Hvorfor ha sex hvis man ikke vil?

For å være litt naturfagslærer, så er det grunner til at vi ikke er spesielt kåte etter fødsel. Fra naturen sin side vil det være ganske krise for en mor å bli gravid når hun har et veldig lite barn å ta seg av. Så dette er hormonelt styrt og ikke noe vi kan kontrollere helt som vi vil. Det er viktig å huske at vi damer har en veldig varierende hormonell balanse i kroppen, mens hos mennene er denne mer stabil. Er ikke alltid så lett for mennene å skjønne hvordan dette er, så jeg tenker at god dialog er viktig :)
 
Noe annet jeg tenker på er at jeg lurer på hvor bra "pliktsex" egentlig kan bli, for de som mener at mannen trenger å få dekket sine behov. Er det da bare mannen som kommer?
 
Men altså hvorfor vil ikke mannfolka ha sex fordi om dere er gravide?[emoji849] Kan skjønne det på slutten liksom, men HELE svangerskapet??
Vi hadde sex som kaniner i svangerskap 1, men jeg fødte prematurt pga sf i uke 35. Det hele starta med sykehusinnleggelse fra uke 33.
I svangerskap 2 nekta mannen å ha sex, fordi han var livredd for å sette ting i gang prematurt eller skade babyen. Så da ble det slik. Jeg var i så dårlig form uansett at sex tenkte jeg ikke på gitt [emoji849][emoji56]
 
Men altså hvorfor vil ikke mannfolka ha sex fordi om dere er gravide?[emoji849] Kan skjønne det på slutten liksom, men HELE svangerskapet??
Både min mann og flere kamerater synes det er sexy med gravide. Det er nok som med så mye annet, en smakssak.
 
Hadde vært interessant å vite hvor lenge de ulike deltakerne i denne tråden har vært sammen med partneren sin, hvor gamle de er og hvor mange barn de har.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i flere ulike argumenter. Tenker «sånn hadde jeg det da» «sånn hadde jeg det senere» og nå har jeg det på en helt annen måte. Orker ikke utbrodere sexlivet vårt på et forum men etter snart 12 år sammen, og med nr 3 på vei, så er det ikke lenger det samme.

Her er ingen fasit, annet enn at enhver må respektere både seg selv og sin partner.
Vi har vært sammen i ca. 9 år, men har ingen barn. Prøver, så da er det jo naturlig at det blir en del sex:happy: Vi har nok hatt oppturer og nedturer i løpet av forholdet, men det er jo naturlig. Sexlysten min var ikke helt den store før jeg fikk medisiner for hyperprolaktinemi, men nå er den heldigvis bedre. Men generelt er det jo sånn at ofte sex gjør at man har større sexlyst. Tenker at det er greit å ha perioder med mye og lite, men det er dumt for forholdet hvis det er slik at den ene alltid er den som må ta initiativ. Begge har vel lyst å føle seg sexy :)

Tror aldri jeg hadde klart å leve i et forhold uten sex. For meg er det viktig at man benytter sjansene man har, i stedet for å tenke på alle grunnene til hvorfor man skal utsette det. Ha sex hos svigers, i dusjen, før jobb eller i stedet for å se på tv. Trenger jo ikke alltid å være sex, noen ganger er det nok med nærhet og kos :)
 
Tror generelt at vi tenker forskjellig når det gjelder dette temaet :)

Om det måtte gjelde det å ha nærheten til en person man elsker eller om det er det att man prøver å få barn eller om det skulle være noe annet det skulle gjelde :)
 
Vi har vært sammen i 7,5 år, gift i 6,5 år. Var en periode som nygifte at vi hadde sjelden sex, men det hadde mer med at jeg hadde store nakkesmerter og kun en stilling ble litt kjedelig... men vi fant andre måter å være intime på.
Dessuten så går vi aldri å «krever» sex, vi går heller inn for å kose, kysse, være sammen. På den måten kommer lysten naturlig og vi vil egentlig bare rive av den andres klær. Nå har ikke vi barn, men prøver. Og mannen tar initiativ i EL-perioden. Sex er en naturlig del av vårt forhold, selv om det er perioder hvor det dabber av, enten pga smerte eller at vi sitter og driver med hvert vårt. Prøver allikevel å ta noen minutter for å «kose» litt, se om lysten kommer og en mulig tur i høyet.
 
For å være litt naturfagslærer, så er det grunner til at vi ikke er spesielt kåte etter fødsel. Fra naturen sin side vil det være ganske krise for en mor å bli gravid når hun har et veldig lite barn å ta seg av. Så dette er hormonelt styrt og ikke noe vi kan kontrollere helt som vi vil. Det er viktig å huske at vi damer har en veldig varierende hormonell balanse i kroppen, mens hos mennene er denne mer stabil. Er ikke alltid så lett for mennene å skjønne hvordan dette er, så jeg tenker at god dialog er viktig :)

Nettopp!!!
Kjenner meg så igjen. Så fort den første eggløsningen kom, så kom lysten også. Veldig logisk!
 
Vil jeg ikke så vil jeg ikke...samme med han det. Er ikke lysten der eller jeg er veldig sliten så blir det ikke, men det vet han også og da spør han heller ikke. Samme motsatt vei det. Handler om respekt.
Her og :)
 
Ser den med at `sex avler sex`, og ser jo at når det har vært ei liten stund siden sist så kan det (for min del)føles litt tungt å komme i gang , men når vi først er i gang så er det så godt :) Men har aldri hatt sex fordi mannen ` krever` det og motsatt heldigvis:) Hadde det vært tilfellet så har han jo to hender og det har jo jeg og;)
Jeg er 30 og han 37, vært sammen i snart 8 år og har 3 barn på 5 år, 3,5 år og 7 måneder , så her har vi sex så ofte det lar seg gjøres og det blir som oftest på kvelden ( da vi begge er trøtte) men er den tiden vi har sammen :D Tar gjerne en `kjappis` på dagen men nyter mer på kvelden føler jeg :p Uansett, hadde aldri hatt fordi mannen krevde det for å si det sånn...
 
Noen ganger har vi sex selv om jeg ikke har lyst (som i "er kåt"), men vi har aldri sex hvis en av oss ikke VIL. Nærhet og kos er viktig for oss, og vi kan få det på andre måter enn sex. Samtidig stemmer det for meg også at sex avler sex. Etter fødsel regner jeg ikke med at jeg er klar for sex på en stund - men jeg vil gjerne "dra av plasteret" etter et par måneder selv om jeg ikke har lyst - så lenge jeg føler meg noenlunde klar. Akkurat den første gangen etter fødsel blir nok værre med tiden, tenker jeg. Frem til jeg er klar til å prøve, blir det kos og sex uten penetrering :)
 
Back
Topp