Hvordan var fødselen?
- Trådstarter Limmylamb
- Opprettet
BIBBI3
Forumet er livet
Selve fødselen var ikke så hard, men selve forløpet var tregt, langdrygt og forferdelig. Mest på grunn av uvissheten.
Ble lagt inn pga blødninger og rier, men var ikke helt moden. Siden jeg kun var i uke 35, ville de verken stoppe eller fremskynde noe.
Lå i to døgn, hvorav det første døgnet med 1 cm åpning og det andre med 2 cm. Så avtok riene noen timer før det braket løs. Hadde 4 cm kl 20 og 8 cm kl 22.
Måtte ligge inne på en fødestue koblet til ctg nesten hele tiden for å registrere hjertelyden til nurket.
Fikk lystgass gjennom natta og kl 0330 starta pressriene. Vannet måtte tas og Benjamin kom til verden 24. mai kl 0413.
Blødde veldig mye, og var veldig avhengig av samboer til å hjelpe meg med vann og finne maska med oksygen den siste timen.
Han stanga mye i bekkenet mitt, så jeg var litt øm ei stund.
Revna ikke og fikk et utvendig pyntesting. Var oppe og dusja knapt en time etterpå... Og så måtte vi i all hast med helikopter til prematuravdelinga i Ålesund da Benjamin slet med å få ut fostervannet fra lungene.
Alt i alt føler jeg at jeg var heldig og hadde en lett fødsel, men husker jeg sa aldri mer rett etterpå.
Men for en følelse og få nurket sitt lagt på magen!!! Er absolutt verdt det ja....[:)]
Ble lagt inn pga blødninger og rier, men var ikke helt moden. Siden jeg kun var i uke 35, ville de verken stoppe eller fremskynde noe.
Lå i to døgn, hvorav det første døgnet med 1 cm åpning og det andre med 2 cm. Så avtok riene noen timer før det braket løs. Hadde 4 cm kl 20 og 8 cm kl 22.
Måtte ligge inne på en fødestue koblet til ctg nesten hele tiden for å registrere hjertelyden til nurket.
Fikk lystgass gjennom natta og kl 0330 starta pressriene. Vannet måtte tas og Benjamin kom til verden 24. mai kl 0413.
Blødde veldig mye, og var veldig avhengig av samboer til å hjelpe meg med vann og finne maska med oksygen den siste timen.
Han stanga mye i bekkenet mitt, så jeg var litt øm ei stund.
Revna ikke og fikk et utvendig pyntesting. Var oppe og dusja knapt en time etterpå... Og så måtte vi i all hast med helikopter til prematuravdelinga i Ålesund da Benjamin slet med å få ut fostervannet fra lungene.
Alt i alt føler jeg at jeg var heldig og hadde en lett fødsel, men husker jeg sa aldri mer rett etterpå.
Men for en følelse og få nurket sitt lagt på magen!!! Er absolutt verdt det ja....[:)]
snappi
Elsker forumet
jeg startet en lørdag v 16 tidenm, og fødte 02.25 natt til mandag, så jeg hadde en lang fødsel.. sterke rier fra begynnelsen av, tok lang tid før åpning, riene var j... vonde så jeg fikk ikke sove på 1,5 døgn. De hadde også dårlig effekt, for de var sterke med korte og gullet kom ikke ordentlig ned. Fikk i tilleggg feber 39,3 under fødselen, og gullet fikk høy puls/ble stresset. så de måtte ta blodprøve av han mens ahn var i magen, og jeg fikk riestimulerende midler og epidural(takk og lov for at det finnes:) og siden han hadde så høy puls og fødselen gikk så sakte fremover og han ikke kom lenger ned måtte de ta han med sugekopp.. ikke deilig å få presset noe inn der man selv prøver å presse noe ut. hadde pressrier i 55 min, men når de satt sugekoppen var han ute på 4. pressrie.. var helt i "koma" pga lite søvn og lystgass, så jeg er evig takknemlig for at samb. kunne passe på at alt gikk som det skulle.. han måtte pressisere at jeg ikke tåler penicillin, selv om det står med rødt på papirene...så jeg fikk en annen type antibiotika, hadde jo vært "flott" om de hadde gitt meg penicillin som jeg ikke tåler.. gudene vet hva som hadde skjedd da.. synes fødselen var j#*#** men begynner å komme over det nå, så det blir vel flere barn om noen år..
slitsomt! men ikke så vondt som jeg trudde det skulle bli. 11dager over tia ble det satt modningspille,måtte da ligge i 2 timer. fikk beskjed om at jeg skulle ta meg en tur til byen å gå litt,skal si det hadde virkning ja! riene begynte ca 15.00 på torsdag. mase-rier med max 1min mellom hver,sånn lå jeg i 19 timer da hadde det åpna seg kun 3cm. legene bestemte seg for at de skulle ta vannet,da begynte ting å skje. legen som skulle sette epidural på meg fikk det ikke til,så overlegen ble tilkalla,men når han hadde fått satt epiduralen begynte press-riene. å endelig kl.14.24 var oliver aleksander ute. uansett hvor slitsomt det var jør jeg det godt en gang til,for den følelsen av å få han opp til meg var helt fantastisk.
tja hva kan jeg si.....[:D]ble overaska over hele prossessen....viste liksom ikke hva jeg gikk til eller hva jeg skulle forvente meg,og smertene blir altid litt vondere når man ikke vet hva som kommer.
en veldig sterk opplevelse som jeg egentlig ikke kan sette ord på.men neste gang vet jeg va jeg kan forvente meg.
ja jeg kommer til å gjøre det igjen......[:D]heller den "lille"tiden med slit og smerte,for den flotte gevinsten resten av livet[:)]
selv om skatten min bare er en uke(i dag[:D])begynner jeg alerede å glemme hvordan det var...rart...men vi er jo bygd for å takkle det.[:)]
en veldig sterk opplevelse som jeg egentlig ikke kan sette ord på.men neste gang vet jeg va jeg kan forvente meg.
ja jeg kommer til å gjøre det igjen......[:D]heller den "lille"tiden med slit og smerte,for den flotte gevinsten resten av livet[:)]
selv om skatten min bare er en uke(i dag[:D])begynner jeg alerede å glemme hvordan det var...rart...men vi er jo bygd for å takkle det.[:)]
ale82
Elsker forumet
Fødselen min:
Våknet av jeg kjente noe "rart" i magen min, skulle til og snu meg så kjente jeg at det rant noe, åå nei tenkte jeg, lå helt stille så kjente jeg at det fosset masse vann ut, prikker mannen min på skuldra og sier:tror vannet gikk!!! Han reiser seg i en fart og kler på seg og sier:skal vi gå? HÆ??? gi meg noe håndkler så jeg kan tørke meg!! da var klokka 02.40..Gikk på do og så at vannet hadde en gul/grønnaktig farge...ringte på føden og de ville ha meg inn til sjekk.. Halv 5 var vi der,ble innlagt og hadde ctg registreirn,hadde svake veer med 5-6 min mellomrom.. Vi fikk et rom så vi kunne sove for dette kom til å ta laaangt tid sa jordmora,men de ville ikke sende meg hjem.. 10.40 fikk jeg en modningstablett,null åpning og legen sa at jeg ikke kom til å føde før sent fredags kveld eller i løpet av lørdags ettermiddag, uff tenkte jeg da....(hadde en lang fødsel sist også)
Måtte ligge helt stille i 1 time, klokka 12 måtte jeg ringe etter jordmora for da var det sterke veer som kom med bare 2-3 min mellomrom, hun sa bare vi må bare vente for dette kommer til å ta tid....!! HVA??? sa jeg? du er nok til å sjekke meg!fødselen er i gang! hun sjekket meg, 5 cm åpning, OI sa hun vi må vist inn på fødestua!!
Klokka 13 var de så veene så sterke at jeg måtte ha noe, lystgassen gjorde meg bare uvel, hun prøvde å sette på en ventoflon(er det ikke det det kalles?) hun prøvde to ganger,men hun fikk det ikke til!! hun måtte ringe etter en anestesi lege..endelig klokka 14 kom det ei...endelig tenke jeg,fikk fentolyn,men den hadde ikke noe virkning på meg....[:'(]
Klokka 15 kjente jeg at jeg måtte presse,de sjekket meg igjen 8 cm åpning! Masse rier som ikke hadde noe pause,de kom hele tiden, det var helt j*****
Klokka 15.17 kom endelig prinsessa vår, etter 12 min med presse veer.. Fikk skikkelig lykkerus i kroppen,jeg lo da de la hun på magen min, det var en helt vidunderlig følelse!! Det var så deilig og være ferdig!!! Hun var helt nydelig!! Helt perfekt jo!!!!
og det beste av jeg revnet ikke eller ble klippet!!
Etter 20 min tok jeg en dusj og følte meg helt fin i formen! og det gjør jeg enda!![:D]
Våknet av jeg kjente noe "rart" i magen min, skulle til og snu meg så kjente jeg at det rant noe, åå nei tenkte jeg, lå helt stille så kjente jeg at det fosset masse vann ut, prikker mannen min på skuldra og sier:tror vannet gikk!!! Han reiser seg i en fart og kler på seg og sier:skal vi gå? HÆ??? gi meg noe håndkler så jeg kan tørke meg!! da var klokka 02.40..Gikk på do og så at vannet hadde en gul/grønnaktig farge...ringte på føden og de ville ha meg inn til sjekk.. Halv 5 var vi der,ble innlagt og hadde ctg registreirn,hadde svake veer med 5-6 min mellomrom.. Vi fikk et rom så vi kunne sove for dette kom til å ta laaangt tid sa jordmora,men de ville ikke sende meg hjem.. 10.40 fikk jeg en modningstablett,null åpning og legen sa at jeg ikke kom til å føde før sent fredags kveld eller i løpet av lørdags ettermiddag, uff tenkte jeg da....(hadde en lang fødsel sist også)
Måtte ligge helt stille i 1 time, klokka 12 måtte jeg ringe etter jordmora for da var det sterke veer som kom med bare 2-3 min mellomrom, hun sa bare vi må bare vente for dette kommer til å ta tid....!! HVA??? sa jeg? du er nok til å sjekke meg!fødselen er i gang! hun sjekket meg, 5 cm åpning, OI sa hun vi må vist inn på fødestua!!
Klokka 13 var de så veene så sterke at jeg måtte ha noe, lystgassen gjorde meg bare uvel, hun prøvde å sette på en ventoflon(er det ikke det det kalles?) hun prøvde to ganger,men hun fikk det ikke til!! hun måtte ringe etter en anestesi lege..endelig klokka 14 kom det ei...endelig tenke jeg,fikk fentolyn,men den hadde ikke noe virkning på meg....[:'(]
Klokka 15 kjente jeg at jeg måtte presse,de sjekket meg igjen 8 cm åpning! Masse rier som ikke hadde noe pause,de kom hele tiden, det var helt j*****
Klokka 15.17 kom endelig prinsessa vår, etter 12 min med presse veer.. Fikk skikkelig lykkerus i kroppen,jeg lo da de la hun på magen min, det var en helt vidunderlig følelse!! Det var så deilig og være ferdig!!! Hun var helt nydelig!! Helt perfekt jo!!!!
og det beste av jeg revnet ikke eller ble klippet!!
Etter 20 min tok jeg en dusj og følte meg helt fin i formen! og det gjør jeg enda!![:D]
BabyMama
Glad i forumet
Jeg hadde hatt kynnere i lange tider, men som dagen før termin tok seg opp i styrke og ble mer regelmessige, men ikke vonde. Imidlertid begynte jeg å blø utover dagen og trodde først det var slimproppen som gikk. Men da blødningen bare vedvarte, skjønte jeg at dette nok er det som kalles "tegneblødning" (det "tegner til fødsel, som de sa i gamle dager)...
Dagen etter fortsatte kynnerne som før, og jeg gikk meg en tur i håp om å få fortgang på ting. Hadde termin den dagen og begynte å bli nokså utålmodig... På kvelden samme dag begynte de evinnelige kynnerne endelig å bli litt vonde. Jeg ble så oppspilt og spent at jeg begynte å ta tiden på med en gang, men dessverre kom de ikke veldig regelmessig og ofte var det med mellomrom på over 30 min. Så vi gikk og la oss til slutt, sambo og jeg. Skjønte nok at dette kunne ta tid. Og utrolig nok fikk jeg faktisk sove også den natta - men drømte om vonde rier hele veien (for det var jo det jeg hadde i virkeligheten). Rundt kl. 04-05 følte jeg imidlertid at jeg var uthvilt nok og sto opp for å ta tiden på riene igjen. Nå med 10-15 minutters mellomrom. Jeg dusja og skrev sms'er til familie og venner om at noe var i gjære. Så pakka jeg siste rest av sykehusbagen og vekka sambo før jeg ringte sykehuset og fortalte at nå var det 5-7 minutter mellom riene (helt etter boka). Jm jeg snakka med syntes imidlertid ikke det var bra nok, og sa jeg burde ha vedvarende regelmessige rier i minst 2 timer med 5 min. mellomrom før jeg kom inn til føden. Så hun ba oss vente litt (det kunne fortsatt ta dager før fødselen var virkelig i gang, opplyste hun om).
To timer senere ringte jeg igjen mellom rier med 1-2 minutters mellomrom og desperasjon i stemmen. Kom med en gang, sa de. Og bra var det, for da hadde jeg allerede 6 cm åpning - og 2,5 timer etter at vi ankom sykehuset hadde jeg lillegull i armene. Vondt og j**** var det når det sto på, selvsagt - men vel verdt det etter at det hele var overstått [:)]
Dagen etter fortsatte kynnerne som før, og jeg gikk meg en tur i håp om å få fortgang på ting. Hadde termin den dagen og begynte å bli nokså utålmodig... På kvelden samme dag begynte de evinnelige kynnerne endelig å bli litt vonde. Jeg ble så oppspilt og spent at jeg begynte å ta tiden på med en gang, men dessverre kom de ikke veldig regelmessig og ofte var det med mellomrom på over 30 min. Så vi gikk og la oss til slutt, sambo og jeg. Skjønte nok at dette kunne ta tid. Og utrolig nok fikk jeg faktisk sove også den natta - men drømte om vonde rier hele veien (for det var jo det jeg hadde i virkeligheten). Rundt kl. 04-05 følte jeg imidlertid at jeg var uthvilt nok og sto opp for å ta tiden på riene igjen. Nå med 10-15 minutters mellomrom. Jeg dusja og skrev sms'er til familie og venner om at noe var i gjære. Så pakka jeg siste rest av sykehusbagen og vekka sambo før jeg ringte sykehuset og fortalte at nå var det 5-7 minutter mellom riene (helt etter boka). Jm jeg snakka med syntes imidlertid ikke det var bra nok, og sa jeg burde ha vedvarende regelmessige rier i minst 2 timer med 5 min. mellomrom før jeg kom inn til føden. Så hun ba oss vente litt (det kunne fortsatt ta dager før fødselen var virkelig i gang, opplyste hun om).
To timer senere ringte jeg igjen mellom rier med 1-2 minutters mellomrom og desperasjon i stemmen. Kom med en gang, sa de. Og bra var det, for da hadde jeg allerede 6 cm åpning - og 2,5 timer etter at vi ankom sykehuset hadde jeg lillegull i armene. Vondt og j**** var det når det sto på, selvsagt - men vel verdt det etter at det hele var overstått [:)]
Monkaponka
Forumet er livet
Så godt det var å lese om fødselene deres!!
Sitter her å gråter en skvett eller 10 heter det[;)]
Sitter her å gråter en skvett eller 10 heter det[;)]
Hadde en fantastisk fødselsopplevelse.
Så klart gjorde det vondt, men ikke så vondt som jeg hadde forestilt meg, helt overkommelig!
Tok 4 timer fra jeg kom til sykehuset og til at prinsen min var ute! Hadde litt lystgass på slutten av fødselen.
Gleder meg faktisk til neste gang, om den kommer[;)]
Så klart gjorde det vondt, men ikke så vondt som jeg hadde forestilt meg, helt overkommelig!
Tok 4 timer fra jeg kom til sykehuset og til at prinsen min var ute! Hadde litt lystgass på slutten av fødselen.
Gleder meg faktisk til neste gang, om den kommer[;)]
ORIGINAL: Juniglede2006
Hadde en fantastisk fødselsopplevelse.
Så klart gjorde det vondt, men ikke så vondt som jeg hadde forestilt meg, helt overkommelig!
Tok 4 timer fra jeg kom til sykehuset og til at prinsen min var ute! Hadde litt lystgass på slutten av fødselen.
Gleder meg faktisk til neste gang, om den kommer[;)]
jøss...godt å høre at det kan være slik også[:D]
Lykkelig3barnsmor
Flørter med forumet
Jeg har vært gjennom 3 fødsler, og dette var den verste og hardeste fødselen!! De andre fødslene var harde de også, men jeg opplevde så mye "plunder" i denne siste fødselen. Det kan jo ha noe med at fødselen ble igangsatt, og at det ikke fikk begynne naturlig.
Vi reiste inn til sykehuset tidlig morgen mandag 19.6, og jeg ble undersøkt med ultralyd og ctg-måling. I 10-tiden fikk jeg en modningstablett (hadde 2 cm åpning). Jeg måtte ligge i senga i 1,5 time for at tabletten skulle løse seg opp. Vi gikk en tur ut for å få ting til å skje, og jeg begynte så smått å få litt svake rier. Kl. 14 kom legen og skulle ta vannet. Det ble konstatert at jeg hadde enorme mengder med fostervann, og det ble lagt mange kladder og håndklær i senga. Legen skulle samtidig sette en intern ctg-sensor på babyens hode, slik at fosterlyden ble skikkelig overvåket. Det var fryktelig ubehagelig og vondt når legen prøvde å lage hull på fosterhinnene. Plutselig kjente jeg at noe varmt begynte å renne mellom beina på meg, og da var det ingen vei tilbake. Men så skjedde noe dramatisk!! Plutselig kom en liten hånd fram, og legen ble veldig stressa. Det var to jordmødre som måtte holde på magen min, slik at babyen ikke skulle falle ned og få navlestrengen og hånda i klem. Jeg forstod at de var bekymret, og det gjorde så vondt!! Heldigvis ordnet det seg, men jeg fikk ikke lov til å snu meg fra ryggleie før hodet hadde festa seg. Riene begynte å ta seg opp, og det var ubehagelig å ligge på ryggen. Plutselig begynte jeg å kjenne litt vondt i siden, og da viste det seg at babyen hadde lagt seg i tverrleie. Legen ble alvorlig igjen, og begynte å snakke om keisersnitt. Hjelp, tenkte jeg. Heldigvis kom det en utrolig snill og rolig lege og undersøkte meg, og han klarte å snu babyen på plass igjen! Nå hadde jeg opplevd noen skremmende opplevelser, og ennå var ikke fødselen skikkelig i gang. Riene ble sterkere og sterkere, og jeg fikk lystgass. Ikke lenge etter ble det bestilt epidural, og det kom en ung lege for å sette epiduralen. Jeg måtte sitte på senga, og bøye meg så langt fram jeg kunne. Ikke lett, med en diger mage i veien. På denne tiden var riene kjempevonde, og jeg tviholdt på lystgassmaska!! Legen stakk meg 4 ganger + sentralbedøvelse uten å lykkes. Det var helt j.... å sitte der med sinnsykt vonde rier samtidig som jeg måtte sitte i ro!! Det ble tilkalt en ny lege, og han hadde også 2 forsøk før bedøvelsen satt!! Det var nesten ikke verdt det, men epiduralen var god å ha resten av åpningstida!! Rett før kl. 20.30 følte jeg et enormt press ned mot bekkenbunnen, og jeg kjente at nå var det tid for å presse!! Utdrivningsfasen varte ikke lenger enn 15 minutter, men det gjorde helt sinnsykt vondt!! Jeg trodde jo at epiduralen skulle hjelpe mot smertene, men det gjorde den ikke. Har blitt fortalt i ettertid at epidural kun hjelper mot smertene i åpningstiden, og ikke under pressriene. Hadde jeg visst dette, så vet jeg ikke om jeg hadde ønsket epidural!! Men uansett, etter en del pressing og veldig, veldig, veldig masse vondt, kom verdens skjønneste lille gutt ut!! Jeg fikk ham opp på magen min med en gang, og det var en fantastisk følelse!! Jeg var helt utmattet etter alle smertene og basketakene, og det var så fantastisk å endelig kunne slappe av uten smerter!!! Uansett hvordan fødselen gikk, så ble resultatet helt nydelig!!![:D][:D][:D] Håper jeg ikke skremte noen med denne historien, men det var godt å få skrevet om det.
Vi reiste inn til sykehuset tidlig morgen mandag 19.6, og jeg ble undersøkt med ultralyd og ctg-måling. I 10-tiden fikk jeg en modningstablett (hadde 2 cm åpning). Jeg måtte ligge i senga i 1,5 time for at tabletten skulle løse seg opp. Vi gikk en tur ut for å få ting til å skje, og jeg begynte så smått å få litt svake rier. Kl. 14 kom legen og skulle ta vannet. Det ble konstatert at jeg hadde enorme mengder med fostervann, og det ble lagt mange kladder og håndklær i senga. Legen skulle samtidig sette en intern ctg-sensor på babyens hode, slik at fosterlyden ble skikkelig overvåket. Det var fryktelig ubehagelig og vondt når legen prøvde å lage hull på fosterhinnene. Plutselig kjente jeg at noe varmt begynte å renne mellom beina på meg, og da var det ingen vei tilbake. Men så skjedde noe dramatisk!! Plutselig kom en liten hånd fram, og legen ble veldig stressa. Det var to jordmødre som måtte holde på magen min, slik at babyen ikke skulle falle ned og få navlestrengen og hånda i klem. Jeg forstod at de var bekymret, og det gjorde så vondt!! Heldigvis ordnet det seg, men jeg fikk ikke lov til å snu meg fra ryggleie før hodet hadde festa seg. Riene begynte å ta seg opp, og det var ubehagelig å ligge på ryggen. Plutselig begynte jeg å kjenne litt vondt i siden, og da viste det seg at babyen hadde lagt seg i tverrleie. Legen ble alvorlig igjen, og begynte å snakke om keisersnitt. Hjelp, tenkte jeg. Heldigvis kom det en utrolig snill og rolig lege og undersøkte meg, og han klarte å snu babyen på plass igjen! Nå hadde jeg opplevd noen skremmende opplevelser, og ennå var ikke fødselen skikkelig i gang. Riene ble sterkere og sterkere, og jeg fikk lystgass. Ikke lenge etter ble det bestilt epidural, og det kom en ung lege for å sette epiduralen. Jeg måtte sitte på senga, og bøye meg så langt fram jeg kunne. Ikke lett, med en diger mage i veien. På denne tiden var riene kjempevonde, og jeg tviholdt på lystgassmaska!! Legen stakk meg 4 ganger + sentralbedøvelse uten å lykkes. Det var helt j.... å sitte der med sinnsykt vonde rier samtidig som jeg måtte sitte i ro!! Det ble tilkalt en ny lege, og han hadde også 2 forsøk før bedøvelsen satt!! Det var nesten ikke verdt det, men epiduralen var god å ha resten av åpningstida!! Rett før kl. 20.30 følte jeg et enormt press ned mot bekkenbunnen, og jeg kjente at nå var det tid for å presse!! Utdrivningsfasen varte ikke lenger enn 15 minutter, men det gjorde helt sinnsykt vondt!! Jeg trodde jo at epiduralen skulle hjelpe mot smertene, men det gjorde den ikke. Har blitt fortalt i ettertid at epidural kun hjelper mot smertene i åpningstiden, og ikke under pressriene. Hadde jeg visst dette, så vet jeg ikke om jeg hadde ønsket epidural!! Men uansett, etter en del pressing og veldig, veldig, veldig masse vondt, kom verdens skjønneste lille gutt ut!! Jeg fikk ham opp på magen min med en gang, og det var en fantastisk følelse!! Jeg var helt utmattet etter alle smertene og basketakene, og det var så fantastisk å endelig kunne slappe av uten smerter!!! Uansett hvordan fødselen gikk, så ble resultatet helt nydelig!!![:D][:D][:D] Håper jeg ikke skremte noen med denne historien, men det var godt å få skrevet om det.
tingeling1
Forumet er livet
Jeg hadde en veldig rask fødsel. Tok under 4 timer fra riene startet til babyen var ute. Var på sykehuset bare litt over 2 timer. Det verste med hele fødselen var riene, særlig fra 5 til 10 cm. Da skrek jeg og bar meg og ropte at jeg ikke ville mer. Prøvde lystgass, men for meg ble det mer slitsomt å prøve å puste den inn, enn å la være, så jeg bare kastet den vekk. Riene kom nesten uten pauser i de to timene jeg var på sykehuset. Pressriene var på en måte vondere, men jeg fikk gjort noe selv, og det hjalp. På den nest siste rien satte Tuva seg litt fast, og neste rie lot vente på seg. Akkurat da kjentes det ut som hele meg skulle sprenge, og jeg tenkte nesten at det måtte være bedre å dø... Men så kom nurket ut i en utrolig fart på neste rie, og da var alle smerter glemt [:)] Syns nesten det var mer ubehagelig å sy etterpå....
Har en veldig positiv opplevelse av fødselen jeg. Og jordmor sa til meg og at jo kortere fødsel jo vondere.... Og neste gang er sannsynligheten stor for at fødselen blir enda kortere mente hun...
Har en veldig positiv opplevelse av fødselen jeg. Og jordmor sa til meg og at jo kortere fødsel jo vondere.... Og neste gang er sannsynligheten stor for at fødselen blir enda kortere mente hun...
BabyMama
Glad i forumet
For noen fantastiske historier! Skal god gjøres å holde øyekroken tørr når man leser igjennom dem... Når jeg tenker tilbake på fødselsforløpet og det gylne øyeblikket da lillegull kom til verden, så tror jeg faktisk det må være den mest magiske dagen i mitt liv [:)][:)][:)]
BabyMama
Glad i forumet
ORIGINAL: MariaBrazil
Jeg synes faktisk ikke at det vasr så ille... Hadde forventet meg verre. Akupunktur hjalp veldig masse! Vil anbefale det til alle:)
Thi-hi [:D] ja, det var jo det jeg hadde planlagt å bruke da. Akupunktur sammen med varmtbad i åpningsfasen - og så lystgass når det gikk mot full åpning. Men pga. at jeg var hjemme mesteparten av åpningsfasen og kom på sykehuset med 6 cm åpning, så rakk jeg ingenting annet enn lystgass. Men den ble til gjengjeld min beste venn [:)] Hadde merke på nesa etter lastgassmaska et helt døgn etterpå, slik jeg klamret meg til den når riene sto på som verst... Men vondt var det lell, ja!
~Lisbeth83~
Forumet er livet
jeg ble satt igang på mandag
det begynte med svake rier i 12-13 på tirsdagen...
tok seg opp...
å jeg ringte etter jordmor..
hun kom å tok ctg på meg..
Tuva var vist stressa...så det kom en jordmor til med en lege, det ble da diskutert om det kanskje ble KS på meg..
(ble nervøs som faen,sambo var enda ikke kommet,hadde vært en snartur på jobb)
16.50 hadde jeg 2 cm åpning og tok de vannet på meg å riene ble betydelig sterkere..sambo kom like etter, å da trillet tårene...ble så glad for at han kom...
de trilla meg inn på fødestua...
der fikk jeg lystgass..(hadde bare lystgass den første timen)lå i senga...satt på bekkenet en stund siden jeg måtte tisse[8D]
tilbake i senga..
hadde rier konstant,fikk ikke tid mellom hver rie å hente meg inn igjen..
6 tia hade jeg 3 cm åpning...
satt en stund på fødekrakk(litt bommelom[8D])
så sto jeg på "prekestolen"
kl 19. hadde jeg full åpning..
å fikk presse...
men da hjertelyden til Tuva var nede i bare 60-70 så ble det bestemt at hun skulle bli tatt med sugekopp...
kl.19.52 så Tuva verdens lys[:D][:D][:D]
ble sydd etterpå...morkaka kom etter ca 15 min.
3 timer etter vannet ble tatt kom jenta vår[:)]
det begynte med svake rier i 12-13 på tirsdagen...
tok seg opp...
å jeg ringte etter jordmor..
hun kom å tok ctg på meg..
Tuva var vist stressa...så det kom en jordmor til med en lege, det ble da diskutert om det kanskje ble KS på meg..
(ble nervøs som faen,sambo var enda ikke kommet,hadde vært en snartur på jobb)
16.50 hadde jeg 2 cm åpning og tok de vannet på meg å riene ble betydelig sterkere..sambo kom like etter, å da trillet tårene...ble så glad for at han kom...
de trilla meg inn på fødestua...
der fikk jeg lystgass..(hadde bare lystgass den første timen)lå i senga...satt på bekkenet en stund siden jeg måtte tisse[8D]
tilbake i senga..
hadde rier konstant,fikk ikke tid mellom hver rie å hente meg inn igjen..
6 tia hade jeg 3 cm åpning...
satt en stund på fødekrakk(litt bommelom[8D])
så sto jeg på "prekestolen"
kl 19. hadde jeg full åpning..
å fikk presse...
men da hjertelyden til Tuva var nede i bare 60-70 så ble det bestemt at hun skulle bli tatt med sugekopp...
kl.19.52 så Tuva verdens lys[:D][:D][:D]
ble sydd etterpå...morkaka kom etter ca 15 min.
3 timer etter vannet ble tatt kom jenta vår[:)]
morfor2
Glad i forumet
Lille gullet mitt ville ikke komme til verden før 14 dager etter ul termin..
Våknet om morningen 060606 kl 04.25 av vonde kynnerer, men skjønte raskt at dette var middels rier... Klarte ikke å sove da dagen ENDELIG var her (ganske lei av å gå gravid, spes når det var gått 14 dager..)sto derfor opp og tok en dusj og spiste litt frokost. Riene var litt uregelmessig innimellom men de var vonde nok til at jeg ville dra på sykehuset. Hadde egentlig time til overtidskontroll kl 08.15, men det var ikke aktuelt.. Jeg dro rett på fødeavdelingen. Morgentrafikken i 8 tiden i Bergens travleste lyskryss er ikke til å anbefale... Faen da var jeg litt stresset der vi sto i kø og med sinnsykt vonde rier..
Kom opp på KK og hadde 4 cm åpning, alt gjorde så vondt og jeg spydde som en gris på undersøkelses rommet. (spydde litt på min mann også[:D]) Kom opp på føderom og fant fort ut at jeg ville ha epidural - ikke snakk om noe annet nei.. Var helt borte i min egen verden. Ble litt mer med når epiduralen begynte å virke og hadde etter det en kjempefin fødsel. Gjorde seff ganske vondt når jeg skulle presse gutten ut, men det gikk nå til slutt[:D] 51 cm lang og 4260 gr tung var han[:D]
Våknet om morningen 060606 kl 04.25 av vonde kynnerer, men skjønte raskt at dette var middels rier... Klarte ikke å sove da dagen ENDELIG var her (ganske lei av å gå gravid, spes når det var gått 14 dager..)sto derfor opp og tok en dusj og spiste litt frokost. Riene var litt uregelmessig innimellom men de var vonde nok til at jeg ville dra på sykehuset. Hadde egentlig time til overtidskontroll kl 08.15, men det var ikke aktuelt.. Jeg dro rett på fødeavdelingen. Morgentrafikken i 8 tiden i Bergens travleste lyskryss er ikke til å anbefale... Faen da var jeg litt stresset der vi sto i kø og med sinnsykt vonde rier..
Kom opp på KK og hadde 4 cm åpning, alt gjorde så vondt og jeg spydde som en gris på undersøkelses rommet. (spydde litt på min mann også[:D]) Kom opp på føderom og fant fort ut at jeg ville ha epidural - ikke snakk om noe annet nei.. Var helt borte i min egen verden. Ble litt mer med når epiduralen begynte å virke og hadde etter det en kjempefin fødsel. Gjorde seff ganske vondt når jeg skulle presse gutten ut, men det gikk nå til slutt[:D] 51 cm lang og 4260 gr tung var han[:D]
Jeg er veldig positivt overrasket over födselen, og mener selv jeg slapp "billig" unna. Det ble regnet at födselen tok 3,5 timer, med pressrier i under 10 min. Jeg prövde litt lystgass, men ba de skru av da jeg ikke likte rusen. brukte da heller masken til å puste i slik at jeg fikk litt motstand når jeg pustet, og dette bar god hjelp for meg. I tillegg til dette holdt jeg sambos hånd og han passet på at jeg hadde en kald klut i ansiktet, og at jeg fikk i meg litt drikke.
En utrolig fantastisk fölelse hele födselen, men hjelpe meg: riene var jo vonde de! men det var godt med pauser innimellom, og trösten var jo at de ikke ville vare forgjeves[;)]
...og det å kjenne når babyen var på veg ut var en merkelig fölelse må jeg si.
Konklusjonen er at dette gjör jeg gjerne igjen[;)]
En utrolig fantastisk fölelse hele födselen, men hjelpe meg: riene var jo vonde de! men det var godt med pauser innimellom, og trösten var jo at de ikke ville vare forgjeves[;)]
...og det å kjenne når babyen var på veg ut var en merkelig fölelse må jeg si.
Konklusjonen er at dette gjör jeg gjerne igjen[;)]