Hvordan var fødsel nr. 2 kontra nr. 1?
- Trådstarter Fenomen
- Opprettet
Omtrent like vondt, men følte jeg håndterte smertene bedre 
Sikkert litt fordi jeg visste mer hva jeg gikk til. Fødselen varte 2 timer, halve tida av første. Null komplikasjoner, og var på beina kjapt etterpå. Hadde ingen komplikasjoner etter første heller, men mistet litt blod og var derfor mer sliten.
Var vondere å presse ut nr 2, men det tror jeg kom av at var 5 kg. Ellers en fin opplevelse
Sikkert litt fordi jeg visste mer hva jeg gikk til. Fødselen varte 2 timer, halve tida av første. Null komplikasjoner, og var på beina kjapt etterpå. Hadde ingen komplikasjoner etter første heller, men mistet litt blod og var derfor mer sliten. Var vondere å presse ut nr 2, men det tror jeg kom av at var 5 kg. Ellers en fin opplevelse
Det gikk raskere, kun 12 timer med heftige tette rier med nr 2 mot de noe og 50 timene med første...
Ellers prikk like. Like vondt, samme smertelindring, samme desperasjon mot slutten, like ukomplisert. Men var mye bedre form etter nr 2 siden jeg ikke hadde tapt like mye krefter siden det gikk raskere.
Ellers prikk like. Like vondt, samme smertelindring, samme desperasjon mot slutten, like ukomplisert. Men var mye bedre form etter nr 2 siden jeg ikke hadde tapt like mye krefter siden det gikk raskere.
Fødsel nr 2 var raskere og mye vondere. Med første var jeg i aktiv fødsel i 11 timer og fødselen gikk veldig «kronologisk». Hadde tid til å forberede meg på alt som skulle skje. Nå var jeg i aktiv fødsel i underkant av 2 timer (fra 5cm til han var ute) og riene var lange og veldig intense, ikke minst mer smertefulle (sikkert fordi jeg ikke klarte å hente meg inn mellom dem). Da jeg fikk første pressrie var jeg absolutt ikke forberedt siden jeg hadde brukt halvannen time på 1cm (fra 3 til 4). Jm sjekket og han var nesten nede og klar for å komme ut. Presset i 10 minutter og vips så var han ute.
Jeg fødte nr 1 uten smertelindring frivillig, mens nr 2 ble født uten smertelindring fordi jeg ikke rakk det. Absolutt ikke sånn som jeg hadde tenkt det, men når det skulle gjøre så sjukt vondt så er jeg glad for at det gikk så raskt.
Jeg fødte nr 1 uten smertelindring frivillig, mens nr 2 ble født uten smertelindring fordi jeg ikke rakk det. Absolutt ikke sånn som jeg hadde tenkt det, men når det skulle gjøre så sjukt vondt så er jeg glad for at det gikk så raskt.
Nøtteliiten
Flørter med forumet
Opplevde at jeg mestret fødsel nr. 2 bedre, spesielt da det kom til pressing. Nr. 2 var kanskje mer skremmende da det gikk styggfort og jeg var redd jeg skulle føde i bilen, følte jeg mistet litt kontroll da. Rakk ikke smertelindring med noen av de, men trur kanskje det var mest smertefullt med nr. 2 frem til pressingen.
Chawa
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Junilykke 2020 ♡
Oktoberbarna 2021♡
Skuddårsspirene 2024
Utmarsj 2024
Mailykken 2025
Sommerspirene 2025
(nå kommer det en lang avhandling her)
Fødsel nr 2 var en langt bedre opplevelse enn fødsel nr 1. Kan skrive om begge til sammenlikning
Fødsel 1:
Slimproppen gikk gradvis gjennom ettermiddag/kveld 29.05. Var generelt mer urolig den dagen, og hadde diaré, men ellers var jeg i god form. Våknet av smerter i korsryggen rundt 2-3 tiden på natten. Skjønte raskt at dette var starten på noe, så jeg fikk vekt min mor som jeg da bodde hos. Jeg var ung, og hadde veldig fødselsangst, så jeg ville reise inn tidlig.
