Hvorfor navnefest?

Mamsemoms

Forumet er livet
Februarlykke 2016
Hvorfor har vi navnefest?
Hvorfor konfirmerer man seg borgerlig?

Man kan sikkert dra den lenger også og spørre seg hvorfor man feirer jul, men jeg lurer mest på de to over :-)

Er det for å holde tradisjonen ved like, tross ingen tro, for å samles? For gavene? Hvorfor? :-)
 
Navnefest og borgerlig konfirmasjon er jo i regi av humanetisk forbund. Så det blir jo på en måte en annen måte å gjøre det på.
Man registreres i humanetisk forbund på samme måte som når man blir døpt og konfirmert i kirken.

Vi har valgt å feire navnedag fordi da skriver man seg ikke inn noe sted. Vi giftet oss også på rådhuset. Vi står begge i kirken. Jeg valgte der selv siden jeg ikke ble døpt som liten. Navnedag blir vel mer for tradisjon.
 
Vi har valgt å ha navnefest for å samle familien til en feiring av den lille. Fordi alle de andre barna i familien er døpt er navnefesten et akseptert påskudd til å gjøre ca det samme for våre, som ikke døpes.
 
Hvorfor har vi navnefest?
Hvorfor konfirmerer man seg borgerlig?

Man kan sikkert dra den lenger også og spørre seg hvorfor man feirer jul, men jeg lurer mest på de to over :)

Er det for å holde tradisjonen ved like, tross ingen tro, for å samles? For gavene? Hvorfor? :)
For å feire fødselen til ett barn med familie og venner :)
 
Jeg ville ikke konfirmeres når den tiden kom.. Men onkelen min forklarte at jeg kom til å få gaver og fest osv så jeg ombestemte meg å sa ja takk :'D
Det betydde ingenting for meg, jeg ville bare ha en fest!
 
Symbolet er jo det samme. For meg er navnfest en feiring av fødselen og navnet, at det er kommet et nytt liv on du vil :-) familien hadde jeg samlet uansett, og den seremonien de har ved en navnfest er like fin og symbolsk som en religiøs en... En konfirmasjon vlir det samme. En feirin av at man trer inn i "voksenrekka" om du vil, eller hvertfall er ferdig med å være barn. For meg blir spørsmålet tilbake. Hvorfor døpe et spedbarn son ikke kan velge troen sib og tankene sine selv..? Hvorfor velge veien, og hvilken tro barnet "skal" ha. .? :-P (på meg backfiret det totalt riktignok. Ble døpt, og familien på pappa sin side har prentet inn troen sib i meg. Likevel er jeg ner paganist enn koe annet, og tror ikke på noen "Gud" i den forstand.. Så de er nok skuffet :-P ) .
Jul hører opprinnelig til hedenske tradisjoner, og skal man følge det de kristne feirer for i dag, så lurer jeg på hvorfor de feirer i desember, og hvorfor de har julenisser osv også ;)
Jul for meg er familie, tradisjoner, feiring av oss som holder sammen og er her. Minnes de som er borte +++ :-)
 
Hvorfor har vi navnefest?
Hvorfor konfirmerer man seg borgerlig?

Man kan sikkert dra den lenger også og spørre seg hvorfor man feirer jul, men jeg lurer mest på de to over :-)

Er det for å holde tradisjonen ved like, tross ingen tro, for å samles? For gavene? Hvorfor? :-)
Det var vanlig med fest og markering ved barns fødsel og ved at de fikk et navn leeeeenge før kristendommen kom til Norge. Alle ønsker barnet velkomment og det får en egen identitet. Å komme med gaver til en ny verdensborger er eldgammel tradisjon.

Ang konfirmasjon har det siden før vikingtiden vært rituale ved overgangen fra barndom til voksen. Det er det ofte i mange forskjellige religioner og samfunn uten religiøs bakgrunn.

Det samme gjelder jul. Når kristendommen kom ble Kristi fødsel lagt til en feiring som allerede var godt etablert i kulturen og som hadde ca samme type budskap. Da er det lettere å "snikinnføre" ny religion. Han ble egentlig ikke født i desember. Det samme gjelder påske.

Blir litt oppgitt når folk tror kristendommen har funnet opp alt sammen og har enerett på slike ting.
 
Vi har valgt å ha navnefest for å samle familien til en feiring av den lille. Fordi alle de andre barna i familien er døpt er navnefesten et akseptert påskudd til å gjøre ca det samme for våre, som ikke døpes.

Enig med denne :)
 
Hadde helt privat navnemarkering. Gjorde det for å feire barnet vårt, ønske henne velkommen med hele familien tilstede. :) Jeg tenkte aldri på gaver, men det ble jo naturlig nok det.
 
For meg blir spørsmålet tilbake. Hvorfor døpe et spedbarn son ikke kan velge troen sib og tankene sine selv..? Hvorfor velge veien, og hvilken tro barnet "skal" ha. .? :-P (på meg backfiret det totalt riktignok. Ble døpt, og familien på pappa sin side har prentet inn troen sib i meg. Likevel er jeg ner paganist enn koe annet, og tror ikke på noen "Gud" i den forstand.. Så de er nok skuffet :-P ) .

Jeg døper mine barn fordi jeg ønsker å gi barnet valgmuligheten til borgerlig eller kristelig konfirmasjon uten å måtte døpe seg (mange velger borgerlig fordi de synes det er flaut å døpe seg i konfirmasjonsalder).
Jeg er på Ingen måte religiøs, og barna oppdras ikke i et kristent hjem. Men jeg har fortsatt barnetroen min! Jeg håper at mine barn innen komfirmasjonsalder har fått nok kunnskap om kristendom og andre livssyn at de har gjort seg opp en god og reflektert mening om hva DE tror, og tar et valg om kristelig eller borgerlig konfirmasjon ut ifra dette. Jeg håper såklart dette er kristelig, men jeg føler ikke min rolle er å fortelle de at kristendommen er en sannhet heller. Her har ikke jeg og pappaen likt syn, og jeg mener det we viktig å snakke med barna om at det er rom for å ha ulik tro - og at ingen andre enn de kan bestemme hva de ønsker å tro på.

Ble langt dette - men spennende tema ;)
 
Jeg døper mine barn fordi jeg ønsker å gi barnet valgmuligheten til borgerlig eller kristelig konfirmasjon uten å måtte døpe seg (mange velger borgerlig fordi de synes det er flaut å døpe seg i konfirmasjonsalder).
Jeg er på Ingen måte religiøs, og barna oppdras ikke i et kristent hjem. Men jeg har fortsatt barnetroen min! Jeg håper at mine barn innen komfirmasjonsalder har fått nok kunnskap om kristendom og andre livssyn at de har gjort seg opp en god og reflektert mening om hva DE tror, og tar et valg om kristelig eller borgerlig konfirmasjon ut ifra dette. Jeg håper såklart dette er kristelig, men jeg føler ikke min rolle er å fortelle de at kristendommen er en sannhet heller. Her har ikke jeg og pappaen likt syn, og jeg mener det we viktig å snakke med barna om at det er rom for å ha ulik tro - og at ingen andre enn de kan bestemme hva de ønsker å tro på.

Ble langt dette - men spennende tema ;)
Hehe, blir sånn. Synes det er et spennende tema selv. Jeg er litt imot den å stå i kirken, foran familie som er kristen, å "lyve" om at jrg skal oppdra de i den kristne tro, menndet blir litt anderledes ettersom jrg ikke har barnetroa heller :-P Har man en grunnleggende tro, er det jo litt anderledes. Jeg har aldri opplevd at konfirmanter son har funnet troen sin velger den bort pga det er flaut å døpes, så jeg ser ikke helt den da.. Kjenner mange som valgte dette da de skulle konfirmeres. Jrg konfirmerte meg forøvrig i kirken fordi jrg følte meg presset til det av familien, det er heller ingen særlig god følelse :-/
 
For meg igjen blir det helt feil å stå i kirken under en dåp og love å oppdra barnet i Guds tro eller hva man sier. Jeg er selv ateist, og meldte meg ut av kirken så fort jeg kunne. Er konfirmert borgerlig, men det var av samme grunner som hvorfor jeg vil ha en feiring uten tro og livssyn for mine barn - jeg ville samle hele familien :)

Både jeg og mannen har familie spredt litt overalt og vi ser på en navnefeiring (vi skal ikke ha i regi av humanetisk forbund heller) som en ypperlig anledning til å ønske den lille velkommen til verden og for å samle familien :D
 
Vi hadde ikke noe dåp eller navnfest for storesøster. Og skal ikke ha for mini heller. Føler at det blir litt sånn "gavetiggefest" for vår del om vi skulle hatt det.

jeg er ikke komformert i kirken men borgelig selv og syns det at mine foreldre lot meg velge selv var kjempe bra, syns alle burde ha den muligheten. Så barna her skal få velge hvordan de vil komfirmeres selv når den tid kommer...

Syns så alt for mange gjør ting av ren tradisjon eller respekt ovenfor besteforeldre etc, for meg blir det helt feil.

Husker når jeg komfirmerte meg at flere av mine venniner ble lokket med store pengegaver om de valgte kristelig... Idioti spør du meg, hva er da vitsen...
 
Dette er ritualer. Ritualer har vært viktige for mennesker siden tidenes begynnelse.

En fest ved livets begynnelse markerer innlemmelsen i familien. Gaver er i så måte sekundære. I mange samfunn dreier "gavene" seg om å ta med mat til festen. Å kalle markeringer av livets begynnelse gavetiggefester blir litt feilfokusert.

Vi har hatt stor fest for våre da de ble født. Vi kommer til å ha det når de "trer ut av barndommen" også. Det tristeste jeg hører er de som droppet konfirmasjonen fordi da skulle de få en reise eller noe de ønsket seg i stedet.

Markeringen når barnet er født er for familien, markeringen av konfirmasjon er gjerne det første ritualet som gir konfirmanten en forståelse av sin familietilhørighet. Den bør de få gjennomføre.
 
Hadde helt privat navnemarkering. Gjorde det for å feire barnet vårt, ønske henne velkommen med hele familien tilstede. :) Jeg tenkte aldri på gaver, men det ble jo naturlig nok det.
Helt enig med deg :)
Vi har hatt privat navnefest for de to eldste og mini skal få sin i sommer :)
Det viktigste for oss er å samle familien på begge sider, vi bor på hver vår kant i landet.
 
Jeg døper mine barn fordi jeg ønsker å gi barnet valgmuligheten til borgerlig eller kristelig konfirmasjon uten å måtte døpe seg (mange velger borgerlig fordi de synes det er flaut å døpe seg i konfirmasjonsalder).
Jeg er på Ingen måte religiøs, og barna oppdras ikke i et kristent hjem. Men jeg har fortsatt barnetroen min! Jeg håper at mine barn innen komfirmasjonsalder har fått nok kunnskap om kristendom og andre livssyn at de har gjort seg opp en god og reflektert mening om hva DE tror, og tar et valg om kristelig eller borgerlig konfirmasjon ut ifra dette. Jeg håper såklart dette er kristelig, men jeg føler ikke min rolle er å fortelle de at kristendommen er en sannhet heller. Her har ikke jeg og pappaen likt syn, og jeg mener det we viktig å snakke med barna om at det er rom for å ha ulik tro - og at ingen andre enn de kan bestemme hva de ønsker å tro på.

Ble langt dette - men spennende tema ;)

Vi døpte ikke fordi vi følte det vle feil å stå forann presten og alle i kirken å lyge å si at vi skulle oppdra barnet i kristen tro selv om vi visste at det ikke kom til å skje.

Derfor hadde vi en "velkommen til verden fest" med mat og kaker. Igrunnen mest for at familiene våres fikk møtes og kose seg sammen en dag med barnet.

Hadde noe lignende med nummer 2:)

Eldste vår går i kristen barnehage. Vi tok henne med på høsttakkegudstjeneste da alle 4 åringene var invitert til å få barnebibel.
Hun går i kristent barnekor og hele familien møter for å høre på henne både på bedehuset og i kirken.

Bestevenninnen er utenlandst, så hun lærer om hennes religion også.

Når konfirmasjonen nærmer seg vil jeg tro hun kan ta ett valg for seg selv om hun vil døpes eller ikke. Da skaø vi støtte henne uansett
 
Vi døpte ikke fordi vi følte det vle feil å stå forann presten og alle i kirken å lyge å si at vi skulle oppdra barnet i kristen tro selv om vi visste at det ikke kom til å skje.

Derfor hadde vi en "velkommen til verden fest" med mat og kaker. Igrunnen mest for at familiene våres fikk møtes og kose seg sammen en dag med barnet.

Hadde noe lignende med nummer 2:)

Eldste vår går i kristen barnehage. Vi tok henne med på høsttakkegudstjeneste da alle 4 åringene var invitert til å få barnebibel.
Hun går i kristent barnekor og hele familien møter for å høre på henne både på bedehuset og i kirken.

Bestevenninnen er utenlandst, så hun lærer om hennes religion også.

Når konfirmasjonen nærmer seg vil jeg tro hun kan ta ett valg for seg selv om hun vil døpes eller ikke. Da skaø vi støtte henne uansett

Vil bare understreke at det at mine barn ikke oppdras i ett kristen HJEM ikke er det samme som en kristen tro. Men jeg og far har ulikt syn og forhold til kirka og kristendommen ;) og da kan jeg ikke kalle hjemmet vårt et kristen hjem. Jeg mener også at en kristen hjem inneholder ting som ikke jeg gjennomfører i mitt hjem (aftenbønn, bordbønn, kirka på søndager osv). Men jeg lærer jo mine barn om MIN tro. Men jeg presenterer det ikke som den eneste sannhet men som MIN sannhet. Dette er måten jeg selv har fått gjort opp min mening og religion - og jeg ønsker derfor å videreformidle det til mine barn ;)
 
Hehe, blir sånn. Synes det er et spennende tema selv. Jeg er litt imot den å stå i kirken, foran familie som er kristen, å "lyve" om at jrg skal oppdra de i den kristne tro, menndet blir litt anderledes ettersom jrg ikke har barnetroa heller :-P Har man en grunnleggende tro, er det jo litt anderledes. Jeg har aldri opplevd at konfirmanter son har funnet troen sin velger den bort pga det er flaut å døpes, så jeg ser ikke helt den da.. Kjenner mange som valgte dette da de skulle konfirmeres. Jrg konfirmerte meg forøvrig i kirken fordi jrg følte meg presset til det av familien, det er heller ingen særlig god følelse :-/

Nei dersom man absolutt ikke tror på kristendommen så blir det jo dumt å stå å love det! Jeg velger å tolke det utifra hva jeg mener blir rett. Jeg tror og har erfaring med at for mye "forkynning" hjemmenfra ofte kan virke mot sin hensikt. Jeg ønsker å lære barna om den kristne tro samt andre syn, slik at de selv har et godt grunnlag for å ha valget om tro selv. Jeg føler derfor jeg legger grunnlaget for den kristne tro, og føler derfor ikke at jeg lyver i kirka. Ikke minst handler "den kristne tro" vel så mye om verdier og holdninger, og disse mener jeg bør være grunnleggende i en hver barneoppdragelse uavhengig av tro.
 
Med førstemann holdt vi navnefest med seremoni i regi av humanetisk forbund. Seremonien var helt grei, med musikk, signering av "diplom" og alle gikk opp på scenen med barna som hadde navnefest. Fikk ha med oss fem gjester hver. Etterpå holdt vi selskap med koldtbord, kaffe og kaker i et leid lokale, og inviterte mye familie og noen venner. Det ble en fin dag, og gutten fikk mange fine gaver. Med nummer to gjorde vi likt, men droppet seremonien ettersom vi syns den gav litt lite for de 1000,- det kostet. Det ble også en fin dag, og gutten fikk mange fine gaver.

Vi valgte å ha navnefest i det hele tatt for å bringe familie og venner sammen, feire den lille som var kommet til verden/inn i familien/inn i vennefamilien. Et pluss er at barnet får fine gaver som man kan fortelle kom fra den og den personen, og at barnet fikk den og den gaven i navnefesten sin. De fleste holder jo dåp og kan fortelle om dåpsgavene sine osv, så jeg syns det er fint at mine barn har disse gavene å tenke på, fortelle om - fra en like spesiell dag som en dåp :)
 
Konfirmasjonsfesten er jo avslutningen på konfirmasjonsopplæringen, og konfirmasjonsopplæringen er en slags opplæring mot det å bli voksen. Det er vanlig i de fleste kulturer å ha et overgangsrite, og det trenger absolutt ikke ha noe med religion å gjøre. Navnefest/dåp er jo en feiring av et nytt barn og barnets navn. Det er ikke mange igjen som tror at udøpte barn som dør havner i... Hva heter det... Limbo? Uansett så spiller det ikke noen rolle om det er navnefest eller dåp, med mindre du er opptatt av den religiøse biten.

Det er lett å tenke at det ikke er så nøye med disse tingene lenger. At vi ikke trenger å feire jul hvis vi ikke er kristne, at det ikke spiller noen rolle om vi døper barna våre/har navnefest, for de får jo navnet sitt uansett. At skjærtorsdag og langfredag ikke skal være røde dager fordi vi ikke feirer den kristne påsken osv. Folk glemmer det viktige, og det er at vi i dag har minst like stort behov for markeringer som i gamledager. I dag sklir livet forbi mens man stirrer på en skjerm og skroller igjennom andres liv på facebook. Barn er barn til de er minst 25, og det føles merkelig at en skranglete, tyggistyggende attenåring faktisk kan stemme og ta viktige avgjørelser som påvirker landet vårt. Folk er ensomme og deprimerte og mange mangler tilhørighetsfølelse. Manglende tilhørighet er den vanligste grunnen til at folk lar seg hjernevaske i sekter, ekstremistiske miljøer o.l. Vi trenger en feiring av nytt liv, et overgangsrite fra barn til voksen, en samlende feiring i mørketiden osv osv. Det er kjempeviktig!
 
Back
Topp