Hvorfor skal vi alltid ha det verst?

Kakedeig

Kakedeig

Forumet er livet
Septembermødre <3
Sommerfuglene
Det lurer jeg på..

Om man ymter en aldri så bitteliten klage eller kommer med et utsagn, skal dem du forteller det til alltid ha det/ha hatt det verst.

Sier man ja nei babyen gråt så og så mye igår, så får man høre åh min gråt så og så mye.
Eller man sier nei jeg er jo litt sliten for tiden, så får man høre åh bare vent, jeg var såååå sliten, du er jo bare i begynnelsen.

Osv osv osv..
 
Jeg er ikke merkbart plaget med den konkurransen, heldigvis.
Når jeg prater baby med folk som har litt eldre barn deler de naturligvis av sine egne erfaringer, men jeg opplever ikke at de absolutt alltid må ha det så mye verre eller bedre enn meg. :)
 
Det er så sliiitsomt å snakke med folk som er slik! Greit, man kan fortelle om sin egen erfaring, og i noen tilfeller var det jo verre, men det hjelper ikke nødvendigvis den man snakker med. Og kommentarer av "bare vent, det blir verre" er jo bare helt idiotisk.

Jeg pratet med en dame jeg traff i jobbsammenheng for noen uker siden, og hun begynte å prate (fikk etterhvert inntrykk av at vi kan bytte ut prate med skryte) av at hun hadde så lyst til å reise til Afrika og jobbe, og så begynte hun å prate om studiene sine som var noe kvinne-ettellerannet som hun studerte på 8.ende året eller noe. Jeg kommenterte at wow, jeg hadde nylig fullført 4 år på uni og var helt utslitt. Da måtte hun igjen poengtere at neida, hun syns det var så gøy og hadde hun bare hatt mer tid fordi hun skulle jobbe, og hun hadde studert i 8 år... Så skulle jeg bare skyte inn at jeg selv hadde valgt å ikke jobbe ved siden av studiene, fordi jeg hadde jo et barn og visste at det ikke kom til å gå for oss, at studiene og barnet ville begge lite, pluss at jeg ville blitt helt utslitt av det. Før jeg var kommet lengre enn at jeg hadde jo barn, måtte hun skyte inn at hun hadde jo også hatt barn, og likevel studert sine 8 år og arbeidet ved siden av. Der kjente jeg at jeg ble irritert og mistet interessen helt av å opprettholde samtalen, men hun lot seg visst ikke merke med det, og fortsatte å prate, slik at jeg ble nødt til å reagere av og til med "hm" og "akkurat" osv. Var passelig klar for å flykte. :S
 
Veldig slitsomt å prate med sånne folk ja..... heldigvis ikke noen av dem i vennekretsen min.....

spent på hvordan det blir når lillejenta er kommet og jeg snakker med andre i samme situasjon....
 
Utrolig irriterende å snakke med slike folk, føles veldig nedtrykkende
 
Det har ikke jeg lagt merke til. Håper ikke jeg er den som klager mest!
 
Mange slike :-) Og kan sikkert være sånn til tider selv... Spesielt hvis noen klager over "filleting"... Som... : Babyen min sover BARE til 9, da min våknet 4.30... LYS våken i flere timer :P
 
Huff, det er så slitsomt! Spesielt når eldre damer setter i gang! Hadde besøk av ei her en dag, som etter et lite babyknirk i fra lille på 9 dager utbryter "han har vel ikke kollik?" Å så begynner å lange ut om hvor ille det var når hennes barn var nyfødt. Når jeg da til svar forteller om hvor fantastisk jeg har det som nybakt mamma tok liksom samtalen slutt. Hun forventa visst at jeg skulle hive meg på klagestrømmen hennes sån som andre kanskje vanligvis gjør :p


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Høres ut som det er sjefen min du snakker om ;) Har hatt litt kompikasjoner allerede i svangerskapet, og ALT har hun hatt også, så hun vet hvordan jeg har det... Uanset hva "nytt" jeg kommer med, så er det likt som med henne.... Litt slitsomt i lengden..
 
Tenker at folk sier der for å vise at de skjønner hva vi snakker om? :p
 
Godt spm:P Jeg har lurt på det samme selv før;)
Ei venninne av mams er helt ekstrem på det der. Blir omtrent komisk:P
 
Hehe. Både mannen min og foreldrene hans er sånn. Ser litt det komiske i det. Spesielt når de tre begynner å klage til hverandre, veldig morsomt å være meg akkurat da. Håper ikke jeg er sånn, men det kan hende uten at jeg har tenkt over det (startet ofte samtalene her hjemme)
 
De som alltid har det verst vet også ofte alt :p
Har en venninne som konsekvent har det verre enn alle andre, og i tillegg så har vært igjennom absolutt alle situasjoner, bare gjerne enda litt verre ;) Og dermed har den beste løsningen på alt, kun hennes måte er riktig... Har desverre blitt til at jeg vegrer meg for å svare når hun ringer :(
det skal sies at datteren hennes er 18 år , og det er noen år siden hun hadde småbarn ;) men likevel vet hun best om hva jeg skal gjøre med min baby på 7 mnd :p
 
Jeg kan ikke si jeg har møtt på sånne folk, kanskje fordi jeg er den som klager? :P Vet ikke, men er i såfall ingen konkurranse for meg, bare nevner mine erfaringer.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Ååå det så tungvint å prate med sånne folk! Meg, meg, meg, meg hele tiden :P Kjenner flere som er sånn og når man da skal ha en samtale, så melder man seg fort ut når alt den andre parten kan fortelle er at h*n har det så vondt, så mye verre enn andre, har opplevd såååå mye mer enn andre osv :P
 
Prox skrev:
Tenker at folk sier der for å vise at de skjønner hva vi snakker om? :p
Klikk for å utvide …


Det har jeg også inntrykk av til tider! :)
Men når de henter over samtalen slik at den omhandler dem i stedet og jeg ikke får tømt meg for min frustrasjon/glede så er det bare slitsomt.
Men tenker i samme baner, og gjør det selv til tider, at man deler erfaringen for og vise at man forstår. Jeg pleier da og si det kort og slenge på en "derfor skjønner jeg hva du mener". Også er det bare og la dem få utslipp med det de måtte ønske og få ut av systemet :P
 
Detter helt ut når eg snakker med sånne. :/ slitsomt.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp