Det er fantastisk å gå gravid, selv om noen dager er tyngre enn andre. Jeg har egentlig hatt fine svskap og fødsler, litt tyngre denne gangen pga dårlig form i starten, men ellers fint
Jeg tror en stor grunn for å fortelle "skrekk"historier er enten for å bearbeide egne følelser, mange sykehus har ikke tid/kapasitet til at den nybakte moren kan fortelle/snakke ut om fødsel osv, eller tilbudet kommer før følelsene, slik at det der og da ikke føles nødvendig.. Jeg husker hvertfall et stort behov om å få snakke om fødselen til noen etterpå (men på sykehuset var jeg ikke kommet dit enda), selv om alt gikk fint. Det er jo tross alt noe veldig stort som skjer, enten det er skremmende, fint, stort, grusomt, følelse av å ha gjort en bragd... Ja uansett hvilke følelser man sitter igjen med etterpå.
En annen grunn for å fortelle kan være for opplysningen sin del, feks jeg ante ingenting om renselse, etterrier, barseltårer/hormoner osv, så alt det kom litt overveldende på meg med nr 1. Med nr 2 gikk alt dette mye bedre - fordi jeg (og min kjære) visste om det og tok hensyn til det
Man vil jo gjerne at andre skal slippe å gå i samme feller som en selv, så forteller man.. Og noen ting høres skumlere ut (for den som ikke selv har gjennomgått det) enn det egentlig er/blir fortalt.. Og noen ganger overdriver man litt/glemmer litt hvordan det var slik at fortellingen blir stadig verre/skumlere...
Og noen bare elsker å ha en god (skrekk)historie å komme med
Jeg synes personlig fødselene har vært flotte, jeg er glad jeg kan gjøre det igjen! Jeg har sagt begge gangene rett etterpå at dette skal gjøres igjen, så selv om det er vondt er det ikke så ille at jeg har fått skrekken