Spiste litt mat, ordnet noe greier og tok en dusj. Tror jeg ringte føden rundt 7-8 om morgenen, og dro inn før 10 ihvertfall.
Husker jeg hadde veldig vondt, og det tok ikke lang tid før jeg ba om epidural. Hadde da 4 cm åpning, og ble flyttet på fødestue.
I starten fungerte epiduralen greit, men så stagnerte jeg på 4 cm og måtte få drypp samt at de tok vannet. Smertene var annerledes etter epiduralen (satt kun i ryggen og kjentes ut som tidenes forstoppelse), og var veldig intense.
Resten husker jeg egentlig ikke noe av, før babyen begynte å bli stresset og rommet ble fylt av mennesker. Jeg synes det var helt grusomt fordi jeg var livredd, samt at jeg aldri fikk trykketrang. Han ble tatt med vakuum kl 21.11 på kvelden den 30.05 og de løp rett ut på gangen med ham. Han gråt ikke, så jeg husker ikke annet enn bekymringene mine på dette tidspunktet. De kom heldigvis inn med ham etter en stund, da hadde han litt ekstra surstoff men ellers alt bra.
Fødsel 2:
Hadde blodtilblandet slim på ettermiddagen den 05.12. Fikk svake mensmurringer like etterpå, og tenkte at det kom til å bli fødsel i løpet av de nærmeste dagene.
Klokken 23 begynner jeg å få sterke kynnere som kommer ganske hyppig når jeg er i bevegelse, noe jeg selv tenkte at var maserier, pg sendte derfor mannen i seng med beskjed om at det ikke kom til å bli noe fødsel med det første.
Jeg la meg rundt 12, men halv ett måtte jeg stå opp igjen fordi jeg hadde begynt å få smertefulle tak og ikke klarte å være i ro. Gikk ned på stua for å ikke vekke de andre. Rundt en time senere, bestemte jeg meg for å ta et gram med paracet, rett og slett fordi det gjorde så vondt. Jeg husker jeg skjemtes fordi jeg følte meg så svak som kunne ha så vondt av maserier. Fikk knapt pause mellom hvis jeg var i bevegelse, så det tok flere minutter å komme seg på kjøkkenet.
Jeg gikk tilbake til sofaen, men det var så vondt at jeg gikk opp og vekket mannen. Husker jeg sa til ham "unnskyld at jeg vekker deg, jeg vet du skal på jobb i morgen, men jeg har så vondt. Kan du være så snill og sitte litt med meg til paraceten virker?"
Det tok ikke lange tiden før han mente at vi burde ringe føden, men jeg avfeide ham med at de bare ville be meg gå i dusjen. Så jeg gikk i dusjen, og sa etter litt at han kunne ringe likevel. I dusjen fikk jeg skikkelig trykk ned mot rompa, men hadde fortsatt ikke fått smertene i korsryggen som jeg gikk og ventet på.
Mannen kom inn med telefonen og spurte om jeg klarte å snakke. Jeg tror jeg snakket ca 30 sekunder med de på føden før jeg slengte telefonen tilbake til min kjære.
Da han hadde lagt på, fikk jeg beskjed om at vi bare skulle dra inn.
Jeg ringte barnefar til eldste som kom med én gang. Men jeg kunne ikke dra før jeg hadde ordnet litt.
Vi kjørte til sykehuset litt over kl 3, og på det tidspunktet klarte jeg ikke sitte heller. Jeg tror det var to kvartal unna sykehuset at det faktisk gikk opp for meg at jeg var i fødsel. Frem til da hadde jeg tenkt at jeg skulle inn og be om smertelindring slik at jeg fikk sove litt.
Vi var fremme like før halv fire eller der omkring.
Vi ble møtt av to jordmødre og en jordmorstudent i gangen, og ble tatt med rett inn på fødestue. De måtte dra av meg buksene, for jeg hadde nok med meg selv. Én av de undersøkte meg, og sa at det var full åpning og at hun kjente hodet. Så hører jeg meg selv si "åneeeei, jeg ville ha epidural" og alle lo.
