Takk for fine meldinger dere. Tårene triller her
Kjenner på en følelse jeg aldri har gjort før, nemlig at hodet nå begynner å si stopp. Helt jævlig følelse, men vet ærlig talt ikke hvor mye lenger jeg orker å kjempe mot dette målet. Kanskje ikke dette er meningen? Gudene vet. Men jeg er altså så deppa, trist, lei, oppgitt, forbanna, egentlig alt man kan tenke seg at er en dritt følelse.
Vært igjennom IVF 3 ganger, og det er faktisk noe jeg absolutt ikke orker tanken på, har energi til eller lyst til noe mer. Hverken jeg eller samboer. Vi føler oss ferdige med det….men skal aldri si aldri. Men for nå, er det nok!
Nå nærmer vi oss straks 5 år med prøving hver syklus. Blitt gravide og mista englene våre 3 ganger på 11 måneder.
Jeg føler at jeg blir straffa. Ja, rett og slett straffa!
Hvorfor blir noen av oss straffa med å ikke kunne få barn?? Hvorfor? Hva søren har jeg gjort som er så galt liksom, at jeg fortjener det her?!
Beklager sutrete og sinna innlegg, men et sted må jeg få utløp for all frustrasjonen og sinne jeg har bygd opp i meg….
En positiv ting må jeg klare å komme med…
Jeg har startet opp med pianotimer. Det er faktisk noe jeg har hatt lyst til i mange år. Og nå skal jeg endelig lære meg å spille piano fra grunn av