Hvorfor sosiale medier noen ganger er dust når man er gravid

Nordlys2018

Forumet er livet
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
-Har ikke tatt gravidebilder, føler ikke behov for det, men alle virker å være fryktelig opptatte av det? Føles som at alle har gjort det? Føler meg nesten presset til å gjøre det. Har jo sånne speilbilder og for meg ... neh. Vet ikke. Har ikke hatt behov for det. Hater å bli tatt bilde av, kanskje det er det?

-Har ikke hatt babyshower. Har ingen venner her og pga corona har jeg uansett ikke hatt lyst til det om det skulle vært noe mulighet for det. Føles allikevel som at man "går glipp av noe alle gjør"...

-Jeg har ikke en baby som hikker, beveger seg så mye at det kan filmes eller som holder meg våken hele natten.

-Jeg har en baby som er mindre enn alle andre, så for hver gang noen poster (tydeligvis stolt) om hvor lang og tung babyen deres er i uke xy så stikker det litt i hjertet.

Noen andre gode eksempler på situasjoner hvor sosiale medier bare gjør mer vondt enn godt når man er gravid?
 
-Har ikke tatt gravidebilder, føler ikke behov for det, men alle virker å være fryktelig opptatte av det? Føles som at alle har gjort det? Føler meg nesten presset til å gjøre det. Har jo sånne speilbilder og for meg ... neh. Vet ikke. Har ikke hatt behov for det. Hater å bli tatt bilde av, kanskje det er det?

-Har ikke hatt babyshower. Har ingen venner her og pga corona har jeg uansett ikke hatt lyst til det om det skulle vært noe mulighet for det. Føles allikevel som at man "går glipp av noe alle gjør"...

-Jeg har ikke en baby som hikker, beveger seg så mye at det kan filmes eller som holder meg våken hele natten.

-Jeg har en baby som er mindre enn alle andre, så for hver gang noen poster (tydeligvis stolt) om hvor lang og tung babyen deres er i uke xy så stikker det litt i hjertet.

Noen andre gode eksempler på situasjoner hvor sosiale medier bare gjør mer vondt enn godt når man er gravid?
Det du lister opp var grunnen for at jeg ikke var med i noen termingruppe i første svangerskap verken her eller på Facebook. Og jeg kommer ikke til å ta gravidbilder, kommer nok ikke til å få babyshower (er jo mitt andre barn), har ikke en hikkende baby foreløpig i hvert fall, får ikke gode bilder på UL og har ikke kjøpt nye dyre ting heller. Så jeg er med i bakgrunnen og har lite til felles med de som deler hyppig.

Jeg har vurdert å koble meg helt fra Facebook, VG, DB og lignende pga det blir delt om dødsfall og ulykker som omhandler barn og det takler jeg ikke.
 
Jeg er medlem av ammegruppen på Facebook og bæregruppe Norge og de er bare så fine og herlige! å være stolt av stor baby er litt rart, tenk før var babyer på rundt 3000-3200 gram helt vanlig men pga høy bmi og kosthold er den økt og økt. Du er slank og selvfølgelig får du mindre baby. Jeg ville faktisk ikke bekymret meg så lenge hun vokser fint fra gang til gang. Min første var 3200.

dette med babyshower kan jo være sårt. Jeg har nære venninner men ingen ville gjort noe sånt for meg, vi er liksom ikke slik. Jeg føler ikke noe tap der; er mye viktigere p stille opp når tissen er sydd og blør, du har spy som tilbehør i håret hver dag og husker ikke hva søvn er. :)

Gravid bilde er faktisk det eneste Jeg savnet med førstemann så med andre mann vil keg gjerne ha et. Men trenger ikke være mer enn et fint bilde.

ellers så har jeg aldri blitt mye påvirket av andre i den sammenheng. Jeg bryr meg døyten med mindre det er gode oppskrifter eller fine bæresjal det er Snakk om. Ja og bok og film tips :p

kos deg med din graviditet, du kjenner din baby og dere to gjør det i deres tempo <3
 
  • Liker
Reactions: CSS
Sniker
Har kjent på dette selv, var overvektig før graviditeten og har gått opp 40 kg. Jeg har ikke den søte gravidmagen "alle" andre har.
Jeg har også morkaka på fremsiden slik at jeg ikke ser like mye bevegelse.