03.42 var hun ute, knappe 15-20 minutter etter at vi ankom sykehuset, og denne gangen fikk jeg en baby rett på brystet.
I ettertid kan jeg ikke forstå at jeg ikke skjønte at jeg var i fødsel før rett før hun kom. Jeg fikk aldri den smerten i ryggen som jeg husket fra første fødsel, og denne var også mye raskere enn jeg hadde forventet. Ikke trodde jeg at jeg ville føde før termindatoen heller.
Synes fødsel nr 2 var helt fantastisk, og vi har ledd mye i ettertid
Fødsel nr 2 var en langt bedre opplevelse enn fødsel nr 1. Kan skrive om begge til sammenlikning
Fødsel 1:
Slimproppen gikk gradvis gjennom ettermiddag/kveld 29.05. Var generelt mer urolig den dagen, og hadde diaré, men ellers var jeg i god form. Våknet av smerter i korsryggen rundt 2-3 tiden på natten. Skjønte raskt at dette var starten på noe, så jeg fikk vekt min mor som jeg da bodde hos. Jeg var ung, og hadde veldig fødselsangst, så jeg ville reise inn tidlig.
Spiste litt mat, ordnet noe greier og tok en dusj. Tror jeg ringte føden rundt 7-8 om morgenen, og dro inn før 10 ihvertfall.
Husker jeg hadde veldig vondt, og det tok ikke lang tid før jeg ba om epidural. Hadde da 4 cm åpning, og ble flyttet på fødestue.
I starten fungerte epiduralen greit, men så stagnerte jeg på 4 cm og måtte få drypp samt at de tok vannet. Smertene var annerledes etter epiduralen (satt kun i ryggen og kjentes ut som tidenes forstoppelse), og var veldig intense.
Resten husker jeg egentlig ikke noe av, før babyen begynte å bli stresset og rommet ble fylt av mennesker. Jeg synes det var helt grusomt fordi jeg var livredd, samt at jeg aldri fikk trykketrang. Han ble tatt med vakuum kl 21.11 på kvelden den 30.05 og de løp rett ut på gangen med ham. Han gråt ikke, så jeg husker ikke annet enn bekymringene mine på dette tidspunktet. De kom heldigvis inn med ham etter en stund, da hadde han litt ekstra surstoff men ellers alt bra.
Fødsel 2:
Hadde blodtilblandet slim på ettermiddagen den 05.12. Fikk svake mensmurringer like etterpå, og tenkte at det kom til å bli fødsel i løpet av de nærmeste dagene.
Klokken 23 begynner jeg å få sterke kynnere som kommer ganske hyppig når jeg er i bevegelse, noe jeg selv tenkte at var maserier, pg sendte derfor mannen i seng med beskjed om at det ikke kom til å bli noe fødsel med det første.
Jeg la meg rundt 12, men halv ett måtte jeg stå opp igjen fordi jeg hadde begynt å få smertefulle tak og ikke klarte å være i ro. Gikk ned på stua for å ikke vekke de andre. Rundt en time senere, bestemte jeg meg for å ta et gram med paracet, rett og slett fordi det gjorde så vondt. Jeg husker jeg skjemtes fordi jeg følte meg så svak som kunne ha så vondt av maserier. Fikk knapt pause mellom hvis jeg var i bevegelse, så det tok flere minutter å komme seg på kjøkkenet.
Jeg gikk tilbake til sofaen, men det var så vondt at jeg gikk opp og vekket mannen. Husker jeg sa til ham "unnskyld at jeg vekker deg, jeg vet du skal på jobb i morgen, men jeg har så vondt. Kan du være så snill og sitte litt med meg til paraceten virker?"
Det tok ikke lange tiden før han mente at vi burde ringe føden, men jeg avfeide ham med at de bare ville be meg gå i dusjen. Så jeg gikk i dusjen, og sa etter litt at han kunne ringe likevel. I dusjen fikk jeg skikkelig trykk ned mot rompa, men hadde fortsatt ikke fått smertene i korsryggen som jeg gikk og ventet på.
