Hvorfor valgte du/ dere eggdonasjon?

E

Eloise

Blir kjent med forumet
Vi valgte det av råd fra legen på bakgrunn av alderen min, og litt andre omstendigheter med at jeg har vært i langt forhold tidligere uten å lykkes med å bli gravid.

Jeg har to barn som jeg fikk i ung alder på naturlig måte, men så stoppet det seg helt opp. Fra jeg var 27 - 33 år ble jeg ikke gravid. Forsøkte med far til barna mine. Jeg traff senere en barnløs mann da jeg var 41 år gammel. Så i en alder av 44 år skal jeg ta ivf-via eggdonasjon.

Jeg er sikker på at jeg vil bli like glad i barnet som om det hadde vært mitt eget biologiske. Jeg ønsket jo helst å få barn med mine egne egg, men siden jeg aldri har lykkes siden barn nummer 2 så velger jeg dette. Vet ikke hva som er galt med meg. Alle prøver, og undersøkelser er fine. Men lurer på om det er selve befruktningen som av en eller annen grunn ikke skjer...
 
Hei!
Jeg fikkk to barn i ung alder lett som bare det, nå med ny mann og en del år senere ser det dårlig ut…
Jeg har lav amh og han redusert kvalitet, dårlig match…. Har prøvd ivf med egne egg og ble nå anbefalt eggdonasjon.

Vi var i DK før helgen på klinikken vi har valgt, alt så helt supert ut hos meg og nå venter vi bare på svar på hans blodprøve før vi går i gang.

Har dere valgt hvor dere vil gjøre det?
 
Cashewnuddå skrev:
Hei!
Jeg fikkk to barn i ung alder lett som bare det, nå med ny mann og en del år senere ser det dårlig ut…
Jeg har lav amh og han redusert kvalitet, dårlig match…. Har prøvd ivf med egne egg og ble nå anbefalt eggdonasjon.

Vi var i DK før helgen på klinikken vi har valgt, alt så helt supert ut hos meg og nå venter vi bare på svar på hans blodprøve før vi går i gang.

Har dere valgt hvor dere vil gjøre det?
Klikk for å utvide …

Vi skal ta ivf i Tsjekkia i Praha.

Har det som deg med at jeg fikk 2 barn i ung alder lett som bare det.Men eksen og meg forsøkte å få et tredje barn i mange år uten å lykkes, uten å finne et annet svar enn at han hadde dårlig sædkvalitet, men allikevel pekte legene på at det kunne være noe usynlig med meg siden han hadde lykkes før. Det ble slutt og han fikk barn med sin nye dame. Jeg fikk ny mann og vi har ikke klart å fått barn ennå, og jeg håper på at vi skal lykkes nå med ivf innsett som er om to uker.

Jeg var først mer negativ til eggdonasjon. Jeg har jo to biologiske barn, men har nå innstillt meg og null problemer med at mitt tredjebarn blir unnfanget på denne måten. Det blir like mye barnet mitt uansett. Og kjærligheten til det blir like stor. Det blir jo en del av min mann også. Nå når det nærmer seg føler jeg på samme type morsinstinkt som jeg gjorde for mine biologiske. En utrolig fin følelse. Merkelig, men flott følelse. :)
 
Vi hadde snakket om det etter ca 2år med prøving. Men det var egg donasjon/sæd donasjon, da ble vi enige om at vi ville ha vårt eget genetiske barn.
Men nå som vi har prøvd i endel år og jeg er voksen, innså jeg at vi nok ikke fikk det til å skje. Jeg fant tilfeldigvis noe om embryadopsjon/donasjon, og sendte info til min kjære. Han var helt med fra første øyeblikk og ville reise øyeblikkelig, men så var det penger, corona og oppstart i ny jobb.
Nå har vi betalt inn depositumet på 10 000,- og oppstart ca januar.

Vi valgte dette fordi jeg ikke makter å kjøre kroppen min igjennom ivf, min alder tilsier dårlige egg (hans sæd med mest sannsynlig dna skade i følge klinikk), det samme sier 5år med prøving og ca 14 svangerskapstap. Nå ønsker vi et embryo med litt bedre odds, så forhåpentligvis vi slipper flere sa/ma.

Vi ønsker fremdeles å få drømmen om felles barn oppfylt, det er ikke lenger viktig hvilke gener et eventuelt barn har.
 
Last edited:
Jeg er 29 år. Fordi at jeg ville ha en sjanse til å bli gravid❤ vil bare ha et barn❤ dårlig egg og kvalitet, ingen eggposer med egg i på egguttakene. Lav eggreserve.
 
Vi pga alder - veldig få egg - fikk kun kjemiske med ivf med egne egg. Gjorde 6 ivf med egne egg, fikk ut 1 - 2 egg hver gang, og 1 egg til innsett alle gangene men altså ikke mer enn kjemiske. Vi bestemte oss for ED, og det gikk på første forsøk. Lillegull kom til verden nå i juni. Morsfølelsen - hvis den ikke er der akkurat ved innsett eller før, så kommer den gjennom svangerskapet, det er helt utrolig å kjenne bevegelsene og sparkene - så man føler seg som mamma allerede før fødselen... :Heartred
 
Salamander skrev:
Jeg er 29 år. Fordi at jeg ville ha en sjanse til å bli gravid❤ vil bare ha et barn❤ dårlig egg og kvalitet, ingen eggposer med egg i på egguttakene. Lav eggreserve.
Klikk for å utvide …

Jeg vet ikke noe om kvaliteten på mine egg, men grunnet alder regnes det som at den kan være dårlig. Jeg har uansett 2 biologiske barn, men er helt sikker på at jeg vil bli like glad i barnet mitt om jeg lykkes med ivf-innsettet. Får svar på det på fredag.

Har kommet fram til at det er ikke det genetiske som man blir glad i. Det er selve personen, uavhengig om den er av genetiske aner ,eller ikke. :Og det gir en god følelse. Jeg håper på at dette embryoet som de satte inn har klart å feste seg, og at jeg snart kan juble over at jeg endelig er gravid. ❤ Håper på at min mann skal få oppleve å bli pappa for første gang.
 
Back
Topp