For meg er det viktigste å distansere seg litt når man kjenner på disse følelsene..
 
Gravidbilde - nope.
Babyshower - nope, ikke noen som bryr seg før ungen er født rundt meg.
Monsterbaby - ja men skammer meg når alle syns det er så koselig og jeg har vondt.

Jeg synes det er kjipt å se alle som er så godt stelt og har alt på greip. Jeg føler meg som en skygge av meg selv når jeg er gravid. Loffer for det meste rundt i joggeklær med håret på halv fire. På en god dag gidder jeg å ordne litt øyebryn :bored: er selvfølgelig ren og dusjer hver dag etc bare gidder ikke dolle meg opp så alle bilder blir uten trynet :bag:
 
Jeg har ikke tatt gravidbilder, annet enn et par i speilet. Er ikke glad i å bli tatt bilde av, og fra forrige svangerskap vet jeg at de bildene av magen jeg tok selv da, de ser jeg aldri på :rolleyes::hilarious:

Babyshower hadde jeg ikke sist og kommer nok ikke til å ha denne gangen heller. Jeg har ingen samlet vennegjeng som eventuelt kunne funnet det på.

Når det gjelder babyens vekt og størrelse, så bryr jeg meg egentlig fint lite - så lenge babyen er frisk og vokser, så er det det viktigste. Og jeg vil bare nevne at alle kan få små og store babyer, uavhengig av egen vekt. Jeg er overvektig og fikk en baby på under 3 kg. Kjenner ei som trener mye og er slank, og hun fikk en baby på nesten 5 kg.

Jeg har heldigvis veldig få på sosiale medier som deler mye fra graviditeten sin, og slipper å forholde meg noe særlig til det. Er mest annonseringer av graviditet eller av babyens ankomst, og det er jo greit.
 
Her blir det heller ikke tatt noen gravidebilder, utover at vi tar noen her hjemme for oss selv Babyshower har jeg, som forrige gang, gitt beskjed om at jeg ikke vil ha, rett og slett fordi jeg ikke vil feire noe før babyen er født og det har gått bra. Ei venninne mistet barnet i magen på overtid, og angret så bittert på alt hun hadde delt på sosiale medier gjennom graviditeten. Plutselig ble hun nødt til å dele dødfødselen også, ettersom enhver bekjent visste at hun var gravid.
 
Ikke tatt bilder (gjorde ikke det sist heller. Følte meg som en hval), ikke hatt babyshower (foreløpig.. jeg fikk to på samme uke sist :hilarious: en i regi jobben og en i regi venner og familie. Det var koselig, men kleint :facepalm:), deler lite på SoMe.. har egentlig nok med meg selv, treåring og huset ;) Var her på babyverden sist også, og det holder for meg. Får liksom delt og prata nok i denne bobla så slipper å plage de rundt meg :hilarious:

Sjelden jeg har sett noe «skryt» om så-og-så stor eller aktiv baby.. men jeg fikk jo, som normal/overvektig, et lite barn sist og ligger an til å få et lite barn nå. En meget tynn/undervektig kollega var gravid samtidig med meg sist og fikk et megabarn... Så det trenger ikke ha noen sammenheng. Syns kroppsfokuset er så stort, jeg gadd ikke dele hvor lang og tung baby var da hun kom en gang. Ville ikke ha kommentarer på om hun var prematur f.eks, for det var hun jo ikke :bag:
 
Jeg sliter veldig med selvtillit og vekt,og føler meg ikke komfortabel i denne store gravidkroppen,har kun tatt et par bilder i speilet for å dokumentere min siste graviditet..
Jeg har motsatt «problem», har fått for store barn,noe som også skjer denne gangen,men de har spist bra og er nå to flotte,sunne og normalvektige tenåringer,aldri hatt noe problemer med den vekta :)
Trives ikke så veldig godt med å være gravid generelt denne gangen,og går å venter på å bli ferdig..
Så prøver å ikke bry meg om alt som skjer på some,men blir lettet over å høre at vi er fler som har vårt å stri med.:Heartred
 
Alt det listes opp her er de samme tingene jeg fnyser litt av ar det blir skrytt sånn av, fra særlig den termingruppa på Facebook. Fordi jeg synes det virker så falskt og påtatt.

