Hvorfor er det så mange som bli sykemeldte pga kvalme, trøtthet o.l ?

Jeg er fremdeles i full jobb, går ut i permisjon på onsdag. Jobber i dagligvare som frukt og grønt ansvarlig, noe som innebærer løft av 20 kilos banankasser, drassing og stabling av paller, bøy og tøy og opp og ned. Hverken sjef kolleger eller kunder skjønner hvordan jeg fremdeles er i jobb, men nå har jeg vært så heldig at jeg ikke har slitt med annet enn trøtthet tidligere. Da kunne jeg lett sove atten timer om det var mulig, men det gikk over. Løpet av de tolv eller fjorten første ukene. Sa til jordmor i uke 28 at jeg sov litt lite og var litt sliten (varierte fra tre til fem timer søvn natten) , og da fikk jeg beskjed om å be legen om sykemelding så jeg kunne sove. Jeg så ikke noe som helst poeng i det, da jeg sov like lite uansett om jeg skulle på jobb eller hadde fri, og ved å være hjemme blir jeg bare lavere og lavere for hver eneste dag. Jeg sover mine få timer og ligger bare våken i sengen og leser eller ser på serier. Da mente jeg bestemt jeg heller kunne opparbeide meg litt energi når jeg var på jobb. Og det funker helt forbasket utmerket. Denne uken har jeg jobbet seks dager, fullt kjør hver eneste dag, har kanskje fått sitte i tilsammen fire timer fordelt på de seks dagene, og da jeg kom hjem ga jeg mannen en omgang før jeg vasket ned badet, stuen, spesiestuen, vasket to maskiner klær, la sammen alle de andre klærne, gikk ut på kafé, spiste en veldig sen lunch med mannen, og gikk hjem og døde i åttetiden. Og det var deilig. Sovnet riktignok sent, etter tolv, og halv fem var jeg våken igjen. Fremdeles trøtt, men hva skal man gjøre? Jeg blir ufattelig provosert når faktisk jordmor ber meg om å sykemelde meg når jeg er såpass frisk og ikke har noen spesielle vondter i forhold til før. Har fra begynnelsen sagt jeg ikke skal sykemeldes, og jeg har ikke, og vil heller ikke få, noe fravær på jobb i forbindelse med svangerskapet. Kan jeg ikke hå på jobb, vil det for meg alltid bety at jobben ikke kan tilrettelegge for meg slik situasjonen er nå, og da skulle jeg hatt svangerskapspenger. Mange av de som går sykemeldt nå har full rett på svangerskapspenger, og sykemeldinger misbrukes herfra til helvete av både leger og pasienter. Mange leger vet ikke en gang om at det er noe som heter svangerskapspenger! (sorry ingen avsnitt, iPad eier på den måten...)
 
Mange grunner til hvorfor gravide blir sykemeldt, og det er mange jobber en faktisk ikke kan jobbe i når en er gravid og hvor en heller ikke får tilrettelagt. Jeg sluttet å jobbe på dagen jeg fikk vite at jeg var gravid. Å kjøre lastebil med farlig avfall er ikke en jobb for gravide, om du så er syk eller ikke. Personlig mener jeg det kommer litt ann på hva slags avfall man kjører. Uansett, gikk over til å jobbe som barnehageassistent, men måtte gi meg i fjerde måned pga bekkenløsning fra hel..te.
 
Det handler vel litt om hvilken helhet man lever i...

Er man førstegansfødende og ikke har barn fra før som har krav på omsorg fra mor, tåler man kanskje mer enn om man HAR barn fra før som trenger en noen lunde fungerende mamma.

Som de andre skriver, forskjell på grad av kvalme. Hvis man er så kvalm at man ikke får spist skikkelig, og dette går over tid, så er det på ingen måte bra for baby i magen å presse seg videre.

Graviditet er ingen sykdom, men noen av oss blir faktisk syke av å være gravide. Det er forskjell på morgenkvalme - og det å være konstant kvalm 24 timer i døgnet i uker og måneder. Og er man kvalm nok - så blir man syk av det!

Arbeidsgiver har nok mer igjen for å få en vikar, istedet for et "vrak" som ligge krøllet rundt toalettskåla...
Og klarer man å gjøre jobben sin, så har man ikke kjent på hvordan det er å være skikkelig dårlig :)
 
Det er ikke kjempe gøy å stå på jobb alene i en butikk på ett kjøpesenter uten noe form for toalett i nærheten og kaste opp uten å komme seg noe sted.. Og ikke minst ha lang kjørevei i tillegg og du sitter med en pose i bilen.. Nei, da blir jeg heller hjemme og passer på meg selv og ikke minst babyen i magen.. Signerer andre over her og skjønner du tydeligvis ikke har vært onkli dårlig.. Fikk streng beskjed av legen at om man jobber og stresser kan kvalmen bli økende.. Vi som passer på kroppen og babyen vår burde hatt en diplom;)
 

håpefull-mamma skrev:
Jeg har ikke tenkt å halshugge noen - med det hadde vært fint om folk kunne klare å tenke seg at ikke alle har samme yrke... TS skriver at du klarer da å være hyggelig med kundene selv om du er kvalm og trøtt - kjempeflott! Det klarer jeg og!!:)

Jeg har ikke blitt sykemldt, men jeg har hatt det tidvis tøft siden jeg er hjelpepleier og sykepleiestudent på siste året. Jeg har jobbet ved siden av praksis og har fullført praksisen min de første 3 mnd av svangerskapet.

MEN: Det har ikke vært så lett å stå å bruke sug i halsen på pasienter med mye slim når jeg har vært skikkelig kvalm - "slooorpe lyden" er ikke så deilig, og heller ikke lukten og konsistensen på gult tykt slim. Heller ikke når folk trenger hjelp til å stelle seg nedentil med en bleie full av avføring og urin - gjerne med infeksjoner.

Nesen er litt ekstra følsom disse dagene og lukter og konsistenser som jeg ellers ikke reagerer på - reagerer jeg på nå. Og jeg også klarer å være hyggelig - det er det miste problemet i min jobb! Men når jeg hadde lavt blodtrykk var det hardt å måtte bøye seg flere ganger for å hjelpe folk med fottøy og div. Men jeg er ferdig med praksis nå og de 3 første mnd er over.

Konsentrasjonen er heller ikke på topp når en er ekstremt trøtt - min var hvertfall ikke det! Og jobbe på sykehus med akutt kritisk syke der ting er veldig hektisk? Da må en ha med seg hodet sitt eller så kan det gå galt! Da er det fornuftig å "gå ut i fra jobb" med å sykemld seg en periode når en er på det værste og komme sterkere tilbake. Ingen takker en for å gå å slite seg ut og evt gjøre en fatal feil!

Jeg kan forstå de som velger å sykemld seg ja! Jeg har ikke hatt noe valg da jeg kun har hatt 4 sykedager på 9 uker - hadde jeg hatt flere hadde jeg måtte tatt opp igjen perioden!

Noen er dårligere enn andre- vi har forskjellige jobber, forskjellige utfordringer i hverdagen. Ikke se på deg selv som ett unikum eller en helgen for du klarer det andre ikke klarer. Ha heller medfølelse og forståelse for de som har det tydeligvis tøffere enn du! Noen legger seg kanskje fortere ned enn andre - men da er det kanskje en "usynlig" grunn til det :)
Fy flate! Det står absolutt respekt av at du har greid å ta praksisen på tross av kvalme. Håper resten av graviditeten går mye bedre for din del. Lykke til<3
 
Som mange andre skriver her, veldig stor forskjell på "kvalmhetgraden". Jeg jobbet selv i butikk, men når man må springe fra kassa full av kunder hvert kvarter for å kaste opp, så sier det seg selv at det ikke er særlig bra, hverken for kundene eller meg. En gang måtte jeg bare synke under kassa og kaste opp i søppelbøtta fordi jeg ikke rakk å komme meg på do. 

Syns det er kjempebra at folk har et svangerskap uten så mye plager, det unner jeg alle! Men når man ikke vet hvordan andre har det, så syns jeg ikke det er noe man skal uttale seg om. Som sagt, veldig store variasjoner fra svangerskap til svangerskap! 
 

