SoriaMoira
Elsker forumet
Nettopp!!
Ingen av oss er det av natur, vi bare velger det fordi vi har skapt et samfunn som setter "moral" høyere enn instinkt.
Hvorfor blir man forelsket i andre?
- Trådstarter Luna30
- Opprettet
Nettopp!!
Ingen av oss er det av natur, vi bare velger det fordi vi har skapt et samfunn som setter "moral" høyere enn instinkt.
SoriaMoira
Elsker forumet
Nei, det var ikke din skyld. Det var hans skyld 100%.
En ting er å finne noen andre tiltrekkende, men det er noe helt annet å forelske seg. Selvsagt finnes det ikke bare én person man kan leve resten av livet sammen med. Men de som ikke jobber for forholdet har vel større sjanse for å tro at det er "grønnere på den andre siden", enn de som ikke gjør det.
Jeg har møtt mange menn som er tiltrekkende, men jeg har da ikke forelsket meg i alle.
Det veit eg no, men den gang var det tungt.
Men da kommer det også ann på hva man legger i ordet forelske seg også. Jeg sier ikke at jeg er forelska i min mann mer. Jeg elsker han, er glad i han å bryr meg mer om han enn noen andre. Men jeg er ikke forelska mer. Jeg var det en gang. Da satt han på en rosa sky sammen med meg, han var feilfri på alle områder. Etter å ha vært sammen i 15 år så har det gått over. Nå ser jeg hans negative sider. Men jeg går ikke å leiter etter andre menn heller, nettopp fordi jeg har det trygt å godt med mannen min.
Men i løpet av disse årene jeg har vært sammen med min mann så har jeg blitt kjent med menn som har vekket interessen min. Noen hvor jeg har fått skikkelig sommerfugler i magen når vi har snakket. Som har fått øynene mine til å lyse opp av fine komplimenter osv. Tror tilogmed jeg kunne kalt det for en forelskelse, fordi jeg kun ser spenningen og de rosa sidene. De virker for perfekte til å være sant, å det stemmer nok. Men det er jeg som tar valget om hva jeg gjør med disse forelskelsene. Lytter jeg til dem eller går jeg hjem til min mann å lar det forbli et godt minne. Er jo ikke alltid man kan kutte disse personene ut av livet sitt heller, pga jobb eller kurs eller ting man er bundet opp mot med disse personene. Og jeg unngår dem heller ikke, for jeg er ikke redd for å kjenne på sommerfuglene i magen. Vet hva jeg har og synes det kan være godt å få komplimenter innimellom selv om jeg er gift.
Helt enig. Forelskelse er ikke noe livsvarig som i eventyrene. Det går over i forpliktelse, respekt, dypere kjærlighet. Og da er vi en gang bygd sånn at vi (de fleste av oss ihvertfall) kan forelske oss i andre mennesker. Det har ingenting å gjøre med at forholdet er dårlig eller bra osv. Det er menneskelig natur det.
Jeg tror de som ikke er klar over dette premisser, konstant vil oppleve forvirring og skuffelse i forholdet. Fordi de kan finne på å tolke en forelskelse som et tegn på at de burde avslutte forholdet de allerede er i. Det burde være mer bevissthet rundt dette, så ikke folk tror at det er noe feil med dem eller forholdet om de skulle bli sjarmert av andre mennesker.
I et langt forhold er det helt naturlig at man får småforelskelser i andre mennesker. Og så må en selv være bevisst på dette og gjøre grep for å forhindre at man blir fullstendig revet med. En forelskelse er ikke ute av ens kontroll. Det er bare å begrense tiden man tilbringer med de, så går fascinasjonen over. Har man litt kontroll på seg selv og kjenner seg selv, er det helt innafor å flørte litt og kjenne på beruselsen andre mennesker kan gi en, tenker jeg. Så lenge du vet at det på ingen måte er en refleksjon av hverken forhold eller fast partner. Man trenger jo ikke å isolere seg heller. Man må bare ha tatt et bevisst valg om hvem man vil være i et forhold med og hvorfor.
Ja, her har vi nok ulike oppfatninger av hva det å være forelsket er
Ja, man kan forelske seg i noen andre om man er i et dårlig forhold, been there!