Han var fantastisk. Ingenting ble som vi hadde øvd på, bortsett fra at han telte gjennom riene, så vi måtte bare finne ut av det underveis. Han fikk masse kjeft når han trykte for hardt på ryggen i riene (les: tok hardere på enn en fjær
), men ellers brukte vi pausene mellom riene til tilbakemelding og justeringer, og han gjorde alt han fikk beskjed om
Han henta mat og drikke til meg, og støtta meg på do, tørka blod, svette og tårer og var ved siden av meg hele tia.
Innmari synd at han ble litt tilsidesatt da vi måtte over på barsel, der han bare fikk en lav stol, så han måtte veksle på å stå bøyd over meg eller sitte langt unna. I ettertid ble jeg veldig lei meg for at jeg ikke la mere merke til ham på slutten, og hadde til og med en skikkelig gråtetokt da jeg ikke huska at vi kyssa da babyen endelig kom
Også i dagene på barsel var han uunværlig, gikk flere kilometer i korridoren med sulten baby, mens mor satt på rommet og gråt ved brystpumpa :/
