Hvorfor må det være så innviklet??

Kråka

Glad i forumet
Novemberlykke 2020
Jeg startet å blø på søndag for en uke siden, da reiste jeg på legevakten og de kunne ikke gjøre stort annet enn å måle feber, blodtrykk og kjenne på magen.
Mandag dro jeg til legen, samme prosedyre der, men blodprøver ble også tatt.
Skulle ha ny blodprøve på onsdag, men grunnet store smerter så ble jeg sendt rett til sykehuset i stedet.
Det ble jeg undersøkt og tatt blodprøver av. Ikke noe forsteranlegg å se, HCG hadde ikke beveget seg og det uroet legen, så den måtte halvere seg til fredag.
På fredag ble ny prøve tatt, og blødningene stoppet på kvelden, og på tirsdag morgen kom svaret... det hadde økt!
Da bar det rett inn på sykehuset igjen med ny ul og blodprøve.
Begynte med to, men endte opp med fire leger mellom beina som brukte nær 20 minutter på å finne den ene eggstokken min, den var vist ikke der den skulle... Jeg har fortsatt symptomer på graviditet, men ikke noe baby og det bekymrer legene, så i morgen blir det ny prøve og ny ul på sykehuset. Så etter undersøkelsen skal de ta en vurdering av hva de skal gjøre...
Jeg må også rett inn på sykehuset om det kommer smerter.

Er så lei!
 
De tenker vel sexy (edit: skulle være exu:bag:)? Svangerskap uten for livmoren, altså i eggleder. Dette er farlig, da den kan sprekke. Men virker som de følger godt med, det er vel operasjon de vurderer.
Skriv ned spørsmål du lurer på og spør i morgen.
Det er vel et håp om et normalt svangerskap som gjør at de venter?

Ved smerter skal du ikke nøle med å ringe etter ambulanse.
Stor klem:Heartbigred
 
Last edited:
Har ikke så mye å si, utenom å sende deg en stor klem ♡
 
Huff d blir slitsomt med så mye undersøkelser vondter og usikkerhet .. håper det blir tydeligere om d er exu eller ikke, og behandling utifra d.. å
klemmer sendes din vei :Heartbigred
 
;);)
De tenker vel sexy? Svangerskap uten for livmoren, altså i eggleder. Dette er farlig, da den kan sprekke. Men virker som de følger godt med, det er vel operasjon de vurderer.
Skriv ned spørsmål du lurer på og spør i morgen.
Det er vel et håp om et normalt svangerskap som gjør at de venter?

Ved smerter skal du ikke nøle med å ringe etter ambulanse.
Stor klem:Heartbigred

Det er det de mistenker, men etter to ul har de fremdeles ikke sett noe og alt tyder på at det er en fullverdig SA, men de finner ikke forklaringen på at HCG stiger, så de vil trippelsjekke med en tredje ul og fortsette å kontrollere HCG til de er fornøyd.
Det er jo bra jeg blir passet godt på, men det er så vanvittig frustrerende. Vil bli ferdig slik at høyet kan hoppes i igjen:love022:oops:
Vil plante litt frø;)
 
:smiley-angry003o_Oo_OOg mer innviklet ble det jaggu og:wtf:
Man kan jo bli helt tufsete av mindre:smiley-angry003

Jeg ble tatt inn til undersøkelse før HCG prøven min var kommet (liten feil i systemet, jeg skulle inn etter) og den vanlige spørrerunden ble gjennomført før den morsomme delen hvor man ligger å glaner i taket. Siden jeg er som jeg er fikk jeg to leger mellom barna med en gang og de titta og målte og styrte på mens de diskuterte lavt mellom seg.
Etter en stund fikk jeg komme ned og legen fortalte om funnene.
Legen konstaterte at det som ble sett i livmoren på tirsdag hadde vokst og at de fremdeles ikke så noe i eggstokkene...
o_Oo_Oo_O Atte det var??!? Det de så på tirsdag??? Det sa ingen til meg??

Jo da, legen konstaterte at legene sist hadde sett «noe» i livmor og at nå hadde «noe» vokst, men var enda for lite til at de kunne si hva «noe» var.
Ehhm Ok?
Ja, så da var det bare å sette seg i venterommet igjen og vente til HCG svarene kom.

Etter en stund ble jeg kalt inn igjen og fikk beskjed om at HCG hadde fortsatt å steget og at siden dette var et ønsket barn og de ikke kunne se tegn til EXU i eggstokkene enda så ville de vente en uke og se hvordan det utviklet seg. Om HCG fortsetter å øke, om «noe» i livmoren vokser eller om det kommer til syne EXU i eggleder.

Så det kan enten være MA, EXU eller faktisk en liten luring som er blitt befruktet senere enn antatt eller en som utvikler seg litt tregere enn normalen. Det er nettop pga. at det fremdeles er mulighet for liv at de vil vente en hel uke for å se an utvikling, men de vil ikke si noe særlig på det for å ikke gi meg håp.

Ahhhhh!! Hvordan skal jeg klare å gå en uke å tro at det ikke er håp når det KAN være liv??:smiley-angry003:smiley-angry017:wacky:
 
Føler sånn med deg. Det er så fælt. Etter MA i juni og medisiner og suging ble jeg sendt hjem. Etter det tok smertene seg mer og mer opp. HCG sank aldri skikkelig. Måtte igjennom en bråte med blodprøver og gyn og ul undersøkelser.
Du vet når du omtrent kan se legen himle med øynene når du snakker og de omtrent jatter med deg til de plutselig setter seg opp og det blir folksomt. Måtte vente en uke pga at de ikke viste om jeg hadde rester som gav meg smerter eller om jeg var gravid på nytt. En overlege på onsdagen sa jeg måtte opereres hvis ikke HCG sank. Så kom det en annnen overlege på fredagen etter at legen skrev innkomst til innleggelse. Og hun sa at vi ikke skulle gjøre noe. Aldri blitt så poka før i mitt liv.

Forstår ikke hvorfor de ikke skal si noe. Vi får uansett håp. Tullete folk. Tror ikke de har vært gravide selv. Gi os en snev av en mulighet og vi har håp.

Krysser fingrene for deg. ❤️
 
Jeg syntes det er rimelig spesielt at de ikke engang nevner at de har funnet noe på en undersøkelse, men heller sier at de ikke fant noe, for så å nevne i en bisetning at det ble funnet noe både nå og sist undersøkelse..

Jeg har allerede vært i gjennom sorgprosessen og for min egen psyke var jeg nødt å komme meg ut av den. Jeg måtte bytte sorgen med pådriv til å bli gravid igjen.

Nå er sorgen tilbake og en helt uholdbar fortvilelse over å ikke vite noe som helst. De kunne ikke lenger si at jeg har hatt SA, så de har trekt diagnosen.
Det er faktisk værre nå enn når jeg fikk beskjed om at jeg hadde SA for en uke siden.
Det er jo fult mulig det er liv, bare kortere på vei, eller så er det MA eller EXU..
Jeg blir gal og jeg går fra vettet! Jeg har nesten ingen kontroll på følelsene mine nå og reagerer med sinne på alt:(
 
Jeg syntes det er rimelig spesielt at de ikke engang nevner at de har funnet noe på en undersøkelse, men heller sier at de ikke fant noe, for så å nevne i en bisetning at det ble funnet noe både nå og sist undersøkelse..

Jeg har allerede vært i gjennom sorgprosessen og for min egen psyke var jeg nødt å komme meg ut av den. Jeg måtte bytte sorgen med pådriv til å bli gravid igjen.

Nå er sorgen tilbake og en helt uholdbar fortvilelse over å ikke vite noe som helst. De kunne ikke lenger si at jeg har hatt SA, så de har trekt diagnosen.
Det er faktisk værre nå enn når jeg fikk beskjed om at jeg hadde SA for en uke siden.
Det er jo fult mulig det er liv, bare kortere på vei, eller så er det MA eller EXU..
Jeg blir gal og jeg går fra vettet! Jeg har nesten ingen kontroll på følelsene mine nå og reagerer med sinne på alt:(
Jeg endte med å være sykemeldt i 6-7 uker. Første 4 ish ukene gren jeg bare med en gang jeg måtte forholde meg til noe som helst. Tor ikke de hadde sagt noe til meg heller. Men jeg så d på han som var under opplæring. Og kikket på skjermen og så selv. Jeg mener at åpenhet er det beste til alt er avklart. Og før de har avklart skikkelig er det rart å trekke diagnosen.
God klem til deg. Er så vanskelig dette.
Jeg var litt sånn at jeg ville jo leve som om jeg var gravid i tilfelle. Så hele sommeren ble bare helt jævlig med lege og sykehusbesøk annen hver dag.
 
De trakk spontan da HCG øker og det er noe i livmoren som vokser. Ved spontan hadde ikke det vært tilfelle, så de vil eventuelt bytte ut spontan med missed.
Men de ville ikke gi meg noe medisiner tilfelle det i livmoren er liv i.

Jeg har jo trodd jeg har mistet, så jeg har gitt f i koffeinmengder og helt glemt vitaminer og folat. Men siden jeg ikke har matlyst enda så har jeg ikke spist noe fy-mat..

Man blir jo helt gal av disse tankene. Hva om, hvis at? :sorry:
 
De trakk spontan da HCG øker og det er noe i livmoren som vokser. Ved spontan hadde ikke det vært tilfelle, så de vil eventuelt bytte ut spontan med missed.
Men de ville ikke gi meg noe medisiner tilfelle det i livmoren er liv i.

Jeg har jo trodd jeg har mistet, så jeg har gitt f i koffeinmengder og helt glemt vitaminer og folat. Men siden jeg ikke har matlyst enda så har jeg ikke spist noe fy-mat..

Man blir jo helt gal av disse tankene. Hva om, hvis at? :sorry:
Ja jeg slet masse med det. Kjøpte inn god vin og spekemat og ble sittende og se på d. Klarte ikke ta sjangsen. Så måtte jeg bare prøve å ta folat og ect og tenke at det var bedre å fortsette nå enn å glemme det helt.
Når er det du skal tilbake til sjekk?
Håper for sin del at det går bra. ❤️
 
Ja jeg slet masse med det. Kjøpte inn god vin og spekemat og ble sittende og se på d. Klarte ikke ta sjangsen. Så måtte jeg bare prøve å ta folat og ect og tenke at det var bedre å fortsette nå enn å glemme det helt.
Når er det du skal tilbake til sjekk?
Håper for sin del at det går bra. ❤️

Jeg har koffeinfri kaffe da det eneste jeg klarte å tenke på (og få i meg) etter jeg ble gravid var kaffelatte. Det hjalp med en latte på den ikke-eksisterende matlysten og jeg klarer å spise litt etter hver kopp.
Siden koffeinfri smaker høgg har jeg gitt f og pøst på med vanlig, og har nok oversteget anbefalt maxgrense hver dag siden.

Matlysten er fortsatt ikke-eksisterende, puppene ømme, og trykket/«menssmertene» i mage og i korsrygg er der fortsatt. Kvalmen er helt vekk, den forsvant noen dager før blødningen. Så jeg føler meg fremdeles gravid.
Ahhh! Det er så frustrerende!

Jeg skal tilbake på torsdag, så det blir en lang uke å vente..
 
Jeg har koffeinfri kaffe da det eneste jeg klarte å tenke på (og få i meg) etter jeg ble gravid var kaffelatte. Det hjalp med en latte på den ikke-eksisterende matlysten og jeg klarer å spise litt etter hver kopp.
Siden koffeinfri smaker høgg har jeg gitt f og pøst på med vanlig, og har nok oversteget anbefalt maxgrense hver dag siden.

Matlysten er fortsatt ikke-eksisterende, puppene ømme, og trykket/«menssmertene» i mage og i korsrygg er der fortsatt. Kvalmen er helt vekk, den forsvant noen dager før blødningen. Så jeg føler meg fremdeles gravid.
Ahhh! Det er så frustrerende!

Jeg skal tilbake på torsdag, så det blir en lang uke å vente..
Hvordan går det med deg? Skjedd noe ila uken? Hvis ikke så lykke til i morgen. Krysser fingrene for at det er gode nyheter. Men hvis ikke at du hvertfall får en avklaring nå.
 
Hvordan går det med deg? Skjedd noe ila uken? Hvis ikke så lykke til i morgen. Krysser fingrene for at det er gode nyheter. Men hvis ikke at du hvertfall får en avklaring nå.

Har skjedd «noe» i løpet av uka og det er kvalme og satans ømme pupper. Kroppen blir bare mer og mer «gravid» og jeg tok å tisset på en pinne til bare «fordi» og den ble sterkere enn den var i uke 4+5...
Men ikke noe smerter eller mer blod.

Er helt kaos i hodet nå og tiden frem til nå har vært laaaaang. Gruer meg skikkelig til i morgen, har virkelig ikke lyst, men jeg må jo
 
Har skjedd «noe» i løpet av uka og det er kvalme og satans ømme pupper. Kroppen blir bare mer og mer «gravid» og jeg tok å tisset på en pinne til bare «fordi» og den ble sterkere enn den var i uke 4+5...
Men ikke noe smerter eller mer blod.

Er helt kaos i hodet nå og tiden frem til nå har vært laaaaang. Gruer meg skikkelig til i morgen, har virkelig ikke lyst, men jeg må jo
Skal tenke på deg i dag. Lykke til.
 
Lykke til idsg
 
Vel, det var jo vellykket... ikke akkurat:banghead:

Jeg ble grundig undersøkt og de presset og klemte på magen utvendig og innvendig på eggstokkene for å se om jeg hadde smerter, de målte masse og virkelig studerte alt veldig nøye.
Det ble skrevet ut en haug med bilder, en overlege kom inn og tittet og undersøkte også, før begge legene gikk ut og pratet med andre leger. De diskuterte i rundt 20 minutter før de kom inn igjen.

