Hvordan var deres spedbarnperiode?

Satt her nå og tenkte på den første tida med ettåringen min som rolig :hilarious: har nesten glemt alt på ett lite år.

Vi hadde skikkelig trøblete ammestart, det varte i nærmere 2 mnd. Først ved 5 mnd synes jeg amming gikk bra og ikke var smertefull.
Problemet var dustefasong på puppen, ingen fortalte meg om cgrepet før en måned var gått, brystskjold, avvenning av brystskjold, renauds fenomen i 5 mnd etter nesten hver amming (au!).

Men, hadde en baby som tidlig var klar for kveldsrutiner, så innen 3 mnd hadde vi litt alenetid på kveld. Varierende etter utviklingstrinn og sånn såklart. Sulten døgnet rundt, ammet minst hver 2. Time frem til 6 mnd dag og natt, kanskje litt sjeldnere på natt. Husker det som koselig nå, og litt mer styr da det sto på. Sjeldent sovet sånne kjempegode god lurer på dag, og sover ikke natta gjennom nå heller. Men det er i bedring, håper jeg :angelic:
 
Veivalsa skrev:
Satt her nå og tenkte på den første tida med ettåringen min som rolig :hilarious: har nesten glemt alt på ett lite år.

Vi hadde skikkelig trøblete ammestart, det varte i nærmere 2 mnd. Først ved 5 mnd synes jeg amming gikk bra og ikke var smertefull.
Problemet var dustefasong på puppen, ingen fortalte meg om cgrepet før en måned var gått, brystskjold, avvenning av brystskjold, renauds fenomen i 5 mnd etter nesten hver amming (au!).

Men, hadde en baby som tidlig var klar for kveldsrutiner, så innen 3 mnd hadde vi litt alenetid på kveld. Varierende etter utviklingstrinn og sånn såklart. Sulten døgnet rundt, ammet minst hver 2. Time frem til 6 mnd dag og natt, kanskje litt sjeldnere på natt. Husker det som koselig nå, og litt mer styr da det sto på. Sjeldent sovet sånne kjempegode god lurer på dag, og sover ikke natta gjennom nå heller. Men det er i bedring, håper jeg :angelic:
Klikk for å utvide …
Ååååh, det er akkurat sånn det er! Man husker det koselige, heldigvis!:Heartpink
 
Nr. 1 var det mye styr. Men utrolig skjønn, da, med dådyrøyne ❤

Nr. 2 gikk alt av seg selv inkludert ammingen. Hun fikset alt selv :hilarious:
 
Ikke kolikk på noen av de men begge har trengt mye kroppskontakt og sovet mye på meg så blitt låst selv om de har sovet...
 
:)Solsikke:) skrev:
Men kjennes godt de trenger deg da når de er så små og ellers lite med;)
Klikk for å utvide …
Man kjenner seg jo litt låst når baby kun sover på en, men samtidig savner jeg den tiden så innmari etterpå (jeg gjør hvertfall det) når de blir litt større :p
 
Skal være ærlig å si jeg hatet spedbarnstiden... Kolikk, melkeproteinallergi, kunne ikke legges ned, sugesvak, ikke bil, ikke vogn, ikke seng, ikke smokk. Gråting og skriking, sov 20 min om gangen.... Venter barn nr to om under 2 mnd... Håper og ber på mine knær om å få en enklere baby denne gangen....
 
1. Var veldig tungt. Sov ikke dagtid og mye urolig, sov ikke i vogn, brukte 1-2 timer å prøve å legge i egen seng.avhengig av pupp tok ikke smokk. Sov godt om natten- jobb 7,5 mnd

2.: sov masse i vogn og tok smokken, sov urolig natt. Kolikk tendenser mellom. 2-4 mnd Veldig fin baby tid selv om hun slet mye med magen
 
Alle 3 har vært slitsomme men allikavell fine spedbarnsperioder :)
 
1. Sovebaby, fantastisk barsel
2 kolikk i 6 mnd, refluks osv. Helt jævelig barsel.
 
Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det har vært utrolig tøft med en så liten baby. Her var det ikke tid til noe som helst i mange mange uker og det slet skikkelig på hverdagen. Jeg kom meg ingensteds og følte veldig på at det var et "krav" til å kose seg med sovende baby på brystet, gå herlige trilleturer og nyte nyte nyte men lille gråt og var kjempe urolig. Jeg gråt vel nesten like mye som lille gjorde en periode. Det har vært så overveldende og altoppslukende at jeg ofte har tenkt at jeg aldri kommer til å ønske å få flere barn nettopp fordi jeg ikke ønsker å gå igjennom babyperioden igjen.

Det er klart man er forberedt på at det å få baby er slitsomt og velter livet på hodet men jeg trodde på en måte at det skulle begynne på level 1 men følte jeg ble slengt ut på level 99 med en gang.
Fikk absolutt ingen sovebaby, tid til å sitte å pusle med noe eller tid til å kjede meg! :smiley-ashamed004
Jeg mistet identiteten litt og slet med å finne min nye som mamma.

Nå er lille straks tre måneder og vi har blitt kjent med hverandre. Det er en stor forskjell som har gjort hverdagen mye lettere. Har også gått fra å bare gi mme til å fullamme, stolt av det!
Før når lille gråt kjente hun meg jo på en måte ikke og derfor heller ikke roet seg og ble trygg når jeg løftet og bysset på henne til forskjell til nå når det er det eneste som hun roer seg av. Det er herlig å kjenne at hun vil ha mammaen sin når hun er urolig fordi hun føler seg trygg. Mye mer kos, smil og lek enn månedene før. Herlig å være over den perioden med så mye gråt, usikkerhet, uvitenhet og at jeg bare ønsket dagene skulle bli ferdige.

Håper det hjelper noen å lese at ikke alt blir som man trodde for alle:) Kan tipse om 'Mammasjokket' som gikk på Nrk og finnes i Nrk appen.
 
Last edited:
Helt ærlig så synes jeg barseltiden var helt grusom, og jeg kan knapt huske de første 8 ukene av livet hennes. Problemer med melkeproduksjon, vektnedgang, måltidsveiing, koppmating etter skjema hver 2.time hele døgnet i 6 uker, pumping, koking og sterilisering, en baby som bæsjet etter alle måltid, hele døgnet, som sprutgulpet opp hele måltidet, konstant "brummet" og plagdes, ikke kunne legges flatt, måtte sitte med henne 40 min etter hvert måltid før hun kunne legges i sofaputa si (for å ligge hevet), da fikk jeg kanskje 30 min søvn før neste måltid. Nakkelåsning fra fødsel og tre-fire kiropraktor og fysiotimer fra treukers alder, selvfølgelig i hver sin retning og pver en times kjøring mellom hverandre, hjemmeøvelser fire ganger om dagen.. nei fysj. Vi hadde ingen trivelig start. Først ved femmåneders alder var nakken bra, ammeproblemene viste seg å skyldes stramt tungebånd, og problemene forsvant helt etter klipp, og det ble påvist mpa. Melkefri kost ga oss en ny baby som plutselig ikke gulpet, og bæsjet 1-2 ganger om dagen, istedenfor 25.
 
Vel, den har vel vært alt annet enn forventet. Førstegangsmamma og uviten om hva som venta meg:hilarious: har en liten jente som har hylt siden fødsel. Først nå er det begynt å bli markant bedre (hun er 8 mnd nå). Hun har hatt kolikk siden 3 mnd alder og vi har også funne ut at hun er laktoseintolerant og at hun har melkeallergi. Nå utredes hun for astma:( jeg var veldig mye syk som baby også så dette har hun nok arvet fra meg... men heldigvis ble jeg frisk rundt 5 års alder og har aldri vært syk siden (influensa av og til men ja). Det har vært utrolig tøft å være mamma til tider, en baby som bare gråter og gråter.. nå koser vi oss og ting har endelig begynt og roe seg. alle de mnd med hyl og fortvilelse var så jævla verdt det:Heartbigred
 
Jeg føler selv at babyen min (som nå er 3,5 måned) har vært ganske enkel å ha med å gjøre; han fant en god døgnrytme nesten fra fødselen av, har stort sett sovet godt om natten, skriker lite, vært veldig "våken" tidlig, og er en rolig baby.
Likevel opplevde jeg de to første månedene som ganske intense, tunge og vanskelige. Det var en mye større omveltning for meg å få barn enn det jeg trodde på forhånd, og det har tatt meg en god stund å bli skikkelig kjent med poden - og skjønne hva han vil/trenger. Far har ikke kunnet avlaste noe særlig pga. slitasje i rygg og armer, så jeg følte meg som en alenemor i starten. Jeg kjenner også veldig få her jeg bor, så jeg har følt meg litt ensom oppi det hele.

Så for meg har babyperioden vært veldig fin, men samtidig noe av det tyngste jeg har vært med på. Fra han var ca. 2 måneder og frem til nå har det vært mye lettere. Jeg er mye tryggere i rollen som mor, og jeg har en stort sett blid og glad gutt som jeg føler jeg kjenner godt etterhvert. Med noen unntak får jeg alenetid fra 19-tiden, så jeg føler meg heldig der:)
 
Intenst, men alt i alt fint.

Vi hadde en trøblete nyfødttid. Fødsel som endte med at jeg måtte på operasjonsbordet for å lappes sammen, så etter å ha fått vært sammen de første 4-ish timene etter fødsel måtte jeg jo vekk. Etter det startet ammeproblemene, lillemann tok fint tak på fødestua, men på barsel sleit vi masse. Fikk veldig varierende hjelp fra de på barsel, noen bare kom meg ei pumpe istedenfor å prøve å legge ham til, andre sa det kom til å ordne seg. Han var nok kvalm etter styrtfødsel og ikke veldig sugevillig. På dag to kom en engel av en nattevakt å introduserte ammeskjold for oss, og da fikk lillemann plutselig tak i den natta ammet vi hele natten - endelig! Dessverre "for seint", for morgenen etter hadde han fått lavt blodsukker og begynt å bli gul, så vi måtte begynne å gi litt mme i tillegg. Amming var vanskelig i mange uker, men etter at vi avvente ammeskjoldet (ved ca 3 uker) begynte ting å løsne, og etter 5-ish uker begynte ammingen å gå bedre. Vi begynte å redusere mme og flasker og etter 8 uker kunne vi endelig gi siste slurken mme og heller fullamme :) Vi hadde med bæresjal allerede på barsel, så selv om han var et barn som ikke roet seg for seg selv slapp jeg å føle meg låst. Var mye alene fra dag 1 etter at vi kom fra sykehuset siden samboer var student og fødselen kom midt oppi eksamen (selvfølgelig gruppehjemmeeksamen, så varte jo i mange dager). Kom meg tidlig ut på små lufteturer med hunden takket være bæresjal og samme med å få i meg mat, få gått på do og lagd flasker, så det var veldig godt. Vi var på vår første lille skogstur når han bare var 10 dager gammel :) Men var først etter 3,5-4 måneder ting virkelig løsnet og jeg begynte å KOSE meg. Da kom vi igang med barseltrening og det ble lettere å være ute på farten. Mesteparten av spedbarnstida gikk med til fine skogsturer og fjellturer med venner som hadde jevngamle babyer, kosestunder hjemme og litt reising innad i Norge. Min var helt fra fødsel en type som trengte nærhet for å sove, så ble ikke mye trilleturer eller egentid, men tida gikk så fort at det ble ikke noe savn egentlig, fikk raskt innstillingen om at dette er en kort periode i livet og plutselig er han stor :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp