Hvordan vil du føde?

[Hyldeblomst]

Er dette din første, andre eller kanskje femte fødsel? Hvordan har du født tidligere, hvis du har flere barn? Har dette påvirket hva slags fødsel du ønsker for den neste som kommer? Fordeler og ulemper slik du ser det med vaginal fødsel vs keisersnitt? Hvis du vil føde vaginalt, har du tanker om vannfødsel? Diskuter i vei!

 

[Hyldeblomst]

Jeg har hatt ett planlagt keisersnitt (pga barnets tilstand). Det gjør at jeg kan velge hva jeg ønsker denne gangen. Jeg hadde en fin opplevelse sist, men en del smerter. En kjempefordel som jeg ser er at jeg har null problemer med bekkenbunnen i etterkant, og det er derfor veldig forlokkende å få nestemann via keisersnitt også på grunn av det. Jeg kjenner så alt for mange som sliter med urinlekkasje etter vaginal fødsel. Men så er det noe veldig spennende ved å ikke vite fødselsdato, og gå og vente. Og bare det å oppleve en slik fødsel. Siden forrige var planlagt to uker før termin har jeg aldri opplevd en rie.

 

[Sonata]

Ønsker å føde vaginalt som sist. Brukte ingen smertelindring annet en lystgass. Ønsker å føde i mer naturlig posisjon en liggende på rygg. Evt i vann. Denne gangen skal jeg skrive fødebrev.sist haddejeg det ikke. Første barnet var født 6 timer etter vannavgang. Regner derfor at denne gangen skal gå nokså fort også.

 

[-TP-]

Første var styrtfødsel, ingen smertelindring. Hadde lyst til å føde i badekar, men jeg ble så sinnsykt varm oppi der og følte jeg smelta, så gikk ut når pressriene kom. Vil gjerne føde naturlig igjen, og gjerne raskt men ikke raskere enn sist Kunne godt tenkt meg litt flere stillinger også, men jeg syns det var vanskelig å røre på seg når jeg hadde så vondt!

 

[Ziberia]

Første var vel i teorien styrtfødsel for en førstegangs. 3 timer og 14 min fra første ri til ungen var ute. Hadde storm rier i 3 timer og var corona syk, hadde ligget rett ut i senga 4 dager før fødselen startet Men ble en helt fantastisk fødsel allikevel, tro det eller ei Den første ble født på sykehuset.

Andre mann kom hjemme. Planlagt hjemme fødsel. 0-10 cm på 50 min, men så var luringen en stjernekikker. Så presset i nesten 3 timer for å få ungen ut! Så kunne blitt enda en styrtfødsel, hadde bare ikke ungen sitti så innmari godt fast Allikevel, en drømme fødsel. Følte meg så trygg og ivaretatt hjemme, med kun mannen og en jordmor jeg stolte på og som hadde fulgt meg gjennom hele svangerskap

Min mor fødte sin første på 3 timer, nr to på 1,5 time og tredje på 25-30 minutter. Så med tanke på mine forrige fødsler, og hvor fort det kan gå, så vil jeg gjerne ha hjemmefødsel denne gangen også hvis jeg skulle være så heldig å ha muligheten

 

[HannesFørste]

Følte alt ble feil med fødselen sist. Jeg hadde hyperemesis og holdt ikke ut lengre, så fikk overtalt legene til å sette meg i gang i uke 38+2.
Fikk ballong tirsdag og ungen kom ikke før fredag. Vannet gikk torsdag ettermiddag og jeg fikk riedrypp. Hadde styrtrier i 12 av 17 timer med høy panikk. Epiduralen funka ikke, ble prøvd to ganger å sette den. Jordmor var uerfaren og satt bare på monitor og når jeg ropte på samboer sa hun "la han nå sove, han er sliten" Mot slutten av natta nektet jeg til slutt behandling og ba de skru av riedryppet, eneste jeg hadde kontroll over. Fikk da endelig snakket med en lege som skrudde ned dryppet så jeg kunne puste. Når vaktskifte kom og jeg fikk ny jordmor var det en ny verden. Beste delen var å dytte han ut, følte meg som verdens mest badass
Neste gang vil jeg det skal starte naturlig, vil ikke se et riedrypp Vil gjerne føde i vann med lystgass. Tror ikke epiduralen funker denne gangen heller, så prøver uten. Vanskelig å bedøve rødhårede. Og hvis jeg ikke liker jordmor, så skal jeg ikke være redd for å be om en annen. Hun gjorde opplevelsen mye verre enn den trengte å være.

 

[Lillevenn17]

Hvis dette går bra, så vil jeg gjerne føde vaginalt igjen så lenge det ikke er noen hindringer for det bestevennen min er jordmor, og dersom hun føler seg trygg på det så vil jeg gjerne føde hjemme i fødebasseng. Vannfødsel er helt fantastisk

 

[wind]

Følte alt ble feil med fødselen sist. Jeg hadde hyperemesis og holdt ikke ut lengre, så fikk overtalt legene til å sette meg i gang i uke 38+2.
Fikk ballong tirsdag og ungen kom ikke før fredag. Vannet gikk torsdag ettermiddag og jeg fikk riedrypp. Hadde styrtrier i 12 av 17 timer med høy panikk. Epiduralen funka ikke, ble prøvd to ganger å sette den. Jordmor var uerfaren og satt bare på monitor og når jeg ropte på samboer sa hun "la han nå sove, han er sliten" Mot slutten av natta nektet jeg til slutt behandling og ba de skru av riedryppet, eneste jeg hadde kontroll over. Fikk da endelig snakket med en lege som skrudde ned dryppet så jeg kunne puste. Når vaktskifte kom og jeg fikk ny jordmor var det en ny verden. Beste delen var å dytte han ut, følte meg som verdens mest badass
Neste gang vil jeg det skal starte naturlig, vil ikke se et riedrypp Vil gjerne føde i vann med lystgass. Tror ikke epiduralen funker denne gangen heller, så prøver uten. Vanskelig å bedøve rødhårede. Og hvis jeg ikke liker jordmor, så skal jeg ikke være redd for å be om en annen. Hun gjorde opplevelsen mye verre enn den trengte å være.

Hadde også en fryktelig erfaring ned førstemann pga uerfaren jordmor. Koblet lystgassen i O2, etter annen jordmor måtte be henne om å tilby meg det, sa at jeg måtte puste mellom riene og aldri mens jeg hadde rier. Hun himlet med øynene til meg da jeg sa nei til henne, hun spurte (midt under en rie) om å få sjekke åpning på nytt, for å se om hun fikk det til denne gang, da hadde hun allerede feilet 3 ganger, og en annen måtte inn å gjøre det i stedet. (Hadde hatt vannavgang)
Ble også satt på drypp, og var helt utslitt. Ble ikke hørt da jeg tryglet om å skru ned.

 

[HannesFørste]

Hadde også en fryktelig erfaring ned førstemann pga uerfaren jordmor. Koblet lystgassen i O2, etter annen jordmor måtte be henne om å tilby meg det, sa at jeg måtte puste mellom riene og aldri mens jeg hadde rier. Hun himlet med øynene til meg da jeg sa nei til henne, hun spurte (midt under en rie) om å få sjekke åpning på nytt, for å se om hun fikk det til denne gang, da hadde hun allerede feilet 3 ganger, og en annen måtte inn å gjøre det i stedet. (Hadde hatt vannavgang)
Ble også satt på drypp, og var helt utslitt. Ble ikke hørt da jeg tryglet om å skru ned.

Høres ut som en dårlig oppleve det også! Hvordan jordmor er har alt å si

 

[Squash92]

Begge mine har vært igangsatt to uker før termin (icp, gallesyre i blodet). Første var jeg forberedt på skulle ta tid, men fra jeg lå og sov til hun var ute tok det 2 timer. Og kroppen var litt i sjokk over hvor fort det gikk. Med nummer 2 tok det 1,5 time fra 0 cm til hun var ute, altså enda fortere, men da var jeg mentalt forberedt, så det synes jeg var en fin fødsel : ) Alt på sykehus, og følte meg godt ivaretatt og passet på. Hadde ønske om badekar og epidural på forhånd, men det rakk vi ikke.

 

[A89T]

Her er en ALT FOR LANG post med masse detaljer om mine to fødsler, beklager om det er for mye. Hehe. Men jeg elskerrrr å snakke om fødsler... håper det kan være fint for noen å lese. Det er to ulike opplevelser, og ikke skremmende lesing.

Begge fødsler har startet av seg selv, med at vannet har gått, og skjedd uten smertelindring, vaginalt (med unntak av pudentalbedøvelse som var noe av det vondeste jeg gjorde i første fødsel, to ganger, fungerer bare én time om gangen - det anbefaler jeg ikke).

Med første fødsel gikk vannet på morgenen og jeg kom på kontroll uten rier tre timer etterpå, her kom det igang mens vi kontrollerte for fosterbevegelser og det gikk fra ingen åpning til tre cm på en time. Så gikk det en cm i timen til alt stoppet helt opp når det er full åpning omkring ni på kvelden. Så følger en tre timer lang pressfase uten fremgang - det er ikke vanlig at en får holde på så lenge, da baby som regel blir stresset, men det ble ikke min. Så var det over på medisinsk avdeling, på rygg, med drypp og klipp (veldig velkomment) og lange blikk mellom jordmødre. Dryppet merket jeg ikke noe av, enda de gønna skikkelig på. Jeg var først og fremst irritert over at det ikke gikk, ikke så veldig preget av smerte egentlig. Til slutt kom det en ny jordmor (igjen) og hun så med en gang at jeg presset feil (litt oppover liksom) og satte to fingre under skjeden og ba meg presse mot de - da kom han på to trykk. Det var en lang sluttfase, jeg var veldig sliten og litt skuffa over at jeg både hadde følt meg redd og "ikke fått det til ordentlig" og var en del lei meg for fødselen i ettertid. På papiret en god fødsel, for meg mer krevende. Fikk også (av mange andre grunner) fødselsdepresjon i barsel (jeg fikk masse hjelp fordi jeg var flink til å snakke om det og det gikk veldig bra).

Min andre fødsel er en såkalt DRØMMEFØDSEL som jeg opplevde som så smertefri en fødsel kan være. Den startet med at vannet gikk på kvelden, men jeg fikk sove gjennom hele natta og riene startet først 07:30 morgen etter. Da lå jeg masse, slappet av så mye jeg kunne, pustet bare med nesa (!!!! Enorm smertelindring!) og telte riene med rieteller ("de varer 1 minutt, nå er jeg ferdig med den rien for alltid"). Så måtte jeg klatre litt i stige opp på loftet og finne babyklær da (hun kom to uker før termin). Så, når det var ganske hyppige rier (4 minutter mellom ca tror jeg) dro jeg 12:15 til sykehuset alene (hehe, vi tenkte ikke så mye over det, da samboer skulle møte farfar som skulle passe storebror og jeg følte jeg hadde full kontroll). Måtte vente litt, og begynte å kjenne det der jeg sto og vugget. Jeg hadde 3,5 cm når jeg kom inn og ble sjekket og var veldig moden, og jordmor lurte litt på denne samboeren min... jeg satt litt på do og da kjente jeg at "nå tar det seg opp", men var helt rolig. Jeg fikk komme i badekaret når jordmor kunne være inne i rommet med meg, og det var utrolig deilig. Like etter kjente jeg at "nå kjenner jeg litt at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal holde ut i mange timer til" og jordmor sa bare at "her er det god fremgang"... samboer kom innog fikk beskjed om å sette seg ned med det samme. Så kom pressetrangen helt brått på meg, og jeg sto på knærne i badekaret og jordmor bare sa: "nå er hodet ute!" - og jeg og samboer ble helt sjokkerte! Det var 10 minutter etter han kom inn på føden... Hun var helt ute 14.17. Og jeg var helt sjokkert over hvor utrolig lettvint det hadde gått. Det var 100 ganger verre å sy de tre stingene som trengtes enn noe med fødselen

Så, jeg vil ha en identisk fødsel som nummer to, tusen takk. Kunne født en gang i måneden om det var slik hver gang. Det var rett og slett helt nydelig.

 

[Lillevenn17]

Her er en ALT FOR LANG post med masse detaljer om mine to fødsler, beklager om det er for mye. Hehe. Men jeg elskerrrr å snakke om fødsler... håper det kan være fint for noen å lese. Det er to ulike opplevelser, og ikke skremmende lesing.

Begge fødsler har startet av seg selv, med at vannet har gått, og skjedd uten smertelindring, vaginalt (med unntak av pudentalbedøvelse som var noe av det vondeste jeg gjorde i første fødsel, to ganger, fungerer bare én time om gangen - det anbefaler jeg ikke).

Med første fødsel gikk vannet på morgenen og jeg kom på kontroll uten rier tre timer etterpå, her kom det igang mens vi kontrollerte for fosterbevegelser og det gikk fra ingen åpning til tre cm på en time. Så gikk det en cm i timen til alt stoppet helt opp når det er full åpning omkring ni på kvelden. Så følger en tre timer lang pressfase uten fremgang - det er ikke vanlig at en får holde på så lenge, da baby som regel blir stresset, men det ble ikke min. Så var det over på medisinsk avdeling, på rygg, med drypp og klipp (veldig velkomment) og lange blikk mellom jordmødre. Dryppet merket jeg ikke noe av, enda de gønna skikkelig på. Jeg var først og fremst irritert over at det ikke gikk, ikke så veldig preget av smerte egentlig. Til slutt kom det en ny jordmor (igjen) og hun så med en gang at jeg presset feil (litt oppover liksom) og satte to fingre under skjeden og ba meg presse mot de - da kom han på to trykk. Det var en lang sluttfase, jeg var veldig sliten og litt skuffa over at jeg både hadde følt meg redd og "ikke fått det til ordentlig" og var en del lei meg for fødselen i ettertid. På papiret en god fødsel, for meg mer krevende. Fikk også (av mange andre grunner) fødselsdepresjon i barsel (jeg fikk masse hjelp fordi jeg var flink til å snakke om det og det gikk veldig bra).

Min andre fødsel er en såkalt DRØMMEFØDSEL som jeg opplevde som så smertefri en fødsel kan være. Den startet med at vannet gikk på kvelden, men jeg fikk sove gjennom hele natta og riene startet først 07:30 morgen etter. Da lå jeg masse, slappet av så mye jeg kunne, pustet bare med nesa (!!!! Enorm smertelindring!) og telte riene med rieteller ("de varer 1 minutt, nå er jeg ferdig med den rien for alltid"). Så måtte jeg klatre litt i stige opp på loftet og finne babyklær da (hun kom to uker før termin). Så, når det var ganske hyppige rier (4 minutter mellom ca tror jeg) dro jeg 12:15 til sykehuset alene (hehe, vi tenkte ikke så mye over det, da samboer skulle møte farfar som skulle passe storebror og jeg følte jeg hadde full kontroll). Måtte vente litt, og begynte å kjenne det der jeg sto og vugget. Jeg hadde 3,5 cm når jeg kom inn og ble sjekket og var veldig moden, og jordmor lurte litt på denne samboeren min... jeg satt litt på do og da kjente jeg at "nå tar det seg opp", men var helt rolig. Jeg fikk komme i badekaret når jordmor kunne være inne i rommet med meg, og det var utrolig deilig. Like etter kjente jeg at "nå kjenner jeg litt at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal holde ut i mange timer til" og jordmor sa bare at "her er det god fremgang"... samboer kom innog fikk beskjed om å sette seg ned med det samme. Så kom pressetrangen helt brått på meg, og jeg sto på knærne i badekaret og jordmor bare sa: "nå er hodet ute!" - og jeg og samboer ble helt sjokkerte! Det var 10 minutter etter han kom inn på føden... Hun var helt ute 14.17. Og jeg var helt sjokkert over hvor utrolig lettvint det hadde gått. Det var 100 ganger verre å sy de tre stingene som trengtes enn noe med fødselen

Så, jeg vil ha en identisk fødsel som nummer to, tusen takk. Kunne født en gang i måneden om det var slik hver gang. Det var rett og slett helt nydelig.

Takk for at du deler!
Jeg velger å fatte med få ord, hvis ikke blir det en 2 siders stil! Elsker fødsler å snakke om fødsler
Din fødsel nummer to virker jo helt fantastisk! Godt jobba

 

[A89T]

Takk for at du deler!
Jeg velger å fatte med få ord, hvis ikke blir det en 2 siders stil! Elsker fødsler å snakke om fødsler
Din fødsel nummer to virker jo helt fantastisk! Godt jobba

Hehehe, ja, det er to veier å gå da: kort eller gå for den lange, det ble det siste her nå. Hehe.

Ja, det var helt sinnsykt kult. Følte meg helt rolig, trygg, uredd, avslappet og med full kontroll hele veien. Var bare så flott. Unner alle en så nydelig fødsel.

 

[Strikk]

Jeg tror jeg har lyst å føde i badekar, men er redd jeg ikke får lov da livmoren min ikke trakk seg sammen som den skulle ved sist fødsel og jeg måtte ha anestesi og alt mulig inne i hui og hast. Tar gjerne imot erfaringer fra dere som har født i badekar, både positive og negative

 

[Emine89]

Jeg har født to barn. Første gang gikk vannet og det endte med å bli en fryktelig lang fødsel hvor hun til slutt måtte dras ut med sugekopp. Det gikk heldigvis bra og alle var helt ufattelig flinke på Ullevål sykehus. Jeg er lei meg for at jeg ikke får føde der denne gangen pga flytting

Andre fødsel ble satt i gang på overtid pga lite fostervann. Det var en kjempefin opplevelse og gikk ganske så fort. Jeg kom inn kl. 9 på morgenen og hun var ute kl. 23.12. Også på Ullevål.

Denne fødselen blir på et stort sykehus i Nord-Norge. Begge forrige fødsler var med epidural, så jeg har litt lyst til å prøve å føde uten denne gangen. Håper jeg ikke feiger ut, hehe. Antar det blir en helt vanlig vaginal fødsel som de forrige gangene.

 

[Contesta]

Har født vaginalt uten smertelindring 3 ganger. Hatt tre enkle og raske fødsler. Fødte i seng på rygg de to første gangene og stående med prekestol med tredje. Har ønsket vannfødsel med 2. og 3. men badekaret rakk ikke å fylles opp med nr 2 og med tredje var det ikke ledig, i tillegg til at jeg sannsynligvis ikke hadde fått lov pga jeg mistet litt for mye blod etter 2. fødsel. Mistet ca samme med nr 3. så får vel ikke lov denne gangen heller Men ønsker da å stå å føde, god hjelp av tyngdekraften og null rifter selv om det var mitt klart største barn hittil.