De kunne ikke gi noen svar i dag, da de ikke viste hva det kunne være...
HCG har doblet seg siden sist, men er fremdeles alt for lavt, «noe» som de kan se i livmoren har ikke vokst og er fortsatt på 3 mm. Ellers kunne de ikke se noe antydning til noe i eggstokker, hverken væske eller masse.

Det ble spurt om jeg kunne ha blitt gravid i syklus en som ikke ble noe av (derav svake tester og så blødningen) og så i syklus nummer to uten at jeg viste det (at jeg er 4+ nå)... Det var like lett for meg å svare på som det var for dem...o_O

Det som er er at det er et unormalt svangerskap. HCG stiger alt for tregt, en uke på dobling er ikke bra, og den «posen» (eller hva nå de kalte «noe») har ikke vokst på en uke.

Posen er også et tegn på at det er svangerskap utenfor livmor, og siden de ikke kan med 100% sikkerhet si at jeg ikke har noe utenfor livmor så må de fortsette å kontrollere meg..

De ville vente enda en uke for å se på HCG og «noes» utvikling og eventuelt om noe kom til syne utenfor livmor, men jeg sa at det har jeg ikke psyke til.
Så da blir det ny undersøkelse på mandag hvor de har lovet meg at de SKAL gjøre noe, for jeg klarer ikke fortsette slik og komme på kontroll i ukesvis. Er det ikke liv så må de få det ut av meg!
Så da blir det enten piller, utskrapning eller operasjon neste uke om «noe» ikke er en fersk graviditet med liv i. Noe som er liten sannsynlighet for at det er...

Så det var den høstferien.. Ungene har fri og gleder seg til å reise bort, noe vi ikke kan nå lenger... hvordan vi løser logistikken med barnepass og alt aner jeg ikke.

:(:smiley-angry017:sad015:crybaby2
 
Vel, det var jo vellykket... ikke akkurat:banghead:

Jeg ble grundig undersøkt og de presset og klemte på magen utvendig og innvendig på eggstokkene for å se om jeg hadde smerter, de målte masse og virkelig studerte alt veldig nøye.
Det ble skrevet ut en haug med bilder, en overlege kom inn og tittet og undersøkte også, før begge legene gikk ut og pratet med andre leger. De diskuterte i rundt 20 minutter før de kom inn igjen.

De kunne ikke gi noen svar i dag, da de ikke viste hva det kunne være...
HCG har doblet seg siden sist, men er fremdeles alt for lavt, «noe» som de kan se i livmoren har ikke vokst og er fortsatt på 3 mm. Ellers kunne de ikke se noe antydning til noe i eggstokker, hverken væske eller masse.

Det ble spurt om jeg kunne ha blitt gravid i syklus en som ikke ble noe av (derav svake tester og så blødningen) og så i syklus nummer to uten at jeg viste det (at jeg er 4+ nå)... Det var like lett for meg å svare på som det var for dem...o_O

Det som er er at det er et unormalt svangerskap. HCG stiger alt for tregt, en uke på dobling er ikke bra, og den «posen» (eller hva nå de kalte «noe») har ikke vokst på en uke.

Posen er også et tegn på at det er svangerskap utenfor livmor, og siden de ikke kan med 100% sikkerhet si at jeg ikke har noe utenfor livmor så må de fortsette å kontrollere meg..

De ville vente enda en uke for å se på HCG og «noes» utvikling og eventuelt om noe kom til syne utenfor livmor, men jeg sa at det har jeg ikke psyke til.
Så da blir det ny undersøkelse på mandag hvor de har lovet meg at de SKAL gjøre noe, for jeg klarer ikke fortsette slik og komme på kontroll i ukesvis. Er det ikke liv så må de få det ut av meg!
Så da blir det enten piller, utskrapning eller operasjon neste uke om «noe» ikke er en fersk graviditet med liv i. Noe som er liten sannsynlighet for at det er...

Så det var den høstferien.. Ungene har fri og gleder seg til å reise bort, noe vi ikke kan nå lenger... hvordan vi løser logistikken med barnepass og alt aner jeg ikke.

:(:smiley-angry017:sad015:crybaby2

Nei så fælt. Håpet virkelig at du skulle være heldig her og ikke ende opp med det jævligste alternativet. For det er det det er. Masse klemmer. ❤️ Håper at du å mannen får tid til å ta vare på hverandre. ❤️❤️❤️Selv om det ikke er lett.
Føler så med deg. Skal tenke på deg på mandag også jeg.
Jeg håper på et mirakel selv om det ikke virker sannsynlig nå. ❤️
 
Sender masse klemmer. Ikke det noen av oss hadde forventet :( Håper du får mer svar på mandag, og at høstferien løser seg med tanke på alt sammen
 
Back
Topp