M
Moderator Steffen
Guest
Dere som har født allerede - hvordan gikk fødselen? Var det noe som var annerledes enn slik du hadde sett det for deg? Dere som fremdeles venter - hva er det du gruer og gleder deg mest til? 
Jeg hadde planlagt vannfødsel i rolige omgivelser og dempet belysning.
Men lillebror hadde ikke tid til å vente til uke 37... i tillegg blødde jeg i tre uker før fødsel, og blødningen økte veldig døgnet før han kom.
Så det endte med prematur fødsel med fødestua fullt av leger, jordmødre og pleiere, med barnelegen i beredskap utenfor døra til fødestua. Det ble et fryktelig kaos og en helt annen opplevelse enn jeg har hatt de tre andre gangene jeg har født....
Men lillebror hadde ikke tid til å vente til uke 37... i tillegg blødde jeg i tre uker før fødsel, og blødningen økte veldig døgnet før han kom.
Så det endte med prematur fødsel med fødestua fullt av leger, jordmødre og pleiere, med barnelegen i beredskap utenfor døra til fødestua. Det ble et fryktelig kaos og en helt annen opplevelse enn jeg har hatt de tre andre gangene jeg har født....
M
Moderator Steffen
Guest
Gruer meg til langvarige smerterser for meg det er det vondeste jeg noen gang kommer til å oppleve
Huff, det skjønner jeg godt at du gruer deg til.
Du får forsøke å fokusere på premien som kommer etterpå! Masse lykke til når tiden er inne!
Oida, det hørtes kaotisk ut! Håper alt går bra nå?
SjiraffenLaffen
Flørter med forumet
Gruer meg til langvarige smerter
uff dette var jo trist å lese!
prøv å hold deg unna alle «skrekkhistorier» og tenk positivt.
jeg er førstegangs, og prøver å ha en «ta ting som det kommer-holdning» til fødsel. er beredt på smerte ja, men passer på å ikke skremme opp meg selv, eller planlegge for mye. ingen fødsler er like, så jeg er mer spent på dette å få utforske mine egne grenser og hva min kropp kan tåle. så håper jeg å sitte i ettertid å tenke at det var en grei opplevelse, samtidig som jeg er beredt på det motsatte
uff dette var jo trist å lese!
prøv å hold deg unna alle «skrekkhistorier» og tenk positivt.
jeg er førstegangs, og prøver å ha en «ta ting som det kommer-holdning» til fødsel. er beredt på smerte ja, men passer på å ikke skremme opp meg selv, eller planlegge for mye. ingen fødsler er like, så jeg er mer spent på dette å få utforske mine egne grenser og hva min kropp kan tåle. så håper jeg å sitte i ettertid å tenke at det var en grei opplevelse, samtidig som jeg er beredt på det motsatte
Flink du er til å være positiv [emoji38] Er min første også. Vært veldig engstelig for fødsel i årevis, men ble utrolig nok mindre redd etter jeg ble gravid. Nå er jeg en uke på overtid, så vil jo gjerne bli ferdig med denne fødselen også da, slippe å ha det hengende over meg! Tenker også at jeg må ta ting som d kommer og ikke planlegge, men nå blir jeg satt i gang mandag om d ikke skjer naturlig før den tid, og det frykter jeg er enda verre. Håper vi er heldige med opplevelsen begge to da [emoji173]️
SjiraffenLaffen
Flørter med forumet
samme her, trodde jeg kom til å være helt panisk når jeg ble gravid men det har hatt motsatt effekt, sikkert fordi du innser at nå slipper du ikke unna uansett så [emoji23]
jeg har termin i dag, og håper også å slippe igangsetting, men tror ikke det er noe særlig verre egentlig. kanskje psykisk, at du rekker å gå å grue deg i forkant når du får et tidspunkt på det
nei dette går så bra så, heia oss! [emoji85]
Oida, det hørtes kaotisk ut! Håper alt går bra nå?
Alt er bra nå, og vi kom hjem i går[emoji4]
samme her, trodde jeg kom til å være helt panisk når jeg ble gravid men det har hatt motsatt effekt, sikkert fordi du innser at nå slipper du ikke unna uansett så [emoji23]
jeg har termin i dag, og håper også å slippe igangsetting, men tror ikke det er noe særlig verre egentlig. kanskje psykisk, at du rekker å gå å grue deg i forkant når du får et tidspunkt på det
nei dette går så bra så, heia oss! [emoji85]
Det jeg frykter er at jeg skal være såpass umoden at det skal ta flere dager å komme i gang. Står i papirene jeg fikk at jeg må regne 2-5 dager!