Mannen kom inn med telefonen og spurte om jeg klarte å snakke. Jeg tror jeg snakket ca 30 sekunder med de på føden før jeg slengte telefonen tilbake til min kjære.
Da han hadde lagt på, fikk jeg beskjed om at vi bare skulle dra inn.
Jeg ringte barnefar til eldste som kom med én gang. Men jeg kunne ikke dra før jeg hadde ordnet litt.
Vi kjørte til sykehuset litt over kl 3, og på det tidspunktet klarte jeg ikke sitte heller. Jeg tror det var to kvartal unna sykehuset at det faktisk gikk opp for meg at jeg var i fødsel. Frem til da hadde jeg tenkt at jeg skulle inn og be om smertelindring slik at jeg fikk sove litt.
Vi var fremme like før halv fire eller der omkring.
Vi ble møtt av to jordmødre og en jordmorstudent i gangen, og ble tatt med rett inn på fødestue. De måtte dra av meg buksene, for jeg hadde nok med meg selv. Én av de undersøkte meg, og sa at det var full åpning og at hun kjente hodet. Så hører jeg meg selv si "åneeeei, jeg ville ha epidural" og alle lo.
03.42 var hun ute, knappe 15-20 minutter etter at vi ankom sykehuset, og denne gangen fikk jeg en baby rett på brystet.
I ettertid kan jeg ikke forstå at jeg ikke skjønte at jeg var i fødsel før rett før hun kom. Jeg fikk aldri den smerten i ryggen som jeg husket fra første fødsel, og denne var også mye raskere enn jeg hadde forventet. Ikke trodde jeg at jeg ville føde før termindatoen heller.
Synes fødsel nr 2 var helt fantastisk, og vi har ledd mye i ettertid
Nr 2 var mer intens enn nr 1, ble igangsatt, og når riene kom var de heftige og ingen pause mellom. Men fødselen gikk raskere. Pressa to ganger for å få ham ut. Med nr 1 pressa jeg i 1,5 time. Så det var tydelig at noen hadde brøyta vei 
Fødsel nr 1 vara i 6-7 timer, 1,5 timer med pressrier. Nr 2 vara i 4 timer fra første rie, kort pressfase.
Fødsel nr 1 vara i 6-7 timer, 1,5 timer med pressrier. Nr 2 vara i 4 timer fra første rie, kort pressfase.
Ekstremt mye raskere!
Med første hadde jeg rier i over 30 timer før jeg til slutt fikk epidural (hadde da bare 0,5 cm åpning, så fikk det kun fordi jeg var utslitt og babyen begynte å bli stresset), først da klarte jeg å slappe av og derfra og ut var det en drømmefødsel som tok ca 8 timer fra epiduralen ble satt til hun var ute.
Med nummer to gikk vannet dagen etter termin, så jeg var inne til kontroll på føden og fikk satt opp time til igangsetting et døgn senere dersom hun ikke kom av seg selv. I femtiden neste morgen lurte jeg på om det var rier eller kynnere jeg hadde, men innen klokka var blitt halv seks hadde jeg rier annethvert minutt... Hadde 4 cm åpning da jeg kom på sykehuset kvart over seks med skikkelig riestorm (rier som varte ett minutt hver med ett minutt mellom hver rie) og innen anestesilegen kom 20 minutter senere hadde jeg 7 cm åpning og det var da altfor sent å skulle få epidural slik jeg hadde bedt om... Fikk i stedet spinalbedøvelse for å ta de verste smertetoppene og roe ned fødselen nok til at jeg klarte å puste mellom riene, det var helt gull! Og kvart over åtte var babyen ute etter bare noen få press
Jordmor sier jeg må belage meg på ny styrtfødsel når lillebror kommer i februar, så da er det bare å hive seg i bilen så snart jeg merker den minste antydning til rier
Med første hadde jeg rier i over 30 timer før jeg til slutt fikk epidural (hadde da bare 0,5 cm åpning, så fikk det kun fordi jeg var utslitt og babyen begynte å bli stresset), først da klarte jeg å slappe av og derfra og ut var det en drømmefødsel som tok ca 8 timer fra epiduralen ble satt til hun var ute.
