Hvorfor er adhd barn mere krevende???
- Trådstarter Linselusa
- Opprettet
Vesten
Forumet er livet
Jeg har jobbet med barn m adhd og autisme i 10 år, og enklete av disse barna er faktisk enklere enn de"normale" barna .
Forskjellen er vel at barn med ADHD (erfaringsmessig) er at de er veldig avhenging av struktur og forutsigbarhet.
De har ofte en lavere terskel for utagering og deres konsentrasjonevne gjør at de må få tildelt/oppdelt oppgaver på en annen måte enn med et barn uten diagnosen,
Jeg synes jo det er"lett" å hanskes med barn med ADHD men det er fordi jeg vet hvilke fallgruver en skal passe seg for (sånt generelt sett)
Forskjellen er vel at barn med ADHD (erfaringsmessig) er at de er veldig avhenging av struktur og forutsigbarhet.
De har ofte en lavere terskel for utagering og deres konsentrasjonevne gjør at de må få tildelt/oppdelt oppgaver på en annen måte enn med et barn uten diagnosen,
Jeg synes jo det er"lett" å hanskes med barn med ADHD men det er fordi jeg vet hvilke fallgruver en skal passe seg for (sånt generelt sett)
Eldste har jo adhd, og jeg må ærlig si at det er forferdelig slitsomt til tider. Og med det mener jeg selvfølgelig ikke at de som ikke har et adhd barn, ikke blir slitne.
Men det at vi er så grusomt avhengig av forutsigbarhet og rutiner, og det at bare et lite avvik fra det vi vanligvis gjør, kan sette igang en verdenskrig. Det å ha et fysisk utagerende barn, med et voldsomt sinne og null impulskontroll - det gjør hverdagen til en utfordring. En utfordring jeg med hånden på hjertet, flere ganger har spurt meg selv om jeg er skikket til å håndtere alene. Jeg har vært frivillig på barnevernet for å få hjelp, vi har hatt spes.ped hjemme hos oss 9 timer pr uke i 5 mnd for å lære oss hvordan vi skal håndtere situasjoner. Vi er nå på det stadiet at vi i enkelte situasjoner ikke kan forutse når/om hun skal "klikke"...det bare skjer og vi kan ikke gjøre noe med det. Vi får begrenset med hjelp fra barnefar, lite fra BUP, og enda mindre fra PPT og skole.
Hverdagene blir styrt utifra en 6 årings dagshumør, ikke etter hvilke behov man har i familien.
Men det at vi er så grusomt avhengig av forutsigbarhet og rutiner, og det at bare et lite avvik fra det vi vanligvis gjør, kan sette igang en verdenskrig. Det å ha et fysisk utagerende barn, med et voldsomt sinne og null impulskontroll - det gjør hverdagen til en utfordring. En utfordring jeg med hånden på hjertet, flere ganger har spurt meg selv om jeg er skikket til å håndtere alene. Jeg har vært frivillig på barnevernet for å få hjelp, vi har hatt spes.ped hjemme hos oss 9 timer pr uke i 5 mnd for å lære oss hvordan vi skal håndtere situasjoner. Vi er nå på det stadiet at vi i enkelte situasjoner ikke kan forutse når/om hun skal "klikke"...det bare skjer og vi kan ikke gjøre noe med det. Vi får begrenset med hjelp fra barnefar, lite fra BUP, og enda mindre fra PPT og skole.
Hverdagene blir styrt utifra en 6 årings dagshumør, ikke etter hvilke behov man har i familien.
mie84
Glad i forumet
Enn normale barn??
De sier jo at adhd barn er mere krevende..
Jeg har to barn innenfor adhd kategorien.. Men jeg skjønner ikke HVA som er mere krevende...
Jeg vet jo ikke om annet
Hvordan fikk de diagnosen?
På bup.
Jeg har jobbet med barn m adhd og autisme i 10 år, og enklete av disse barna er faktisk enklere enn de"normale" barna .
Forskjellen er vel at barn med ADHD (erfaringsmessig) er at de er veldig avhenging av struktur og forutsigbarhet.
De har ofte en lavere terskel for utagering og deres konsentrasjonevne gjør at de må få tildelt/oppdelt oppgaver på en annen måte enn med et barn uten diagnosen,
Jeg synes jo det er"lett" å hanskes med barn med ADHD men det er fordi jeg vet hvilke fallgruver en skal passe seg for (sånt generelt sett)
Nå er ikke utagering det verste her igrunn. Eller kanskje jeg ikke ser det selv?
For mine sliter med konsentrasajon .Sånn i forhold til skole.
Jeg har struktur og forutsigbarhet, men det har vi hatt hele tiden. Kanskje jeg har bare blitt vant med å gjøre ting sånn?
Jeg er jo et menneske som forhåpentligvis har full kontroll
Det er flere dager jeg er totalt utladet... som resulterer i at jeg sitter oppe altfor lenge for å slappe av.... Men som igjen ikke blir noe bedre dagen etter
Mine er ikke så fysisk utagerende.. tror jeg. Kan være jeg ikke ser det selv?
Jeg har jo struktur på alt her hjemme. De vet hva vi skal og når vi skal. Vi har en plan for alt.
Jeg har jo bestandig hatt det sånn, så jeg vet jo ikke hva som er normalt og ikke.
Jeg ser jo andre skriver at det er mere krevende. Jeg har bestandig hatt det sånn så vet jo ikke om noe annet.
MEn at de har fått en diagnose gjør jo at jeg tenker litt annerledes. Det har gitt forklaring på en hel del.
Jeg har en fantastisk behandler på bup. Nå skal vi i møte med skole, bup, ppt om et par uker. Det blir spennende
Du ønsket vel ikke å gi medisiner? Hva gjør du for adhden da?
Jeg har jo en på medisiner nå. Men driver og tenker litt på kostholdsendring og omega 3 tilskudd.
Det er flere dager jeg er totalt utladet... som resulterer i at jeg sitter oppe altfor lenge for å slappe av.... Men som igjen ikke blir noe bedre dagen etter
Mine er ikke så fysisk utagerende.. tror jeg. Kan være jeg ikke ser det selv?
Jeg har jo struktur på alt her hjemme. De vet hva vi skal og når vi skal. Vi har en plan for alt.
Jeg har jo bestandig hatt det sånn, så jeg vet jo ikke hva som er normalt og ikke.
Jeg ser jo andre skriver at det er mere krevende. Jeg har bestandig hatt det sånn så vet jo ikke om noe annet.
MEn at de har fått en diagnose gjør jo at jeg tenker litt annerledes. Det har gitt forklaring på en hel del.
Jeg har en fantastisk behandler på bup. Nå skal vi i møte med skole, bup, ppt om et par uker. Det blir spennende
Du ønsket vel ikke å gi medisiner? Hva gjør du for adhden da?
Jeg har jo en på medisiner nå. Men driver og tenker litt på kostholdsendring og omega 3 tilskudd.
Medisiner er ikke noe alternativ her, fra lege/bup sin side. Vi har rett og slett ingen valg enda. Hadde vi hatt valget, ville vi nok prøvd for å se om det hjalp. Har hørt mange erfaringer som tilsier at vi absolutt bør prøve.
Vi er veldig beviste på kosthold, har vært hos ernæringsfysiolog og hun får omega 3 da studier viser at det kan hjelpe. De har til nå villet være tilbakeholdne med medisiner for å se hvordan hun klarer seg på skolen, den første tiden gikk fint - så begynte helvette. Nå er det til den grad at lærerinnen hennes sliter. Bup har lite å si, uansett hvem vi prater med. PPT vil ha en uttalelse fra Bup, men de veit ikke hva de skal si. Skolen sitter med finger'n i rompa, og vi kjemper på hver eneste kant.
Det er jo en vane sak, og rutiner blir ryggmargsrefleks etterhvert. Man får stadig mange spørsmål om hvorfor vi har valgt å gjøre som vi gjør, og svaret blir rett og slett at vi kan ikke gjøre det på noen annen måte. Løsningen vi har valgt, er den som funker best for vår familie - men samtidig så funker det jo ikke, ettersom vi sliter så mye som vi gjør.
Vi har prøvd pmto, vi har som nevnt prøvd spes.ped, og som et siste krampetak og totalt unødvendig, ifølge behandler, ble vi tilbudt pcit, men det måtte jeg takke nei til da dette er et opplegg ganske likt pmto som går over 12-16 uker..og med termin om 6 uker, ble tidspunktet veldig feil.
Vi får ingen flere tilbud om mulig hjelpetiltak, da hun "bare" er 6 år...og mye kan forandre seg enda.
Vel, det er NÅ vi sliter...
Jeg har en sønn på 12 år som kanskje har ADD,han er iallefall ikke høyt og lavt.Han er god ifag,men sliter med konsentrasjon,og oppmerksomhet.Han reagerer veldig på hvis det blir endringer i avtaler.Han er ikke utaggernde.Jeg har jobbet med barn m adhd og autisme i 10 år, og enklete av disse barna er faktisk enklere enn de"normale" barna .
Forskjellen er vel at barn med ADHD (erfaringsmessig) er at de er veldig avhenging av struktur og forutsigbarhet.
De har ofte en lavere terskel for utagering og deres konsentrasjonevne gjør at de må få tildelt/oppdelt oppgaver på en annen måte enn med et barn uten diagnosen,
Jeg synes jo det er"lett" å hanskes med barn med ADHD men det er fordi jeg vet hvilke fallgruver en skal passe seg for (sånt generelt sett)
Han hater å gjøre "100 skoleoppgaver" når han kan gjør litt,og flere forskjellige oppgaver.Han lar seg lett avlede.
Men hvordan presenterer man sånt til han?Jeg liker å være ærlig,og syns det er viktig at han bevissthet om hvem han er.
Akkurat nå er han kjempelei av fagene.
Det er ikke sikkert det er ADD/ADHD.Han ble mobbet på barneskolen,og tror han enda opplever sosial ekskludering.Det undersøkes.Vi skal undersøke stoffskiftet og antistoffer.Vit-B12,nyre/lever-verdier,osv først.
Har noen her gjort det først før de gikk videre til BUP?Hvordan ser "veien"ut,til diagnose?
Vesten
Forumet er livet
Jeg forstår man er kritisk å sette små barn på Ritalin el andre legemidler.
Men enkelte ganger er det helt nødvendig.
Den ene eleven jeg hadde i 3 klasse hadde ADHD + autisme, han fikk svært lite gjort, selv om vi hadde masse forsterkere som lokkemiddel og mange pauser innimellom.
DEt tok kanskje 4-5 minutt med en enkel matteoppgave så rev han seg i håret og satte seg under bordet.
Etter mye om og men , gikk moren med på å prøve et legemiddel og etter 14 dagers medisnering var han en helt ny unge.
Han kunne sitte i 10-15 minutt med en skoleoppgave, uten at jeg måtte "pushe og mase" og da han fikk leke med lego/lese donaldblad i pausen så la han det frivillig fra seg når timeren ringte.
Mye mer harmonisk elev, og hvis mora en dag glemte det klagde han selv:
: det er maur i beina mine jeg klarer ikke sitte stille, men jeg vil jeg vil "
Men enkelte ganger er det helt nødvendig.
Den ene eleven jeg hadde i 3 klasse hadde ADHD + autisme, han fikk svært lite gjort, selv om vi hadde masse forsterkere som lokkemiddel og mange pauser innimellom.
DEt tok kanskje 4-5 minutt med en enkel matteoppgave så rev han seg i håret og satte seg under bordet.
Etter mye om og men , gikk moren med på å prøve et legemiddel og etter 14 dagers medisnering var han en helt ny unge.
Han kunne sitte i 10-15 minutt med en skoleoppgave, uten at jeg måtte "pushe og mase" og da han fikk leke med lego/lese donaldblad i pausen så la han det frivillig fra seg når timeren ringte.
Mye mer harmonisk elev, og hvis mora en dag glemte det klagde han selv:
: det er maur i beina mine jeg klarer ikke sitte stille, men jeg vil jeg vil "
Jeg forstår man er kritisk å sette små barn på Ritalin el andre legemidler.
Men enkelte ganger er det helt nødvendig.
Den ene eleven jeg hadde i 3 klasse hadde ADHD + autisme, han fikk svært lite gjort, selv om vi hadde masse forsterkere som lokkemiddel og mange pauser innimellom.
DEt tok kanskje 4-5 minutt med en enkel matteoppgave så rev han seg i håret og satte seg under bordet.
Etter mye om og men , gikk moren med på å prøve et legemiddel og etter 14 dagers medisnering var han en helt ny unge.
Han kunne sitte i 10-15 minutt med en skoleoppgave, uten at jeg måtte "pushe og mase" og da han fikk leke med lego/lese donaldblad i pausen så la han det frivillig fra seg når timeren ringte.
Mye mer harmonisk elev, og hvis mora en dag glemte det klagde han selv:
: det er maur i beina mine jeg klarer ikke sitte stille, men jeg vil jeg vil "
Ritalin er vel den med de verste bivirkningene.
Vi bruker concerta. Da er det en pille for en hel dag
Har ritalin ved behov. Merker stor forskjell på de.
Jeg har lest mye i det siste. Noen sier jo at adhd ikke er en sykdom men en symptom.
Så medsinene hjelper motbø symptomene.men ikke den egentlige årsaken.
Det er en hel jungel å sette seg inn i. En må nesten gjøre det en føler er best for seg og sitt barn. Uten å dømme andre for det valget. For adhd er så mangt. Ingne har samme symptomer.
Zid
Gift med forumet
Eldste bruker 30 mg Ritalin kapsler (moderat frisetting) Skal vare en hel dag, men har kunn effekt meste av skoledagen. Ettermiddager osv har han ingen effekt lenger.
Ikke no bivirkninger på det. Men conserta hadde han det.
Varierer så mye åssen hver unge/person reagerer på medisin.
Ikke no bivirkninger på det. Men conserta hadde han det.
Varierer så mye åssen hver unge/person reagerer på medisin.
Jeg har en sønn på 12 år som kanskje har ADD,han er iallefall ikke høyt og lavt.Han er god ifag,men sliter med konsentrasjon,og oppmerksomhet.Han reagerer veldig på hvis det blir endringer i avtaler.Han er ikke utaggernde.Jeg har jobbet med barn m adhd og autisme i 10 år, og enklete av disse barna er faktisk enklere enn de"normale" barna .
Forskjellen er vel at barn med ADHD (erfaringsmessig) er at de er veldig avhenging av struktur og forutsigbarhet.
De har ofte en lavere terskel for utagering og deres konsentrasjonevne gjør at de må få tildelt/oppdelt oppgaver på en annen måte enn med et barn uten diagnosen,
Jeg synes jo det er"lett" å hanskes med barn med ADHD men det er fordi jeg vet hvilke fallgruver en skal passe seg for (sånt generelt sett)
Han hater å gjøre "100 skoleoppgaver" når han kan gjør litt,og flere forskjellige oppgaver.Han lar seg lett avlede.
Men hvordan presenterer man sånt til han?Jeg liker å være ærlig,og syns det er viktig at han bevissthet om hvem han er.
Akkurat nå er han kjempelei av fagene.Men vi har ingen diagnose enda.
Det kommer vel an på, jeg har sett forskjellige tilfeller, men liker ikke ordet krevende.