt intensiven med en gang etter fødsel, så hun fikk mat i sonde og fikk flaske der på natta, og da valgte jeg igjen og gjøre det hun hadde blitt vant til..
Det er ingen krise og ikke amme, det viktigste er at ungen er mett og legger på seg og at mor har det bra også :)
 
Har sykt såre brystvorter, altså til vanlig, så prøvde amming med nr en men det gikk bare ikke, jeg kasta opp og styra på når han skulle mates og det ble rett og slett ikke så hyggelig! Så nå med nr to bestemte jeg at hun skulle bli flaskebarn fra dag 1, og det er så deilig:) du må gjøre det som er rett for deg, ingen andre som bestemmer :)
 
Back
Topp