Med nummer to gikk vannet dagen etter termin, så jeg var inne til kontroll på føden og fikk satt opp time til igangsetting et døgn senere dersom hun ikke kom av seg selv. I femtiden neste morgen lurte jeg på om det var rier eller kynnere jeg hadde, men innen klokka var blitt halv seks hadde jeg rier annethvert minutt... Hadde 4 cm åpning da jeg kom på sykehuset kvart over seks med skikkelig riestorm (rier som varte ett minutt hver med ett minutt mellom hver rie) og innen anestesilegen kom 20 minutter senere hadde jeg 7 cm åpning og det var da altfor sent å skulle få epidural slik jeg hadde bedt om... Fikk i stedet spinalbedøvelse for å ta de verste smertetoppene og roe ned fødselen nok til at jeg klarte å puste mellom riene, det var helt gull! Og kvart over åtte var babyen ute etter bare noen få press
Jordmor sier jeg må belage meg på ny styrtfødsel når lillebror kommer i februar, så da er det bare å hive seg i bilen så snart jeg merker den minste antydning til rier
Fødsel 1; tok ca 9 t og 30 min fra første rie. 15 min pressing, brukte lystgass, måtte forløses med sugekopp, var veldig sliten etterpå. 2 pyntesting. Mista ca 4 dl blod. Egentlig en veldig grei og fin fødsel
Fødsel 2; tok ca 4 t og 40 min fra første rie. Måtte holde igjen og ikke presse, han kom ut etter 3 halve press (klarte bare å holde igjen halve pressetrangen pr rie). Lystgass. Var i knallform etterpå, kunne lett dratt hjem etter et par timer liksom. Ingen sying. Mista ca 2,5 dl blod. Veldig intens fødsel, rakk ikke helt å henge med.
Fødsel 2; tok ca 4 t og 40 min fra første rie. Måtte holde igjen og ikke presse, han kom ut etter 3 halve press (klarte bare å holde igjen halve pressetrangen pr rie). Lystgass. Var i knallform etterpå, kunne lett dratt hjem etter et par timer liksom. Ingen sying. Mista ca 2,5 dl blod. Veldig intens fødsel, rakk ikke helt å henge med.
Fødsel nr 1 og 2 var veldig like. Tok omtrent like lang tid, over ett døgn og var ganske lik i smerte, ikke så veldig vondt.
Nr 1 tok 3 timer og 55 minutter fra jeg kjente noe til hun var ute. Vond fødsel uten smertelindring.
Nr 2 tok 1 time og 58 fra jeg kjente noe til han var ute. Ikke så vond fødsel og heller ingen smertelindring.
Nr 3 tok bare 45 minutter fra jeg kjente noe til han var ute. Ikke så vond fødsel og rakk ikke sykehuset heller, så fødsel skedde hjemme i stua..
Så halvering av tid. Ventet nr 4 nå så lurer på hvordan det blir.
Nr 2 tok 1 time og 58 fra jeg kjente noe til han var ute. Ikke så vond fødsel og heller ingen smertelindring.
Nr 3 tok bare 45 minutter fra jeg kjente noe til han var ute. Ikke så vond fødsel og rakk ikke sykehuset heller, så fødsel skedde hjemme i stua..
Så halvering av tid. Ventet nr 4 nå så lurer på hvordan det blir.
Hurraaa
Forelsket i forumet
Mye bedre og mye raskere.
Første var typisk førstegangsfødsel som varte og rakk og endte veldig komplisert. Ungen fikk lav puls, satt fast og måtte bruke to sugekopper og en tang.
Andre kom veldig brått på og gikk kjempefort og rakk ikke noe smertestillende, men gikk kjempebra.
Første var typisk førstegangsfødsel som varte og rakk og endte veldig komplisert. Ungen fikk lav puls, satt fast og måtte bruke to sugekopper og en tang.
Andre kom veldig brått på og gikk kjempefort og rakk ikke noe smertestillende, men gikk kjempebra.