Og siden kroppen da ikke er klar for fødsel at smertene blir verre pga.de blir unaturlig påsatt. Søndag kveld tipper jeg det kan bli nerver ja [emoji23]Jeg fødte 1. Februar, første gang. For min del opplevde jeg det det faktisk ikke som så vondt. Første del er latens,og hos meg var den lanvarig og med mange tette rier. Riene var i begynnelsen ubehagelige,og mer vonde etterhvert. Det føltes som menssmerter, og til slutt som kraftige menssmerter, men det føltes ikke som en slik intens følelse av å "spjæres" fordi på det tidspunktet er den ennå mormunnen som utvider seg. Ja,måtte puste gjennom noen av riene,og prøvde å holde fokus på at mine lengste rier tok bare litt over 2 minutter,så var det pause. Prøvde å bare puste rytmisk og rolig,lukket meg i meg selv og ventet til taket var over. Visst var det ubehagelig og vondt, men som sagt mer som menssmerter. Så kom trykketrang og pressrier,og det opplevde jeg faktisk ikke vondt i det hele tatt,men veldig slitsomt. Det er som å sitte på do med diaré ,klarer liksom ikke stoppe,men det var ikke vondt. Så skulle ungen over beinet,og det var litt vondt,men det var helt siste biten.Gruer meg til langvarige smerter
Det var det første fasen som var mest slitsom. Tre netter med rier før ha endelig kom,og rier som var så tette at det ikke var mulig å sove. Men det var mer slitsomt enn vondt. Håper jeg klarer få deg til å slappe av litt,og tenke at det kanskje ikke er så ille som du trodde.
Så godt å høre at du ikke ble helt avskremt og at det ikke var så ille [emoji173]️ Jeg blir igangsatt i morgen, så kan jo forvente at d vil ta litt tid for min del også. Håper jeg kan få en like god opplevelse som deg. Nå er d nerver her, håper jeg får sove ok i natt så jeg er klar da [emoji85]
SjiraffenLaffen
Flørter med forumet
masse lykke til i dag ! [emoji173]️
Jeg ble også satt i gang da babyen bæsjet i fostervannet.
Han ble til og med tatt med sugekopp,men det gikk helt fint for både han og meg. Du skal se at dette går bra. Tenk på riene som menssmerter, og tenk at det er også pauser mellom takene der det ikke gjør noe vondt. Hver rie hjelper babyen til å bli født. Jeg er sikker på at du klarer dette helt fint, du skal se du kommer i en annen modus når fødselen virkelig starter.
Jeg ble lagt inn natt til tirsdag med rier. De tok seg ikke opp, vil heller si det dabbet av. Fikk være på føden pga føre, reisevei og jeg følte meg veldig utrygg på å skulle hjem. Gikk sånn på føden med rier og 3cm åpning i over to døgn, så på torsdag besluttet de å ta vannet mitt. Da skjedde ting fort! Plutselig hadde jeg 6cm åpning og ingen pauser fra riene. Etter tre timer aktiv fødsel ble lillebror født i badekar [emoji170] Det var innmari intenst på slutten!
MissSiddis
Forelsket i forumet
Fødte ei nydelig jente oktober 2016 og det var elt ærlig det værste jeg har vært med på, lå i 10 timer med rier(lenge leve lystgass) og litt over en time med pressrier så hadde skikkelig angst for at det kunne være like lenge denne gangen og hadde bestemt meg for epidural/alt smertestillende som jeg kunne få men da riene kom 10min,10min,10min så annen hvert minutt - rakk jeg så vidt sykehuset hvor hun kom på et par pressrier
Raskt og god fødsel uten rifter etc Endelig var snuppe nr 2 kommet. 4 dager for termin. Første jente kom 3 dager etter
Veldig glad jeg hadde en vond opplevelse først og god etterpå!!! Og i tillegg var jeg mye mer oppegående etter denne fødselen enn siste. Sist hadde jeg også ødelagt noe i bekkenet så kunne så å si ikke gå på 5uker:/
Raskt og god fødsel uten rifter etc
Endelig var snuppe nr 2 kommet. 4 dager for termin. Første jente kom 3 dager etterVeldig glad jeg hadde en vond opplevelse først og god etterpå!!! Og i tillegg var jeg mye mer oppegående etter denne fødselen enn siste. Sist hadde jeg også ødelagt noe i bekkenet så kunne så å si ikke gå på 5uker:/