Hvorfor er mannfolk så emosjonelt tilbakestående..

Aléria

Gift med forumet
Junilykke2018
Marshmallows2021
Vi skal på besøk til et vennepar om en måneds tid. Dette venneparet annonserte sin graviditet mens vi var gravide sist, men de mistet dessverre kort tid etterpå i uke 11. Jeg regner bare med at de har prøvd de siste to årene uten å lykkes. Jeg mener vi bør fortelle dem om graviditeten før besøket, så de har rom for å reagere på nyheten for seg selv. Mannen min forstår ikke problemstillingen og synes jeg overtenker hele situasjonen.. :shifty: Jeg kommer til å insistere på at vi forteller det før besøket! Jeg vet at om situasjonen hadde vært motsatt, så hadde jeg satt pris på å få utløp for min naturlige reaksjon.. Jeg håper mest av alt at de har sin egen nyhet å fortelle når vi møtes! :Heartred
 
Sniker...
Jeg hadde satt pris på å få høre det slik du vil - på forhånd. :) Og svaret på spørsmålet i tittelen er «aner ikke.. de bare er det...» :D
 
Enig med deg, hadde det vært en vanskelig situasjon ville jeg gjerne fått vite det og hatt min eventuelle reaksjon i fred..

Så jeg ville nok sagt det på forhånd dersom det er naturlig at dere sier det nå, eller evt venta en stund siden det er tidlig. Med enkelte blir det helt feil å ikke si noe, med andre helt greit, det vet dere best. jeg ville vel egentlig satt mer pris på å få vite om en graviditet en at det skulle skjules fordi jeg sliter.

Uansett, jeg tenker du bedre forstår deres/hennes situasjon enn mannen din her.
 
Enig med deg, hadde det vært en vanskelig situasjon ville jeg gjerne fått vite det og hatt min eventuelle reaksjon i fred..

Så jeg ville nok sagt det på forhånd dersom det er naturlig at dere sier det nå, eller evt venta en stund siden det er tidlig. Med enkelte blir det helt feil å ikke si noe, med andre helt greit, det vet dere best. jeg ville vel egentlig satt mer pris på å få vite om en graviditet en at det skulle skjules fordi jeg sliter.

Uansett, jeg tenker du bedre forstår deres/hennes situasjon enn mannen din her.

Vi skal bo der noen dager, så tenker det er bedre å si det på forhånd til tross for at det er tidlig, i stedet for at det kommer fram pga dårlig form eller at jeg stadig takker nei til et glass vin e.l. Graviditeten kan jo uansett ikke skjules for alltid, så jeg tenker også det er bedre at de får vite det tidlig, enn at de liksom blir de siste som får vite om det og kanskje fra noen andre. Jeg tenker at det er å strø salt i såret..
 
Vi skal bo der noen dager, så tenker det er bedre å si det på forhånd til tross for at det er tidlig, i stedet for at det kommer fram pga dårlig form eller at jeg stadig takker nei til et glass vin e.l. Graviditeten kan jo uansett ikke skjules for alltid, så jeg tenker også det er bedre at de får vite det tidlig, enn at de liksom blir de siste som får vite om det og kanskje fra noen andre. Jeg tenker at det er å strø salt i såret..
Enig der ja!
Kom på etter at jeg postet at jeg i sin tid etter første SA fant ut at svigerinna var gravid fordi det lå folat på badet hos svigers. vi bodde der sammen i ferien. Hun var redd for å si noe til oss, men da syns jeg det var bare teit, hadde vært bedre å bare si det. Skjønner hun grudde seg for det osv, men vi ble bare genuint glad på deres vegne, tøff forhistorie der.
 
Enig der ja!
Kom på etter at jeg postet at jeg i sin tid etter første SA fant ut at svigerinna var gravid fordi det lå folat på badet hos svigers. vi bodde der sammen i ferien. Hun var redd for å si noe til oss, men da syns jeg det var bare teit, hadde vært bedre å bare si det. Skjønner hun grudde seg for det osv, men vi ble bare genuint glad på deres vegne, tøff forhistorie der.

Ser den.. Her hadde vi en litt dårlig reaksjon da svigerbror og kjæresten annonserte sin graviditet for noen år tilbake. Jeg og mannen min hadde vært sammen i mange år, jeg lengtet intenst etter å bli gravid og hadde sett for meg å gi svigers deres første barnebarn osv osv. Men vi hadde ikke begynt å prøve en gang, men nærmet oss å "ha alt på plass". Så kom svigerbroren med sin relativt nye kjæreste og annonserte at de var gravide. Jeg klistret på meg det beste smilet jeg klarte (som nok ikke var særlig overbevisende), fikk fram et anstrengt "Gratulerer" og trakk meg tilbake og gråt min modige tårer. Jeg ser jo nå at jeg ikke hadde noen "rett" til å bli lei meg og jeg skammer meg veldig over reaksjonen min i etterkant... :sorry: Venneparet vårt har derimot mye mer "rett" til å føle på en sårhet ved andres annonseringer om svangerskap, hvis de har forsøkt i 2-3 år uten å lykkes. De skal iallefall slippe å holde maska for min del!
 
Ser den.. Her hadde vi en litt dårlig reaksjon da svigerbror og kjæresten annonserte sin graviditet for noen år tilbake. Jeg og mannen min hadde vært sammen i mange år, jeg lengtet intenst etter å bli gravid og hadde sett for meg å gi svigers deres første barnebarn osv osv. Men vi hadde ikke begynt å prøve en gang, men nærmet oss å "ha alt på plass". Så kom svigerbroren med sin relativt nye kjæreste og annonserte at de var gravide. Jeg klistret på meg det beste smilet jeg klarte (som nok ikke var særlig overbevisende), fikk fram et anstrengt "Gratulerer" og trakk meg tilbake og gråt min modige tårer. Jeg ser jo nå at jeg ikke hadde noen "rett" til å bli lei meg og jeg skammer meg veldig over reaksjonen min i etterkant... :sorry: Venneparet vårt har derimot mye mer "rett" til å føle på en sårhet ved andres annonseringer om svangerskap, hvis de har forsøkt i 2-3 år uten å lykkes. De skal iallefall slippe å holde maska for min del!
Jeg må bare berømme deg for hvor emosjonelt frampå du ihvertfall er, ref. tittelen:) Du er veldig flink til å tenke på dems situasjon her, det er utrolig bra gjort av deg synes jeg. Vi mistet selv vår første i uke 13 og jeg hadde satt veldig stor pris på å hatt en venninne som deg da <3
 
Vi hadde en lang kamp for å nå dit vi er nå (18 uker på vei), mange fertilitetsforsøk bak oss. Må innrømme at jeg har reagert dårlig på flere graviditetsannonseringer. Heldigvis har jeg fått de fleste per telefon, det hjelper mye! Da kan man nemlig gråte seg ferdig og forhåpentligvis finne frem den genuine gleden før man ses.
Vi har vært veldig åpne om prosessen og ga klar beskjed til venner og familie om st vi ønsket å få vite det før vi evt møtes ansikt til ansikt. Som jeg sa til broren min så vil jeg ikke risikere å ødelegge noens gledelige øyeblikk :)
 
Vi hadde en lang kamp for å nå dit vi er nå (18 uker på vei), mange fertilitetsforsøk bak oss. Må innrømme at jeg har reagert dårlig på flere graviditetsannonseringer. Heldigvis har jeg fått de fleste per telefon, det hjelper mye! Da kan man nemlig gråte seg ferdig og forhåpentligvis finne frem den genuine gleden før man ses.
Vi har vært veldig åpne om prosessen og ga klar beskjed til venner og familie om st vi ønsket å få vite det før vi evt møtes ansikt til ansikt. Som jeg sa til broren min så vil jeg ikke risikere å ødelegge noens gledelige øyeblikk :)

Skjønner godt reaksjonen! Har prøvd lenge og gått gjennom ivf selv, tøffe tak. Så jeg har også blitt mer lei meg enn glad av sånne nyheter i starten, kan ta litt tid å hente frem gleden på andres vegne. Fint at du sa fra da!
 
Jeg må bare berømme deg for hvor emosjonelt frampå du ihvertfall er, ref. tittelen:) Du er veldig flink til å tenke på dems situasjon her, det er utrolig bra gjort av deg synes jeg. Vi mistet selv vår første i uke 13 og jeg hadde satt veldig stor pris på å hatt en venninne som deg da <3

Leit å høre at dere har mistet.. Og takk for fine ord :Heartred Jeg er selv en temmelig emosjonell person og kan knapt se for meg hvor tøft dette med ufrivillig barnløshet må være. Ønsker ikke å bidra til å forverre den smerten.
 
Vi hadde en lang kamp for å nå dit vi er nå (18 uker på vei), mange fertilitetsforsøk bak oss. Må innrømme at jeg har reagert dårlig på flere graviditetsannonseringer. Heldigvis har jeg fått de fleste per telefon, det hjelper mye! Da kan man nemlig gråte seg ferdig og forhåpentligvis finne frem den genuine gleden før man ses.
Vi har vært veldig åpne om prosessen og ga klar beskjed til venner og familie om st vi ønsket å få vite det før vi evt møtes ansikt til ansikt. Som jeg sa til broren min så vil jeg ikke risikere å ødelegge noens gledelige øyeblikk :)

Trasig å høre at dere har slitt sånn.. :Heartred Jeg forstår så utrolig godt de dårlige reaksjonene, det er helt naturlig tenker jeg. Det må ha føltes veldig urettferdig på et vis.. Synes det er kjempebra at dere faktisk sa ifra om at dere ikke ønsket annonseringene ansikt til ansikt, det er helt innafor! Jeg håper så inderlig at du får til å kose deg med graviditeten nå fremover og med babyen når den kommer, det har du fortjent! :Heartred
 
Hurra!! :happy093Har fått beskjed om at venneparet vårt skal ha baby i slutten av januar!! :D:Heartred Da avventer vi med å fortelle til vi skal på besøk, da er vi 12 uker :joyful:
 
Back
Topp