Hvorfor begynte dere å gi mme?

ingeniørfrue

ingeniørfrue

Elsker forumet
Tilgangsansvarlig
Septemberlykke 2016
Lille er i dag 3 mnd (hurra!). I svangerskapet slet jeg med høyt blodtrykk. I ettertid har det vist seg at det har blitt igjen, samt masse vannansamlinger i kroppen. Har prøvd alt mulig, og fått medisiner som fungerer under amming, men de fungerer ikke. Har med utrolig tungt hjerte og mange tårer bestemt meg for å gå over på flaske. Har så lite lyst, fryktelig lite lyst- men har fått kjeft av samboer som sier jeg må tenke på helsa ...

Hva er deres grunner for at dere gir mme?
 
Trist at du må slutte når du egentlig ikke ønsker det, men helsa må komme først.
Jeg startet å gi mme i tillegg til pupp når baby var ca 1 uke gammel. Jeg begynte med det for å få henne mett. Jeg vet at jo mer man ammer, jo mere produksjon av melk blir det, men da måtte jeg sittet og ammet i ubehagelige stillinger hele dagen og så viktig er ikke ammingen for meg. Hverken mamma eller bestemor hadde nok melk til sine barn, og jeg mener det er begrenset hvor mye melk jeg kunne klart å produsert. Syns det er mye bedre å gi mme og vite at babyen blir mett, og at vi kan kose oss i stedet for å stresse med amming.
Har delammet fram til nå, men nå er det helt tomt. Mitt første barn fikk heller ikke morsmelk så veldig lenge, og hun er sjeldent syk og en veldig smart og kvikk jente. Så jeg vet at mme er et supert alternativ til morsmelk :)
 
Annie skrev:
Trist at du må slutte når du egentlig ikke ønsker det, men helsa må komme først.
Jeg startet å gi mme i tillegg til pupp når baby var ca 1 uke gammel. Jeg begynte med det for å få henne mett. Jeg vet at jo mer man ammer, jo mere produksjon av melk blir det, men da måtte jeg sittet og ammet i ubehagelige stillinger hele dagen og så viktig er ikke ammingen for meg. Hverken mamma eller bestemor hadde nok melk til sine barn, og jeg mener det er begrenset hvor mye melk jeg kunne klart å produsert. Syns det er mye bedre å gi mme og vite at babyen blir mett, og at vi kan kose oss i stedet for å stresse med amming.
Har delammet fram til nå, men nå er det helt tomt. Mitt første barn fikk heller ikke morsmelk så veldig lenge, og hun er sjeldent syk og en veldig smart og kvikk jente. Så jeg vet at mme er et supert alternativ til morsmelk :)
Klikk for å utvide …

Jeg skjønner deg så utrolig godt! Og er enig med alle andre, og blir unger av mme også, men det er bare den samvittigheten og nærheten med puppen ... og føler folk kommer til å dømme... men bryr meg forsåvidt katta! Mest det at jeg mister den nærheten. Likevel vet jeg at jeg blir en bedre mamma når helsa blir prioritert! Takk for at du delte <3
 
Helsa di kommer før amming! Lille trenger en frisk mamma, mer enn morsmelk og det blir helt normale barn av mme og :)
Jeg ammer, men lille får mme på kvelden om jeg ikke har rukket og pumpe på formiddag. Mini har ikke tålmodighet til å puppe når han er trøtt, så da får han flaske.
Jeg gråt noen tårer den første kvelden jeg måtte gi flaske med mme, det var liksom så tungt å skulle gi fra seg den siste kveldskosen :(
Men nå er lille en helt annen baby på kvelden. Han gråter ikke lenger!
 
Jeg måtte gi mme helt fra start, siden baby ikke fikk ordentlig tak og var så utålmodig at hun klikket hvis det ikke kom noe med en gang. Og det gjorde det jo sjeldent! Den første natta vi var hjemme hadde vi ikke kjøpt inn mme og flaske, så hun hylte hele natta av sult stakkars. Jeg klarte ikke å legge henne til, og jeg hadde heller ikke så mye melk. Så samboer løp på butikken med en gang den åpna for å få gitt henne noe. Etter det prøvde vi iherdig å få til amming, men det gikk bare ikke. Pumpet en del, men melka forsvant etter et par uker. Etter vi ga opp har begge hatt det mye bedre, myyyye mindre stress, og vi koser oss masse med måltidene selv om det er flaske :) Kosen og nærheten er der uansett!
 