Jeg fikk babyshower sist, og delte det på min private Facebook-side (jeg har nesten ikke venner der utenom familie og faktisk nære venner). Det kunne ikke falle meg inn å legge ut "nå var det min tur!!" i en gruppe med 900 random andre damer. Denne graviditeten får jeg neppe noen ny BS, og det synes jeg er helt greit. Det er ikke noe jeg trenger heller :)

Og disse gravidbildene.. Altså, jeg synes det er flott man vil dokumentere graviditeten sin, og det er hyggelig å få tatt seg en skikkelig photoshoot med bilder man kan se tilbake på. Men å legge det ut i sånne grupper blir så dumt, synes jeg. Påtatt, fake, litt komisk og veldig amerikansk. Burde vel heller vært noe man delte mer privat.
Håper ikke jeg fornærmet noen her nå :p

Jeg synes dette forumet er en kjemperessurs, og det er veldig fint at man kan være så anonym man vil. Jeg er en veldig åpen person, men det kunne ikke falle meg ikke å skrive under fullt navn halvparten av de tingene jeg skriver her :hilarious: Av intime spørsmål, ranting om gubben og familien, eller info om datteren min.

Prøver å ikke la so-me gå så inn på meg. Livet mitt er det jeg gjør ut av det, og jeg er stort sett fornøyd. Lett å føle seg dårlig når man sammenligner seg selv med de perfekte på face/insta.

Og alt er jo relativt i forhold til hva som er normalt med din egen baby. Stor eller liten, aktiv eller ikke så veldig, hikke eller ikke. Det er din baby, din stolthet og glede. Snart er vi ikke lenger gravide og har "glemt" alt det kjipe fra graviditeten uansett :)
 
Jeg bryr meg ikke så mye om sånne ting som babyshower eller gravidbilder. Jeg gleder meg mest til babyen er her og jeg endelig får hilse på henne. Størrelse på baby er ikke så viktig, sålenge baby og mamma er friske og sunne.
 
Derfor har jeg slettet alt av sosiale medier for rundt ett år siden. Viktigere at man har det bra med seg selv, familien og at man tar seg tid sammen :) Jeg har gravid bilder i den forstand at det er tatt bilder når vi finner på ting sammen osv. Aldri brydd meg om babyshower og aldri fått det. Før kunne jeg tenke at det kanskje var litt sårt men nå gir jeg F. For å si det rett ut. Jeg har det perfekt med familien min :)
 
Må bare kommentere dette med gravidshoots.

Jeg tar bilder av magen min i speilet, mest for å dokumentere for egen del og for å kunne sende til venner og familie som synes det er morsomt å se magen vokse :) Men jeg må innrømme at jeg synes mange (ikke nødvendigvis alle!) av disse oppstilte gravidfotoshootene er skikkelig kleine :hilarious: Damer kledd ut som alver i skogen, bikinibilder på en knaus når det er to grader ute, gjerne med mannen på slep hvor begge holder hendene på magen og ser dypt inn i hverandre øyne - nei, det blir for meget for meg!


Håper virkelig ikke jeg fornærmet noen nå, det er bare ikke min smak. Men smaken er som baken, og de som får noe ut av dette og synes det er fint skal selvsagt bare kjøre på :)

Summa summarum, @Nordlys2018 , du er IKKE alene om å ikke ha tatt noen sånne bilder :joyful:
 
Gravidbilder ser bare rate ut.. man går ikke til fotograf for å dokumentere babymagen. Like rart som å ta stop av den! Hva i alle dager skal folk med et avstøp av en mage??!?

min vennegjeng har gitt hverandre 1 babyshower. Nå er vi så gamle at flere blir det ikke. Det får ungdommene ta seg av ;)


jeg har ikke en baby som vil filmes. Den beveger seg. Men jeg har ikke fått filmet det, ingen av søskene har fått kjenne spark enda heller..

Jeg har stor baby, den ligger i sjiktet for alt for stor. Og jeg skulle ønske den var mindre. Jeg kan blir lei meg for alle som har søste små i magen, da jeg har hatt det før.

denne gang har jeg diabetes, så kan ikke spise noe boller, deilig frukt osv, så jeg syns det er fortvilende å høre om alle som koser seg med ditt og datt..

Så syns jeg det er merkelig at folk glorifiserer en fødsel som så naturlig og flott og man glemmer all smerte. Jeg synes det er ekkelt, blod, promping, klyster, smerter ut av et helvete, absolutt LANGT fra naturlig og flott!!! Finnes 1000 ting jeg heller skulle gjort! Å tenke positivt og blææææ.. nei vet du hva!

jeg er sikkert eneste i verden som ikke syns det er noe digg å få en blodig, grisete baby på brystet som jm vrenger ut i all hast.. det er iallefall ingen som snakker om at det er ekkelt.

og morsfølelsen og lykken som kommer i sekundet barnet er på brystet.. aldri kjent det. Det tok uker og mnd før den kom.
Det blir snakket som noe fantastisk å få barn, et lykkerush. Men vet du, det detter ikke ned i huet på en! Det kommer lenge etterpå.
Når det ikke er vondt å tisse lengre, når en slipper mega bind/bleier (som en må bruke i ukesvis, gjerne 5 uker!) når en kan dusje uten smerter i tiss og på pupper. Når kroppen er leget, da kan man kjenne litt på den nye babyen, da kan man se et lite fint vesen. Når man kan ligge på gulvet og kose og leke.

og amming! Hvorfor skal det fremstilles så fantastisk koselig?? Det er bare vondt! Og et herk! Man lekker om natten, brystvortene blir så såre at de detter av! Man griner mens ungen ammer! Man kvir seg til neste stund før man er ferdig med pågående stund. Man må slenge ut puppen over alt og det er så forbanna naturlig! Så naturlig at det bare er koselig når svigerfar sitter å stirrer på puppen hæ?! Å amme på en rom for seg selv? Nei da er du unaturlig, sær og stygg mot andre kvinner. Sleng puppen fri, sies det på media.
Lås meg inne på et mørkt rom og bli fort ferdig med det sier jeg..

Du er ikke den eneste som ser at andre gjør rare ting. Ting som absolutt ikke passer for en selv.
Men man lukker øynene og gjør det som er best for en selv. Så klager en litt til sambo og ler sammen av alt det rare folk finner på;)
 
Gravidbilder ser bare rate ut.. man går ikke til fotograf for å dokumentere babymagen. Like rart som å ta stop av den! Hva i alle dager skal folk med et avstøp av en mage??!?

min vennegjeng har gitt hverandre 1 babyshower. Nå er vi så gamle at flere blir det ikke. Det får ungdommene ta seg av ;)


jeg har ikke en baby som vil filmes. Den beveger seg. Men jeg har ikke fått filmet det, ingen av søskene har fått kjenne spark enda heller..

Jeg har stor baby, den ligger i sjiktet for alt for stor. Og jeg skulle ønske den var mindre. Jeg kan blir lei meg for alle som har søste små i magen, da jeg har hatt det før.

denne gang har jeg diabetes, så kan ikke spise noe boller, deilig frukt osv, så jeg syns det er fortvilende å høre om alle som koser seg med ditt og datt..

Så syns jeg det er merkelig at folk glorifiserer en fødsel som så naturlig og flott og man glemmer all smerte. Jeg synes det er ekkelt, blod, promping, klyster, smerter ut av et helvete, absolutt LANGT fra naturlig og flott!!! Finnes 1000 ting jeg heller skulle gjort! Å tenke positivt og blææææ.. nei vet du hva!

jeg er sikkert eneste i verden som ikke syns det er noe digg å få en blodig, grisete baby på brystet som jm vrenger ut i all hast.. det er iallefall ingen som snakker om at det er ekkelt.