Tussa77 skrev:
Det handler vel litt om hvilken helhet man lever i...

Er man førstegansfødende og ikke har barn fra før som har krav på omsorg fra mor, tåler man kanskje mer enn om man HAR barn fra før som trenger en noen lunde fungerende mamma.

Som de andre skriver, forskjell på grad av kvalme. Hvis man er så kvalm at man ikke får spist skikkelig, og dette går over tid, så er det på ingen måte bra for baby i magen å presse seg videre.

Graviditet er ingen sykdom, men noen av oss blir faktisk syke av å være gravide. Det er forskjell på morgenkvalme - og det å være konstant kvalm 24 timer i døgnet i uker og måneder. Og er man kvalm nok - så blir man syk av det!

Arbeidsgiver har nok mer igjen for å få en vikar, istedet for et "vrak" som ligge krøllet rundt toalettskåla...
Og klarer man å gjøre jobben sin, så har man ikke kjent på hvordan det er å være skikkelig dårlig :)
Signerer denne her! Det er UTROLIG stor forskjell på hvilken jobb du har, om arbeidsgiver tilrettelegger eller ikke, og om man kan dra hjem og slappe av etter en arbeidsdag. Var ikke sykemeldt selv, men kan tenke meg hvordan det hadde vært å være konstant kvalm og trøtt, hatt tunge og "kvalmende" oppgaver på jobb og samtidig fungere hjemme. Det er jo mange som er alene med små barn etter jobb, da er man nødt til å kunne hente i barnehagen, middag og rett og slett ha overskudd til ungene sine - de kan man jo ikke sykemelde seg fra!
Er enig i at det sikkert er mange som "bruker" graviditeten til å få fri fra jobb, men jeg har forståelse for at noen gjør det.
 

Nuppa skrev:
Da har tydligvis ikke du vært skikkelig kvalm, for da er det faktisk ikke mulig å være på jobb når man kaster opp en gang i minuttet.
Jeg vil jo si man er dum hvis man lider unødvendig for jobben sin skyld, det er ingen som takker deg for det. Og det går jo bare utover en selv og babyen.


Enig!!!!
Har selv vært sykmeldt 5 uker nå, og har rett og slett ikke klart og kommet meg på jobb. Hvordan skal man klare å komme seg til jobb når mang ikke klarer og komme seg opp av senga en gang. Prøvd alle slags kjærringråd, og tips men ingenting funket! Da er det bare og ligge hjemme :-) Også prøvd og dratt på jobb, men gikk ikke så bra siden jeg jobber på opplysningen så kan ikke bare legge på tlf om jeg må kaste opp.
Så det er bedre og lytte til kroppen, og heller vente til kvalmen går over, for så å komme frisk og rask tilbake til jobb!! :-)
 
Signerer alle de som har skrevet her før meg, at det er veldig forskjellig fra person til person og hvor dårlig man er. Om man er bare "litt" kvalm eller om vi får hele pakken med oppkast og det som følger med. Selv er jeg en av de som har vært sykemeldt i begge svangerskapene. I første svangerskap så jobbet jeg litt gjennom vikarbyrået adecco som servitør og i kantine (innenfor det jeg har som utdanning). Både i kantinen og som servitør reagerte jeg på maten, løp faktisk fra gjestene bare for å spy. Dette var under frokosten på hotellet hvor vi da bare skulle rydde og ordne bord osv. Men jeg presset meg selv for jeg skulle gjøre jobben min, men ble sykemeldt til slutt fordi jeg var så mye dårlig, spydde og sov i 5 første mnd av svangerskapet og med blod i urinen, så valgte legen min å sykemelde meg. Da var jeg 3 mnd på vei når jeg ble det første gangen og frem til terminen var.

Andre svangerskapet ble bedre, men likevel så ble svangerskapet for tungt for meg. Var mye dårlig med kvalme og trøtthet, blod i urinen og generelt dårlig. Men i begge svangerskapene har jeg prøvd å gjøre mitt beste. Hvordan neste svangerskap blir, det aner jeg ikke, men kommer til å gjøre mitt beste for at det skal være mulig å være i jobb.

Men alle er jo forskjellige

 

Dyreelsker skrev:
Blir sikkert halshugd, men det får så være ;) Beklager innlegg uten avsnitt, sånn er det med IPad. Som overskriften sier så lurer jeg på hvorfor så mange blir sykemeldt pga lite energi og kvalme, andre ting som bekkenløsning osv er en annen ting. Selv har jeg i alle mine svangerskap vært sinnsykt kvalm hele døgnet, måtte sove på tur hjem fra jobb osv, men jeg klarer da å gå på jobb, gjøre det jeg skal være hyggelig mot kundene o.l alikevel. Har kvinner blitt mer pinglete eller har det blitt altfor lettvint og få sykemelding pga graviditet??
Mange blir sykemeldt pga kvalme og og lite energi fordi de rett og slett ikke fungerer på jobb. Veldig få jobber der det fungerer spesielt godt for verken arbeidstaker, arbeidsgiver eller en tredjepart at man befinner seg mer på do enn der man skulle vært. Det er heller ikke gunstig om man er så trøtt og ukonsenterert at man ikke får utført jobben på skikkelig vis.

Hvorfor er sykemelding pga bekkenløsning en annen ting? Er det mer legitimt det da, enn om man kaster opp?
Jobbene våre krever forskjellig av oss, og alle kvinner og graviditeter er forskjellige.

Jeg har heldigvis klart meg bra gjennom mine to første svangerskap, og faktisk nå denne tredje gangen også. Jobbet lenge, men i noen perioder gradert.
Jobber som lærer, og har derfor ingen fysisk krevende jobb. Hadde jeg likevel tilbragt mer tid på do enn i klasserommet, eller vært ute av stand til å forberede og konsentrere meg tilstrekkelig til timene, vil jeg tro at du som mor ville ha foretrukket å ha en vikar i tipptopp form til å ta vare på elevene.

Neida, graviditet er ingen sykdom, men en av bivirkningene kan være at man blir både småsyk, litt mer syk eller alvorlig syk. Noen kan finne på å se på det som en mulighet til å være litt ekstra hjemme, men det kan det hende de hadde gjort likevel - av en eller annen grunn.
 
Folk takler fysisk ubehag forskjellig, og noen blir mye dårligere enn andre.
Selv lå jeg liggende de første månedene pga. kvalme, svimmelhet og tretthet. Har en halvtimes kjøring til jobb, og ville nok ha blitt en risikofaktor i trafikken..
Når den værste kvalmen gav seg, klarte jeg å gå på jobb selv om jeg var kvalm og kastet opp i ny og ne. Altså kan man jo ha variable grader av sykdom/ubehag.
Jeg har vært kvalm hele svangerskapet (er nå 37 +5). Har også bekkenløsning, vært plaget med halsbrann og dårlig søvn. Jobbet nå til jeg gikk ut i permisjon.
Jeg mener man fint kan "presse" seg litt, men når man er gravid er det baby og ikke deg eller jobb som er viktig. Jeg har en mye bedre hverdag nå etter jeg gikk i permisjon enn jeg hadde mens jeg var i jobb, blodtrykket mitt er bla gått ned, og jeg er mer uthvilt om dagene -føler meg totaltsett bedre, og har ikke like vondt i bekkenet heller.

 

Ann_C skrev:
Her kan jeg bare si det at folk er forskjellige...
Jeg var ikke sykemeldt før etter nesten fire mnd... Da hadde jeg presset meg selv så mye at jeg brukte ettermiddag til og ligge på sofaen og gråte fordi jeg var så sliten og sove ....
Jeg "hadde ikke lyst" til og være en av de som ikke klarte være på jobb.. Men kroppen sa tydelig i fra at dette gikk ikke...

Tenker også at det kommer an på hvilken jobb man har...


