Synes det er alt for stort fokus på at ting skal være så stort og perfekt for å sette et barn til verden. Å måtte ha stort hus med 4+ soverom med tre barn er ikke en nødvendighet, men det er klart at mange foretrekker det. Standarden i dag er at alle skal ha mye plass, mye penger, ferie i diverse fornøyelsesparker og ørten fritidsaktiviteter. Det går fint an å leve i et mindre hus og ta storferien annenhvert år. Barn MÅ ikke ha hvert sitt soverom.
Vi prøver på nr 3 nå og planlegger å flytte fra enebolig med 4 soverom til en mye mindre leilighet med tre soverom. Det kommer til å gjøre livet enklere for oss. Det koster mer å ha et stort hus. Barn er en større prioritet enn å ha mer plass, dessuten er våre to barn misfornøyde med å ha hvert sitt soverom uansett. De blir nok glade når de kan dele rom igjen!
Vi blir å bruke det tredje soverommet i leiligheten til kontor den første tiden, har null problemer med å la baby sove inne hos oss. Hele hurven kommer som regel opp i senga vår i løpet av natta uansett, så soverommet vårt har ikke vært privat på 7 år
Når vi flytter til mindre bolig blir det mye mindre plass. Men hvis man tenker over det finnes det mange gode argumenter for å bo mindre; det koster mindre, man har mindre plass å holde ryddig, vaske og vedlikeholde i tidsklemma, og man har mindre plass å fylle opp med drit! Akkurat nå holder vi på å tømme huset for søppel og ting vi ikke har bruk for. Hele uthuset på 30 kvadrat er fylt opp til randen, jeg kødder ikke! Vi trenger ikke så mye ting, men det hoper seg lett opp når man har plass, som å stue vekk gamle leker og klær istedenfor å bli tvunget til å legge det ut på Finn eller kaste det med én gang.
Jeg gleder meg til å bo mindre med flere barn!