Hvordan var partneren din under fødselen?

M

Moderator Marthe

Guest
Ikke mye sambo bidro med her igrunn. Det gikk ganske kjapt med alle mann så han rakk ikke gjøre stort heller. Kun en hånd jeg moste :p
Bortsett fra det så var det godt å ha han der og :)
 
Mannen min var helt topp. Han holdt beger for meg når jeg spydde. Ga meg drikke og kald klut på pannen. En stund lå jeg med hodet i fanget hans. Alt i alt var han helt super!
 
Han rakk det akkurat nå sist, og det hjalp mye :) Det gikk fort når han kom for da klarte jeg å slappe av, og han kom med heiarop på slutten :) Montiverende blir nok det beste ordet for de 25 min han fikk med seg ;)

Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app
 
Han var super! Han masserte, kom med kalde kluter, holdt spybøtta og holdt seg våken i over 40 timer! -sier han i alle fall, jeg husker meget lite fra fødselen, men jeg tror han for jormødrene roste han opp i skyene dagen etter :p
 
Han var vel grei han :p Gjorde i og for seg ikke så mye. Han ga meg litt saft nå og da. Da jeg holdt på å presse ut ungen og i timene før var han en god klut-assistent :p ellers må jeg ærlig innrømme at jeg ikle husker mer enn det og at han Trøkka mye på telefon xF


Lillegull 070414 :D
 
Han var helt fantastisk! Han hater sykehus og alt som hører med, men de to dagene vi var der pga igangsettelse og fødsel så var han en helt. Og under selve fødselen var han aktivt med og hadde ansvar for lystgassen, fulgte med på riemåleren og ga meg gassen når riene kom og fortalte meg når de var på topp slik at jeg hadde noe å se fram til når de var på vei ned hehe :p


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Fantastisk! Akkurat det jeg trengte :)
 
Han var veldig tilstede, og hjalp det han kunne. En fantastisk støtte jeg ikke ville vært foruten!
 
Gikk mye helt frem til ungen skulle presses ut, og da støttet jeg meg godt på han når riene kom. Hadde stormrier, så det ble mye for han også.. hadde vondt i ryggen og armene ettetpå :) han hadde ansvaret for varmeposen, som jeg var helt avhengig av. Han prøvde å være oppmuntrende og støttende, men jeg blokkerte alt og alle ute, husker jeg hørte stemmen hans i det fjerne, men hadde nok med meg selv. Syntes han var helt perfekt, selv om han følte seg helt udugelig. Tror det var ille for han å se hvor vondt jeg hadde det, og at han ikke kunne hjelpe mer. Like etter fødselen sa han at han ikke ville ha flere unger, men nå har han kommet seg over det. :)
 
Back
Topp