Slik var det her også, men ble sykmeldt på slutten nå pga blødninger. Men da jeg gikk kvalm på jobb stod jeg på og var virkelig ikke meg selv. Jeg jobber med kunder som trenger hjelp og krever mye for å bli fornøyde, så jeg har alltid måttet slenge på steinmaska med ett falskt smil. Kastet aldri opp jeg da men angrer i ettertid på at jeg ikke tok det mer med ro, for hver gang jeg satt meg i bilen brøt jeg ut i gråt.. Etter 3 mnd med sinnsyk kvalme begynte jeg også å få feber og kroppen brøt sammens. Måtte ty til med 20 % svangerskaps penger og ble senere sykmeldt 100% . Jeg var også slik som ikke hadde lyst å være en av de so måtte gi seg, men det er faktisk bare dumt. Er ingen skam å måtte krype til korset. Bedre å slappe av enn å gjøre ting værre :)
 

Nuppa skrev:
Da har tydligvis ikke du vært skikkelig kvalm, for da er det faktisk ikke mulig å være på jobb når man kaster opp en gang i minuttet.
Jeg vil jo si man er dum hvis man lider unødvendig for jobben sin skyld, det er ingen som takker deg for det. Og det går jo bare utover en selv og babyen.


Sign
 
Jeg jobber som nattevakt, og har vært sykemeldt i 5 uker, pga jeg var så ekstremt trøtt, sov store deler av dagen og hadde ikke sjans til å holde meg våken på jobb.. Så jeg sykemeldte meg til det gikk over, nå er jeg ikke så trøtt lenger og er tilbake på jobb..
Ser det ikke som ansvarlig å være på jobb, når jeg er nattevakt for syke mennesker som er avhengig av at jeg er våken og opplagt..

 
Jeg jobber med mat.. (bensinstasjon) regner med at ingen kunder vil ha burger med spy på. Og når bekkenløsningen starter i uke 8 er det best for meg og ikke stå på mur gulv i 8 timer. Vil ikke enda opp i rullestol som jeg nesten gjorde sist. Har en datter fra før som trenger mammaen sin oppegående. Ikke alle har samme yrke, og om du har hatt bekkenløsning og enda vært på jobb 100% så har du ikke hatt skikkelig bekkenløsning. Sorry alltså :P ikke alle har like svangerskap heller.
 
Jeg slet med ekstrem kvalme de første månedene. Jeg trodde jeg slapp unna men plutselig smalt det. Jeg kunne ikke spise og fikk så vidt i meg vann. Jeg gikk ned over 10% av vekta mi og måtte veie meg nesten daglig for legen ville se om det ble såpass ille at jeg ble innlagt. 

Jeg kunne ikke stå, ikke sitte, bare ligge hele tiden. Prøvde jeg å snu meg kastet jeg opp. Jeg hadde aldri trodd det gikk an å være så dårlig, det var som tidenes fyllesyke. Jeg hadde god hjelp av akupunktur selv om bare det var et slit. Måtte jo alltid ha hjelp til alt. En god stund levde jeg kun på næringsdrikker fra apoteket. De kunne jeg drikke mens jeg lå. 

Jeg hadde ikke hatt sjans til å dra på jobben når det stod på som verst. Hadde i grunn dårlig samvittighet for de andre på jobb som hadde brått mer å gjøre pga meg, men det var ikke så mye jeg kunne gjøre med det. Så fort jeg ble bedre dro jeg på jobb. Klarte ikke så mye med en gang da jeg lå over pulten min i kvalme, men folk var bare glad for å ha meg der :) Er ikke i 100% jobb ennå da bekkenet har begynt å fuske, men merker psykisk at det er godt å ha kolleger rundt meg. Det hjelper liksom på formen :)
 
Eg vart sjukmeldt i 2 mnd i bjyndelsen av svangerskapet.  Etter eks antall ganger å nesten spy forran en kunde, fann eg ut at eg ikkje hadde noko der å gjer. I dei to mnd eg var sjukmeldt levde eg på skive med leverposetei. Tølte ikkje matlukt og berre å kike inn i kjøleskapet fekk meg til å brekke meg. Eg skulle også ver en av dei som ikkje skulle sjukmelde seg, men slik gjekk det ikkje. Tilbake i arbeid no, og stortrivest med det. Blir fortsatt kvalm av matlukt, men kastar ikkje opp.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp