Hvorfor skal flere fortelle om triste skjebner når vi forteller den gode nyheten?

[Tresva]

Er det noen andre som opplever at familie, venner og bekjente har en tendens til å ta opp alle de kjenner hvor personer har mistet? Jeg opplever det gang på gang og toppet seg i helgen da vi var på besøk hos noen venner. Jeg var på ultralyd på torsdagen (13+0), alle mål er kjempe fine og vi fikk vite at det blir en gutt. Jeg ble kjempe glad og føler at jeg endelig er over milepæl med 12 uker og kan begynne å genuint glede meg. Helt til... "venninnen mistet 4 måneder på vei" "det samme skjedde med min venninne 3 måneder på vei". Det er så klart kjempe viktig å være åpne om slike triste skjebner men føler folk ikke tar noe hensyn. Jeg er faktisk ikke så interessert i å høre om alle det har gått gale for når jeg selv bekymrer meg for mitt eget svangerskap. Andre som føler/opplever det samme?

 

[Mini]

Helt enig! Tør ikke å si noe heller så bare jatter med og prøver å la være å tenke på det

 

[Solstråla88]

Sjefen min kom med det her om dagen [emoji849] Kjente jeg bare ble oppgitt og ga egentlig faen. Orker ikke å høre sånne ting, så når jeg hører folk begynner med det heretter så lukker jeg og øra og jatter med. Sitter mest i min egne lille verden

 

[Madel188]

Helt enig! Har opplevd det flere ganger selv. Kan man ikke bare gratulere og holde det for seg selv? Jeg syntes det var trøstende når jeg fortalte jeg mistet sist å høre at andre også hadde mistet, men nå vil jeg ikke høre det. Syntes også folk kan holde skrekkhistorier om fødsler for seg selv! Som gravid trenger man ikke å bli minnet på ting som man kan bekymre seg for. Hjernen min greier det helt selv

 

[Veivalsa]

Jeg er helt enig, en kan få høre de dårlige historiene om man ber om det, eller har mistet for da er det gjerne til litt trøst eller hjelp. Jeg har opplevd det verste, men forteller ikke om det til ukjente gravide om de ikke spør (de jeg kjenner vet jo om det uansett).

 

[Issr]

Farmoren min ville ikke gratulere meg forrige svangerskap før jeg var lenger på vei (var ca 12 uker), pga det hadde gått galt så mange ganger for en annen i familien på samme tid [emoji19] syns at de kan glede seg med en når en forteller en slik nyhet, ikke noe kjekt å bare høre om alle det har gått galt for når man gleder seg sånn selv [emoji17]

 

[Madel188]

Det var leit å høre Isabsol! Jeg er super glad for at jeg har dette forumet! Deilig å vite at jeg ikke er alene med mine tanker og opplevelser

 

[Veivalsa]

Farmoren min ville ikke gratulere meg forrige svangerskap før jeg var lenger på vei (var ca 12 uker), pga det hadde gått galt så mange ganger for en annen i familien på samme tid [emoji19] syns at de kan glede seg med en når en forteller en slik nyhet, ikke noe kjekt å bare høre om alle det har gått galt for når man gleder seg sånn selv [emoji17]

Det kan også være hennes frykt for at noe går galt med deg også, at hun ikke tør å glede seg. Men det hadde jo hjulpet om hun hadde forsøkt å ha et optimistisk syn på din graviditet likevel
Når det gjelder vår besteforeldregenerasjon, var tallene for både dødfødsel og spedbarnsdød nær dobbelt så høye som i dag, og de har nok med seg erfaringer fra de var unge i forhold til svangerskap, selv om forskning, ultralyd, ny kunnskap og medisiner gjør at det er veldig mye lavere sannsynlighet for at det går galt etter uke 12 i dag.
Jeg forstår likevel at det er kjedelig at hun ikke viser den entusiasmen man gjerne vil ha når man deler en stor nyhet
Mine besteforeldre hoppet i taket også denne gangen, på tross av at jeg har mista to ganger. Men moren min har ikke vist så mye glede over svangerskapet enda, og det er nok fordi hun er redd for at det skal gå galt igjen.

 

[ØnskerEnTil]

Så kjedelig å bli møtt med negativitet til en så herlig nyhet [emoji29] Jeg har opplevd det helt motsatte med min familie, når jeg har sagt at det er veldig tidlig enda og at de får glede seg forsiktig har de sagt at man ikke kan ta sorgene på forskudd når det som regel går helt fint! [emoji173]

 

[Minime2411]

Farmoren min ville ikke gratulere meg forrige svangerskap før jeg var lenger på vei (var ca 12 uker), pga det hadde gått galt så mange ganger for en annen i familien på samme tid [emoji19] syns at de kan glede seg med en når en forteller en slik nyhet, ikke noe kjekt å bare høre om alle det har gått galt for når man gleder seg sånn selv [emoji17]

Om det er noe trøst, så har jeg en søster, mor og far som ikke vil glede seg før ungen er ute og er frisk. Blir så oppgitt over at de ikke kan glede seg på mine vegne. De er hakket bedre nå enn forrige gang, men fremdeles håpløse.