og morsfølelsen og lykken som kommer i sekundet barnet er på brystet.. aldri kjent det. Det tok uker og mnd før den kom.
Det blir snakket som noe fantastisk å få barn, et lykkerush. Men vet du, det detter ikke ned i huet på en! Det kommer lenge etterpå.
Når det ikke er vondt å tisse lengre, når en slipper mega bind/bleier (som en må bruke i ukesvis, gjerne 5 uker!) når en kan dusje uten smerter i tiss og på pupper. Når kroppen er leget, da kan man kjenne litt på den nye babyen, da kan man se et lite fint vesen. Når man kan ligge på gulvet og kose og leke.

og amming! Hvorfor skal det fremstilles så fantastisk koselig?? Det er bare vondt! Og et herk! Man lekker om natten, brystvortene blir så såre at de detter av! Man griner mens ungen ammer! Man kvir seg til neste stund før man er ferdig med pågående stund. Man må slenge ut puppen over alt og det er så forbanna naturlig! Så naturlig at det bare er koselig når svigerfar sitter å stirrer på puppen hæ?! Å amme på en rom for seg selv? Nei da er du unaturlig, sær og stygg mot andre kvinner. Sleng puppen fri, sies det på media.
Lås meg inne på et mørkt rom og bli fort ferdig med det sier jeg..

Du er ikke den eneste som ser at andre gjør rare ting. Ting som absolutt ikke passer for en selv.
Men man lukker øynene og gjør det som er best for en selv. Så klager en litt til sambo og ler sammen av alt det rare folk finner på;)

Ja, du får sagt det! :laughing002
Men godt å høre noen si ting så rett ut. Det kan være et helvetes mas med graviditet, fødsel og nyfødt baby. Slitsomt og kaos. Blod, snørr, bæsj og tiss. Fra ungen og deg selv.
Selv når alt går på skinner, og ingenting egentlig er galt, så kan det være utrolig slitsomt hele opplegget.

Jeg føler sosiale medier har romantisert dette med å få barn noe så inn i granskauen, det blir helt latterlig mye av det.
Det ER flott å få barn, og det er en opplevelse jeg ikke skulle vært uten (kanskje med unntak av smertene under fødsel da..), men det er ikke en konstant lykkerus som trenger å glorifiseres og bli fremstilt som livets eneste glede.

Jeg føler meg ihvertfall ikke klar til å fremstilles som gudinne som går barføtt igjennom en kornårker, med blomster i håret og hendene drømmende på den store magen, med perfekt solnedgang i bakgrunnen og sommerfugler flaksende romantisk omkring.
 
:hello2
Ja, du får sagt det! :laughing002
Men godt å høre noen si ting så rett ut. Det kan være et helvetes mas med graviditet, fødsel og nyfødt baby. Slitsomt og kaos. Blod, snørr, bæsj og tiss. Fra ungen og deg selv.
Selv når alt går på skinner, og ingenting egentlig er galt, så kan det være utrolig slitsomt hele opplegget.

Jeg føler sosiale medier har romantisert dette med å få barn noe så inn i granskauen, det blir helt latterlig mye av det.
Det ER flott å få barn, og det er en opplevelse jeg ikke skulle vært uten (kanskje med unntak av smertene under fødsel da..), men det er ikke en konstant lykkerus som trenger å glorifiseres og bli fremstilt som livets eneste glede.

Jeg føler meg ihvertfall ikke klar til å fremstilles som gudinne som går barføtt igjennom en kornårker, med blomster i håret og hendene drømmende på den store magen, med perfekt solnedgang i bakgrunnen og sommerfugler flaksende romantisk omkring.
Haha! Nei ikke sant! :laughing025
kanskje vi heller skulle tatt pensjonist bilder! Jeg tror å ha voksne barn og ingen jobb som tyner en gjør en mer lykkelig. Heller vase rundt i en kornåker i kakibukser og grått hår som 70 åring
 
Haters gonna hate :excited001

Har på meg sommerfuglvinger hver dag jeg. Og stringtruse..... :greet015:greet015:greet015:greet015:greet015
 
Syns denne er relevant her.
 

Vedlegg

  • 20200509_113837.jpg
    20200509_113837.jpg
    47 KB · Visninger: 48
Back
Topp