Hvorfor er det så vanskelig å sende ettåringer i barnehagen?


LittleMonkey skrev:

mamiii skrev:
Mener virkelig alle sammen her at barnet har det så utrolig mye bedre hjemme enn i barnehagen??? jøssenam. Hva med sosialiseringen, måltidene sammen med andre barn på samme alder, å lære seg å dele, vente på tur +++ Har på følelsen at mange damer velger å være hjemme leeenge mest for sitt eget vedkommende. Ikke misforstå, sikter ikke til alle. Men noen... Noen barn er rett og slett ikke egnet for barnehage, sånn er det bare. Men noen er faktisk det! Og når jeg har levert poden i barnehagen, går jeg derfra med et smil om munnen og med gooood samvittighet, fordi jeg vet at han har det helt fantastisk der! :)
Synes ikke nødvendigvis en ettåring har det best i bhg.. Noen er fortsatt veldig babyer og trenger litt mer tid på seg enn andre :)
Selvfølgelig! :-D Det er STOR forskjell på unger. Min unge er veldig moden for alderen, om man kan si det da de er så små :P ekstremt sosial og tillitsfull. Men mange av venna mine har unger som absolutt ikke passer i barnehagen. Veldig følsomme og skjøre, og de syns jeg veldig synd på. Hadde min sønn vært sånn, haddejeg sterkt vurdert å være hjemme litt ekstra med han, selv om jeg i utg.punktet ikke hadde hatt råd...
 

Bare så det er sagt, så elsker jeg å være hjemme med sønnen min! Og jeg forstår at du heller vil være hjemme med ungen din enn å jobbe. Ærlig sak det og. Men er det det beste for deg, eller for ungen din? ;) 
Uansett, i MITT tilfelle var det i barnehagen gutten min lærte seg å spise mat han nekta å spise hjemme. Nettopp fordi han så at andre barn også spiste det. Han var utrolig vanskelig i matveien helt til han begynte i barnehagen. 
Men for å ha det sagt, så hadde jeg jo ikke sendt han i barnehagen så tidlig om jeg hadde hatt økonomi til å være hjemme med han. Men sånn er ikke tilfelle... 



Eg har ikkje sagt at eg ikkje har vore i jobb. Eg har berre sagt at ungane ikkje gjekk i barnehage før dei var ganske store. Eg har vore i jobb eg, begynte eit år før yngste begynte i barnehage. Pga økonomi. Men eg jobba kveld og helg så eg skulle sleppe å ha ungane i barnehage tidlegare enn det vi var komfortable med. Valget var ganske sikkert ikkje til MITT beste (sidan eg då var heime med barn på dagtid og jobba 17-23 fleire dagar i veka), men det var heilt klart det beste alternativet for OSS som familie i den perioden.

Flott at guten din har lært seg å ete i barnehagen! Fint at dåke får økonomien til å gå rundt og veldig bra at du elskar å vere saman med barnet ditt. Men viss vi først skal prøve å stille kvarandre til veggs (som det ser ut til av svaret ditt), så vil eg tru at du ville kunne oppnå det same resultatet med guten din og mat dersom du regelmessig hadde tatt med på tilstelningar der han fekk måltid saman med andre barn (f.eks. open barnehage).

Eg respekterar absolutt at økonomi kan gjere det nødvendig med tidleg barnehagestart. Men for MEG og OSS så er det ikkje aktuelt å ha barn i bhg frå 12 mnd uansett. Har vi ikkje økonomi til å ha ungane heime lengre enn vanleg permisjon (hos oss har dette blitt finansiert delvis av kveldsjobbing, delvis av kontantstøtte og delvis av tidvis veldig stramt budsjett) får vi heller ikkje fleire. Men igjen: Dette er det VI velger å gjere fordi VI meiner det er best for VÅRE barn og for OSS som familie. Kva DU velger for DEG og DIN familie er opp til deg.
 

Ranveig R skrev:

Bare så det er sagt, så elsker jeg å være hjemme med sønnen min! Og jeg forstår at du heller vil være hjemme med ungen din enn å jobbe. Ærlig sak det og. Men er det det beste for deg, eller for ungen din? ;) 
Uansett, i MITT tilfelle var det i barnehagen gutten min lærte seg å spise mat han nekta å spise hjemme. Nettopp fordi han så at andre barn også spiste det. Han var utrolig vanskelig i matveien helt til han begynte i barnehagen. 
Men for å ha det sagt, så hadde jeg jo ikke sendt han i barnehagen så tidlig om jeg hadde hatt økonomi til å være hjemme med han. Men sånn er ikke tilfelle... 



Eg har ikkje sagt at eg ikkje har vore i jobb. Eg har berre sagt at ungane ikkje gjekk i barnehage før dei var ganske store. Eg har vore i jobb eg, begynte eit år før yngste begynte i barnehage. Pga økonomi. Men eg jobba kveld og helg så eg skulle sleppe å ha ungane i barnehage tidlegare enn det vi var komfortable med. Valget var ganske sikkert ikkje til MITT beste (sidan eg då var heime med barn på dagtid og jobba 17-23 fleire dagar i veka), men det var heilt klart det beste alternativet for OSS som familie i den perioden.

Flott at guten din har lært seg å ete i barnehagen! Fint at dåke får økonomien til å gå rundt og veldig bra at du elskar å vere saman med barnet ditt. Men viss vi først skal prøve å stille kvarandre til veggs (som det ser ut til av svaret ditt), så vil eg tru at du ville kunne oppnå det same resultatet med guten din og mat dersom du regelmessig hadde tatt med på tilstelningar der han fekk måltid saman med andre barn (f.eks. open barnehage).

Eg respekterar absolutt at økonomi kan gjere det nødvendig med tidleg barnehagestart. Men for MEG og OSS så er det ikkje aktuelt å ha barn i bhg frå 12 mnd uansett. Har vi ikkje økonomi til å ha ungane heime lengre enn vanleg permisjon (hos oss har dette blitt finansiert delvis av kveldsjobbing, delvis av kontantstøtte og delvis av tidvis veldig stramt budsjett) får vi heller ikkje fleire. Men igjen: Dette er det VI velger å gjere fordi VI meiner det er best for VÅRE barn og for OSS som familie. Kva DU velger for DEG og DIN familie er opp til deg.
Oi, det var virkelig ikke sånn ment. Mente ikke å gå til angrep på noen som helst måte! Unnskyld hvis du oppfatta det sånn! Vi har to forskjellige meninger, er to forskjellige mødre og antageligvis noen helt forskjellige barn, og sånn skal det være! MEN man er ikke er dårligere mor fordi man velger å sende ungen i barnehagen da h*n er rundt året! DET må understrekes!!!

 


Oi, det var virkelig ikke sånn ment. Mente ikke å gå til angrep på noen som helst måte! Unnskyld hvis du oppfatta det sånn! Vi har to forskjellige meninger, er to forskjellige mødre og antageligvis noen helt forskjellige barn, og sånn skal det være! MEN man er ikke er dårligere mor fordi man velger å sende ungen i barnehagen da h*n er rundt året! DET må understrekes!!!


Ingen her har sagt at nokon er dårlegare mødre enn andre om dei (av ulike grunnar) velger å ha ungane i barnehage frå dei er året. Eg jobbar sjølv på småbarnsavdeling i barnehage og veit veldig godt at dei minste har det bra der. Banrehage for 1-åringar er ikkje eit dårleg alternativ. Likevel meiner ikkje EG at det er optimalt. Og det er jo berre det det er snakk om her, meiningar.

Det er lett å misforstå kvarandre på nett, spesielt når det begynner å bli langt på kveld og mine silkehanskar i alle fall har forsvunne for fleire timar sidan. Om og når barnet begynner i barnehage vil alltid vere ei avveiing i forhold til ulike ting (alder på barnet, økonomi, modenhet, andre hensyn), men alle gjer naturlegvis det som dei meiner er best for deira barn og i deira familiesituasjon. Det må vere lov å uttrykke ulike meiningar om temaet, eg meiner det eg har skrive, men beklager om formuleringa blei krass utpå kvelden.
 

Ranveig R skrev:


Oi, det var virkelig ikke sånn ment. Mente ikke å gå til angrep på noen som helst måte! Unnskyld hvis du oppfatta det sånn! Vi har to forskjellige meninger, er to forskjellige mødre og antageligvis noen helt forskjellige barn, og sånn skal det være! MEN man er ikke er dårligere mor fordi man velger å sende ungen i barnehagen da h*n er rundt året! DET må understrekes!!!


Ingen her har sagt at nokon er dårlegare mødre enn andre om dei (av ulike grunnar) velger å ha ungane i barnehage frå dei er året. Eg jobbar sjølv på småbarnsavdeling i barnehage og veit veldig godt at dei minste har det bra der. Banrehage for 1-åringar er ikkje eit dårleg alternativ. Likevel meiner ikkje EG at det er optimalt. Og det er jo berre det det er snakk om her, meiningar.

Det er lett å misforstå kvarandre på nett, spesielt når det begynner å bli langt på kveld og mine silkehanskar i alle fall har forsvunne for fleire timar sidan. Om og når barnet begynner i barnehage vil alltid vere ei avveiing i forhold til ulike ting (alder på barnet, økonomi, modenhet, andre hensyn), men alle gjer naturlegvis det som dei meiner er best for deira barn og i deira familiesituasjon. Det må vere lov å uttrykke ulike meiningar om temaet, eg meiner det eg har skrive, men beklager om formuleringa blei krass utpå kvelden.

Helt i orden! :) Og ja, helt enig med at det er lov å ytre ulike meninger. Det var vel det som var trådstarters intensjon også :) 
 
Jeg er enig med Mamiii 

Når jeg gikk gravid og når gutten min var en liten baby så sa jeg til meg selv at jeg skulle være hjemme med han til han var minst 2år gammel..

Men så vokste han opp og ble en utrooolig aktiv gutt med stoort sosialbehov og da kunne ikke jeg holde han hjemme fordi jeg hadde lyst... det hadde blitt feil... han begynte da han var 10mnd gammel og han elsket barnehagen fra dag 1....
Han har også blitt flinkere til å spise og flinkere til å leke..

Dette er noe som er forskjellig fra familie til familie fordi alle barn er forskjellige og har forskjellige behov. Jeg dømmer ingen og syns ikke noen skal dømme meg for mine valg heller for jeg VET hva som er best for MITT barn
 

mamiii skrev:
Mener virkelig alle sammen her at barnet har det så utrolig mye bedre hjemme enn i barnehagen??? jøssenam. Hva med sosialiseringen, måltidene sammen med andre barn på samme alder, å lære seg å dele, vente på tur +++ Har på følelsen at mange damer velger å være hjemme leeenge mest for sitt eget vedkommende. Ikke misforstå, sikter ikke til alle. Men noen... Noen barn er rett og slett ikke egnet for barnehage, sånn er det bare. Men noen er faktisk det! Og når jeg har levert poden i barnehagen, går jeg derfra med et smil om munnen og med gooood samvittighet, fordi jeg vet at han har det helt fantastisk der! :)
Når barnet er under to år så er svaret på spørsmålet ditt JA!! Jeg mener det....
 
Her begynte tuppa i barnehagen da hun var 10,5 måned, og vi har ikke angra en dag på det valget. For oss var det det riktige valget, hun kjeda seg, vi kjeda oss (dette er vel fy-fy å si), og vi hadde ikke det nettverket rundt oss sånn at vi klarte å stimulere henne på den måten hun hadde behov for. Valget om å begynne å bruke den barnehageplassen vi hadde søkt om og fått ble dermed enkelt.
 
Jeg syns ikke det var veldig vanskelig, men de bekymringene jeg hadde gikk på at jeg var redd personalet ikke ville skjønne sønnen min. Selv om han var langt framme språklig sett, så var jeg redd for at de ikke ville skjønne hva han prøvde å kommunisere.

Han lærte seg å gå da han var litt eldre enn 10 måneder, og det er jeg glad for. Hadde han ikke gått så hadde jeg vært bekymret for om de hadde nok ressurser til å få han med i lek o.l., spesielt når de var ute.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp