Hvordan vende et barn (4 år) til å sovne alene?

makapooh

Blir kjent med forumet
4-åringer vår (snart 5) vil ikke sovne alene.
Ønsker at vi skal sitte der helt til han sovner.
Noen andre som har samme «problem» ?
Tips og råd for å gjøre overgangen til å få han til å sovne selv lettere?
 
Fireåringen min er lik, jeg er akkurat på vei å liste meg ut snart. Vanskellg å sovne i dag, litt feriemodus enda.

Men jeg anser det ikke som et problem og har gjort det med alle tre, hun er den yngste. De to eldste legger seg fint selv så det kommer hun også til å gjøre etterhvert.

Det er nå egenelig en deilig hvil å ligge her og dille med mobilen i all stillhet.
 
4-åringer vår (snart 5) vil ikke sovne alene.
Ønsker at vi skal sitte der helt til han sovner.
Noen andre som har samme «problem» ?
Tips og råd for å gjøre overgangen til å få han til å sovne selv lettere?

Har ingen råd for å avvende desverre men tenkte å skrive at min nevø på 5 år må også ha noen inne hos til han sovner :)
 
Prøv lydboka: Den lille kaninen som så gjerne ville sove

Utenom det har jeg ingen erfaring, mitt barne er bare 2,5 år. Hadde en liten periode hvor vi var litt inn og ut av rommet og han sovnet alene på rommet, men nå vil han helst ligge i armkroken. Siden innsovning nå bare tar 10-15 min er det bare koselig (kontra 1t eller mer før).

Til en som er litt eldre kan man jo forklare at man må ordne noe husarbeid før man stikker innen rommet med jevne mellomrom. Altså at du kommer innom rommet før barnet trenger å rope på deg. Tror man bare må gjøre det gradvis og i barnets tempo.
Jeg husker selv at jeg ville at mor skulle ligge sammen med meg da jeg var 5-6 år, men jeg ble bare liggende å snakke og ikke sove. Så da ble det lydbok i stedet, rolige historier og ikke musikk i lydbøkene. Som jeg husker det selv var det en god løsning :p ;)
 
Her ville min sønn helst holde hånden til han sovnet. Delte rom med lillesøster. Vi begynte med at vi satt litt unna. Sang og ble sittende til at vi har gått ut etter sang. I perioder må vi sitte der fremdeles så det ikke blir tull
 
Hva med å sakte flytte dere nærmere og nærmere døra? For hver kveld, litt lengre unna.
Så kan dere sitte i gangen, osv.
Når vi sover hos svigers sitter vi i gangen og venter til vår frøken sovner, for det er ikke like lett å sovne som hjemme.
Bare det at vi kan si at vi er der hjelper på trygghetsfølelsen.
 
Back
Topp