ingeniørfrue skrev:
Jeg skjønner deg så utrolig godt! Og er enig med alle andre, og blir unger av mme også, men det er bare den samvittigheten og nærheten med puppen ... og føler folk kommer til å dømme... men bryr meg forsåvidt katta! Mest det at jeg mister den nærheten. Likevel vet jeg at jeg blir en bedre mamma når helsa blir prioritert! Takk for at du delte <3
Klikk for å utvide …
Det blir ikke riktig så nært som at baby sutter på puppen, men man opplever nærhet med flaskemating også :) Jeg pleier å ha babyen min tett inntil meg i armkroken, har øyekontakt med henne og prater rolig når hun spiser. Vi har det ganske koselig da syns jeg :)
Jeg har aldri møtt på noen åpenlys dømming fra folk, og håper virkelig ikke du eller andre må oppleve det heller.
 
Psykiske grunner, som gir fysisk utslag, mobbing spesifikt av mine (da fraværende) bryster. Fikk så store komplekser at jeg blir uvel bare ved tanken på at noen skal borti dem på det viset. Etter flere samtaler med lege og helsesøster var vi fullstendig enige om å gå rett på mme ved fødsel, og det har for meg vært en stor lettelse. Har ikke kommes til å blitt gravid om de ikke har vært enige. Har like mye nærhet og kos som de som ammer vil jeg tro:)
 
Lille fikk tillegg fra første dag, de sa på sykehuset at fordi han var stor krevde han også mer, og melkeproduksjonen var ikke kommet ordentlig i gang hos meg. Så har det liksom bare blitt slik, at jeg delammer. Har en fornøyd gutt, og det er absolutt det viktigste. Synes det er fint at pappaen også kan gi mat :)
 
Begynte i dag etter samråd av helsesøster. Ammer med skjold og lille har bare gått opp 125 g på en uke. Har ligget på grensa før også,så må prøver vi mme på kveldstid. Har grått en gang i dag nå men det er til det beste for lillegull. Pumper for å holde opp produksjonen. Er sååå gira på å kaste skjoldene. :)
 
Fluff skrev:
Lille fikk tillegg fra første dag, de sa på sykehuset at fordi han var stor krevde han også mer, og melkeproduksjonen var ikke kommet ordentlig i gang hos meg. Så har det liksom bare blitt slik, at jeg delammer. Har en fornøyd gutt, og det er absolutt det viktigste. Synes det er fint at pappaen også kan gi mat :)
Klikk for å utvide …

Så rar beskjed fra sykehuset? Ved amming så skal jo baby styre produksjonen selv og det tar jo noen dager før produksjonen kommer ordentlig i gang. Melka et jo styrt av etterspørsel :) her var mini 4,4 kg ved fødsel og har kun ammet hele veien. Er nå 11 uker og rett over 7,5kg
 
SensommerSpire skrev:
Så rar beskjed fra sykehuset? Ved amming så skal jo baby styre produksjonen selv og det tar jo noen dager før produksjonen kommer ordentlig i gang. Melka et jo styrt av etterspørsel :) her var mini 4,4 kg ved fødsel og har kun ammet hele veien. Er nå 11 uker og rett over 7,5kg
Klikk for å utvide …

Ja, mange som har lurt litt på det. Jeg er førstegangs og har ikke peiling selv, så gjorde bare som jeg fikk beskjed om. Han fikk bankmelk først, deretter mme. Det spilte kanskje inn at jeg hadde hatt en lett svangerskapsdiabetes og at han hadde dårlig sugeteknikk...
 
Fluff skrev:
Lille fikk tillegg fra første dag, de sa på sykehuset at fordi han var stor krevde han også mer, og melkeproduksjonen var ikke kommet ordentlig i gang hos meg. Så har det liksom bare blitt slik, at jeg delammer. Har en fornøyd gutt, og det er absolutt det viktigste. Synes det er fint at pappaen også kan gi mat :)
Klikk for å utvide …

Samme her! Han var stor og sulten. De gav han nan på sykehuset før melken kom i gang og helsesøster sa jeg skulle amme først og så gi mme etterpå for at han skal bli mett, så da gjør jeg det ;)
 
Karoline32 skrev:
Samme her! Han var stor og sulten. De gav han nan på sykehuset før melken kom i gang og helsesøster sa jeg skulle amme først og så gi mme etterpå for at han skal bli mett, så da gjør jeg det ;)
Klikk for å utvide …

Så rare beskjeder dere har fått. Har fått 3 store barn og ingen har kommet med den beskjeden før. Theodor var 4964 og ingen nevnte noenting om at han trengte mer. Fullammer enda..

Forstår veldig godt dere som ikke klarer å fullamme og enten delammer el gir mme. Første min så visste jeg ikke bedre når det kom til brystvegring og de forskjellige tingene det kunne være. Så når lille da virket utrøstelig så fikk han flaske. Husker jeg gråt og gråt. Men det gikk seg til etterhvert og gikk over på mme på fulltid etter noen uker. Fullammet til han var 4 mnder ca.

Vi koste oss etterhvert like mye om det var pupp eller flaske
 
Jeg begynte med MME etter at vi fant ut at jeg ikke hadde nok melk. Da hadde det gått to uker og sykehuset sa ifra at NÅ må han få tillegg. Jeg var veldig lettet over at det fantes noe som kunne hjelpe meg. Jeg skulle forsåvidt amme og pumpe for å få opp produksjonen, men det holdt jeg på med i 2-3 uker og jeg spyr nesten av tanken på hvor slitsomt det var. Satt oppe nesten hele natten pga det. Angrer bittert på at jeg ikke ga meg tidligere. Nå ammer jeg litt på kvelden etter flasken, natten og morgenen (da produksjonene er størst). Ellers får han mme. Han er superglad og fornøyd, samtidig som vi begge koser oss under måltidet må som jeg vet han får nok.

Du får forsøke å nyte matstundene som før. Det er skikkelig kosestunder her :)
 
Krines skrev:
Så rare beskjeder dere har fått. Har fått 3 store barn og ingen har kommet med den beskjeden før. Theodor var 4964 og ingen nevnte noenting om at han trengte mer. Fullammer enda..

Forstår veldig godt dere som ikke klarer å fullamme og enten delammer el gir mme. Første min så visste jeg ikke bedre når det kom til brystvegring og de forskjellige tingene det kunne være. Så når lille da virket utrøstelig så fikk han flaske. Husker jeg gråt og gråt. Men det gikk seg til etterhvert og gikk over på mme på fulltid etter noen uker. Fullammet til han var 4 mnder ca.

Vi koste oss etterhvert like mye om det var pupp eller flaske
Klikk for å utvide …

Jeg fikk heller ikke beskjed om å gi ekstra og min var også stor (4434)... fullammer også..
 
Skjønner godt du blir litt lei deg. :( Men som de andre sier så er helsa vintigere! Det ble jeg også når vi måtte gå over på mme. Jeg fikk aldri nok melk fordi hun hadde så dårlig sugetak og bare glapp og ble illsint. Hun begynte å stagnere i vekt og fikk beskjed om at jeg måtte gi litt ekstra, noe som første til at jeg mistet mere og melk og at hun ikke ta brystet mer så amming ble bare en kamp og ikke kos. Pumpet meg en stund men synes det var så vanskelig for hun gråt så mye i perioder og sa fikk jeg jo ikke pumpet...

Nå koser vi oss med flaske og er mye mer fornøyd begge to. Mat er kos og ikke kamp og hun er mye blidere pr hun slipper å kjempe sånn for maten. :) Tok litt tid, men endelig føles det greit selv om jeg tar meg i å savne ammingen noen ganger...
 
Begynte med det allerede på sykehuset. Dette fordi jeg hadde store sår på begge brystene. Gir det i ny og ne når jeg ser at hun ikke er fornøyd med bare amming.
 
jeg fikk ikke til amming. Fysisk gikk det strålende, men psykisk slet jeg veldig! Jordmor sa til meg at jeg burde avslutte amming. bedre med en mor som er glad og fornøyd og kan kose med baby og gi god omsorg, enn en mor som gråter og gruer seg til hver amming..
 
Vi måtte gi lillegutt mme på sykehuset for han ble født tidlig og hadde gulsott, så vi måtte begynne å gi det. Jeg prøvde å amme i tillegg, men hadde ikke nok så ga meg etter 4 uker. Det var et nederlag for jeg følte et utrolig press fra alle rundt meg. Men nå har jeg begynt å innse at det finnes mange fordeler ved å gi flaske også. [emoji5]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp