Hvordan tenker dere tilbake på fødselen?

[Ellemelle92]

Lurer på hvordan dere ser tilbake på fødselen?
Er det andre enn meg som ikke klarer å se positivt tilbake på den ennå?
Har fått pratet med flere om fødselen og gjort meg litt ferdig med den, men den dukker opp i minnet innimellom og da syns jeg fortsatt det er vondt å tenke på det. Hadde ikke noe spesielt dramatisk fødsel sett fra andre, men for meg føltes det veldig dramatisk og nesten litt traumatisk. Bare lurer på om det er andre som fortsatt tenker litt sånn ennå?
Er redd for at jeg ikke skal tørre å gå igjennom det igjen, for jeg har jo veldig lyst på flere barn i fremtiden.

 

[Me&mini]

Så bra du har fått snakket med noen om det. Og jeg tenker at det skader ikke å ta kontakt med noen når som helst om det er vanskelig å tenke tilbake på. Og spesielt når dere evnt planlegger en til, så er det sikkert lurt å snakke med noen da [emoji173]️

Jeg har nå kommet dit at jeg må le litt av fødselen min egentlig. Var livredd når det pågikk, pga det gikk så altfor fort, og redd for at det ikke skulle gå bra med lillegutt siden vi måtte ta imot selv.
Dette var min tredje fødsel, og jeg har 2 barn her hjemme nå. Føler det holder for oss, men OM det skulle komme en til skal jeg nok planlegge igangsettelse før termin. Noe jordmora jeg snakket med på sykehuset sa seg enig i var lurt

 

[Solagreen]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, tenkte mye og lenge på min første fødsel. Da jeg ble gravid igjen så skjønte jordmor at jeg trengte litt ekstra oppfølging i forhold til det som skjedde sist, så hun bestilte en fødesamtale på sykehuset til meg. Jeg hadde med fødebrev/ønskebrev som vi gikk igjennom og vi snakket om sist fødsel. Jeg fikk beskjed om at det kom ikke til å skje igjen (fødsel som dro ut og en jordmor som påstod at epiduralen funket selv om den ikke gjorde det og jeg hadde det forferdelig). De la ønskebrevet inn i journalen min, slik at når jeg kom på føden så fikk jordmor på vakt det opp slik at hun kunne forberede seg. Det var utrolig betryggende. Denne fødselen ble en drømmefødsel ![emoji4] Tenkte med en gang etterpå at dette gikk kjempe bra!

 

[Ellemelle92]

Så bra du har fått snakket med noen om det. Og jeg tenker at det skader ikke å ta kontakt med noen når som helst om det er vanskelig å tenke tilbake på. Og spesielt når dere evnt planlegger en til, så er det sikkert lurt å snakke med noen da [emoji173]️

Jeg har nå kommet dit at jeg må le litt av fødselen min egentlig. Var livredd når det pågikk, pga det gikk så altfor fort, og redd for at det ikke skulle gå bra med lillegutt siden vi måtte ta imot selv.
Dette var min tredje fødsel, og jeg har 2 barn her hjemme nå. Føler det holder for oss, men OM det skulle komme en til skal jeg nok planlegge igangsettelse før termin. Noe jordmora jeg snakket med på sykehuset sa seg enig i var lurt

Ja jeg regner kanskje med at jeg trenger noen å prate med når vi skal planlegge å få en til. Særlig med tanke på at jeg er bekymret for at nestemann skal bli like stor som han her, eller enda større. For da trenger jeg en plan på det tror jeg..
Syns virkelig å føde var helt grusomt. Men håper jeg klarer å glemme det litt med tiden.

Uff så skummelt det må ha vært! Men så bra du klarer å le av det nå. Det er imponerende <3

 

[Ellemelle92]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, tenkte mye og lenge på min første fødsel. Da jeg ble gravid igjen så skjønte jordmor at jeg trengte litt ekstra oppfølging i forhold til det som skjedde sist, så hun bestilte en fødesamtale på sykehuset til meg. Jeg hadde med fødebrev/ønskebrev som vi gikk igjennom og vi snakket om sist fødsel. Jeg fikk beskjed om at det kom ikke til å skje igjen (fødsel som dro ut og en jordmor som påstod at epiduralen funket selv om den ikke gjorde det og jeg hadde det forferdelig). De la ønskebrevet inn i journalen min, slik at når jeg kom på føden så fikk jordmor på vakt det opp slik at hun kunne forberede seg. Det var utrolig betryggende. Denne fødselen ble en drømmefødsel ![emoji4] Tenkte med en gang etterpå at dette gikk kjempe bra!

Så godt å høre at du fikk så bra oppfølging! Håper inderlig de er like flinke her om jeg skulle trenge det ved eventuell ny graviditet. Det hørtes hvertfall supert ut slik de gjorde det med deg
Haha men for meg høres det helt fjernt ut at noen kan kalle en fødsel for en drømmefødsel! Men så utrolig bra for deg håper jeg også kan tenke sånn en gang!

 

[Embla88]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, hadde det slik etter første fødsel. Begynte omtrent å gråte bare jeg tenkte på den. Tok ganske lang tid før jeg klarte å forestille meg at vi skulle ha et barn til.

Nå er lillesøster to uker gammel og denne fødselen gikk over all forventning! (Storebror blir fire til høsten) Tiden etter fødsel har vært veldig fin også. Så ville bare dele med deg, ingen fødsler er like og det er sant som så mange sier, at du vet mer hva du går til med nr to og takler det på en helt annen måte .

Anbefaler å snakke med noen om det, og gi det litt tid [emoji173]️

 

[Ellemelle92]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, hadde det slik etter første fødsel. Begynte omtrent å gråte bare jeg tenkte på den. Tok ganske lang tid før jeg klarte å forestille meg at vi skulle ha et barn til.

Nå er lillesøster to uker gammel og denne fødselen gikk over all forventning! (Storebror blir fire til høsten) Tiden etter fødsel har vært veldig fin også. Så ville bare dele med deg, ingen fødsler er like og det er sant som så mange sier, at du vet mer hva du går til med nr to og takler det på en helt annen måte .

Anbefaler å snakke med noen om det, og gi det litt tid [emoji173]️

Så godt å høre at det kan gå over vil jo gjerne ha flere barn!
Er jo blitt lettere å tenke på det nå enn tidligere. Særlig etter jeg fikk prate med jordmor som jeg hadde gjennom svangerskapet om det

 

[Prestekragen92]

Jeg tenker sånn. Jeg fikk nr. 2 nå. Ingen av fødslene har vært "spesiell" på noen måte. Helt vanlige fødsler
Men jeg er en person som ikke takler smerte så bra. Har lav smerteterskel.. Så for meg har begge fødslene vært helt forferdelig.. og egentlig ganske traumatisk..
Har snakket med jordmor om det både før og etter sist fødsel, så har ikke noe "usnakket" eller noe, og det er ikke noe de kunne ha gjort annerledes. Det bare er slik pga hvem jeg er
Klarer ikke se på fødeavdelingen lengre heller blir for mye følelser for meg, og jeg blir tatt rett tilbake til mine egne fødsler
Valgte å få nr 2 da, så det var jo verdt det for det men tror jeg har nok med 2

 

[Ellemelle92]

Jeg tenker sånn. Jeg fikk nr. 2 nå. Ingen av fødslene har vært "spesiell" på noen måte. Helt vanlige fødsler
Men jeg er en person som ikke takler smerte så bra. Har lav smerteterskel.. Så for meg har begge fødslene vært helt forferdelig.. og egentlig ganske traumatisk..
Har snakket med jordmor om det både før og etter sist fødsel, så har ikke noe "usnakket" eller noe, og det er ikke noe de kunne ha gjort annerledes. Det bare er slik pga hvem jeg er
Klarer ikke se på fødeavdelingen lengre heller blir for mye følelser for meg, og jeg blir tatt rett tilbake til mine egne fødsler
Valgte å få nr 2 da, så det var jo verdt det for det men tror jeg har nok med 2

Huff så fælt når det skal være sånn håper ikke det blir sånn for meg..men frykter det siden jeg kanskje har litt lav smerteterskel ja.
Men samtidig vil jeg være litt mer forberedt neste gang siden jeg vet hva jeg går til. Jeg har vært mye skuffa over min fødsel fordi ingenting stemte med det jeg hadde lest og forberedt meg på. Men nå vet jeg hvordan det er hvertfall, så da blir jeg kanskje ikke så skuffa neste gang.
Så bra det er verdt å gå gjennom det igjen <3
Jeg angrer hvertfall ikke nå når jeg har mini her hos meg <3

 

[Catzer]

Vil ikke gni det inn på noen måte, men kanskje kjekt å lese at fødsel også kan gå veldig bra. Jeg tenker tilbake på fødselen som noe veldig intenst, men en fin ting. Gruer meg heldigvis ikke til neste gang, og håper du kan komme til et punkt der du ikke gjør det heller. Kanskje det går kjempe bra neste gang.

 

[Me&mini]

Ja jeg regner kanskje med at jeg trenger noen å prate med når vi skal planlegge å få en til. Særlig med tanke på at jeg er bekymret for at nestemann skal bli like stor som han her, eller enda større. For da trenger jeg en plan på det tror jeg..
Syns virkelig å føde var helt grusomt. Men håper jeg klarer å glemme det litt med tiden.

Uff så skummelt det må ha vært! Men så bra du klarer å le av det nå. Det er imponerende <3

Husk på at det gjerne er hodestr som har noe å si, ikke nødvendigvis størrelse ellers på baby, når de skal ut.
Uansett så er det nok lurt med en plan [emoji173]️

Var jo egentlig litt dumhet fra vår side og, samtidig som de ikke burde bedt meg vente når de vet historien [emoji14] jeg er en veldig avslappet persob generelt, men om planen var å få fler så hadde jeg nok tenkt mer på det. Får liksom ikke gjort noe med det som har vært, og siden vi ikke ønsker fler så har jeg liksom ingen fødsel å "grue" meg til heller

 

[Ellemelle92]

Vil ikke gni det inn på noen måte, men kanskje kjekt å lese at fødsel også kan gå veldig bra. Jeg tenker tilbake på fødselen som noe veldig intenst, men en fin ting. Gruer meg heldigvis ikke til neste gang, og håper du kan komme til et punkt der du ikke gjør det heller. Kanskje det går kjempe bra neste gang.

Det er veldig godt å høre at det kan være slik! Og håper virkelig jeg får oppleve det slik neste gang. Hører de fleste sier det går bedre med nr 2, så håper det stemmer for meg også. Hvis ikke så vet jeg hvertfall hva jeg går til og skal ikke ha for store forventninger til at det vil bli en fin opplevelse. For det ble jeg veldig skuffa over denne gangen.

 

[Ellemelle92]

Husk på at det gjerne er hodestr som har noe å si, ikke nødvendigvis størrelse ellers på baby, når de skal ut.
Uansett så er det nok lurt med en plan [emoji173]️

Var jo egentlig litt dumhet fra vår side og, samtidig som de ikke burde bedt meg vente når de vet historien [emoji14] jeg er en veldig avslappet persob generelt, men om planen var å få fler så hadde jeg nok tenkt mer på det. Får liksom ikke gjort noe med det som har vært, og siden vi ikke ønsker fler så har jeg liksom ingen fødsel å "grue" meg til heller

Nei da er det ikke så mye å tenke på fint å ha det overstått og nyte tiden med baby. Det får jeg også konsentrere meg om tenker jeg

 

[Fregnefanten]

Husker bare småting fra fødselen, ellers tror jeg at jeg har fortrengt det [emoji28] husker følelser som ekstrem utmattelse, forferdelig smerte, stor glede, enorm kjærlighet og fortvilelse. For min del var fødselen ca 50/50 positiv vs negativ, men sitter igjen med en god følelse og er klar for å bli gravid igjen. Men samtidig er jeg litt redd for å ha sex igjen, har ikke startet opp igjen enda, og det er snart 9 uker siden fødsel [emoji85]

 

[Solsikke85]

Jeg ble nærmest "ruset" av å føde og følte meg helt uovervinnelig, selv om jeg ble ganske sjokkert over hvor vondt det faktisk gjorde. Noe av det første jeg sa etter fødselen var at jeg håper det blir tvillinger neste gang, så jeg virkelig får kjørt meg.

Når det er sagt har jeg en unormalt stor interesse for å teste hvor langt det er mulig å presse kroppen fysisk. Jeg tror det er langt vanligere å ha blandede følelser rundt fødselen og grue seg til neste gang .

 

[Ellemelle92]

Jeg ble nærmest "ruset" av å føde og følte meg helt uovervinnelig, selv om jeg ble ganske sjokkert over hvor vondt det faktisk gjorde. Noe av det første jeg sa etter fødselen var at jeg håper det blir tvillinger neste gang, så jeg virkelig får kjørt meg.

Når det er sagt har jeg en unormalt stor interesse for å teste hvor langt det er mulig å presse kroppen fysisk. Jeg tror det er langt vanligere å ha blandede følelser rundt fødselen og grue seg til neste gang .

Wow imponerende innstilling! Sånn jeg håpet at jeg skulle være hehe. Det er nok sikkert normalt begge deler. Føler jeg leste mye om sånne som deg før fødselen. Eller hvertfall mye om positive fødselsopplevelser eller der fokuset var på det positive. Det sliter jeg med å finne. Men går seg forhåpentligvis til. Heldigvis en stund til jeg skal ha flere

 

[Ellemelle92]

Husker bare småting fra fødselen, ellers tror jeg at jeg har fortrengt det [emoji28] husker følelser som ekstrem utmattelse, forferdelig smerte, stor glede, enorm kjærlighet og fortvilelse. For min del var fødselen ca 50/50 positiv vs negativ, men sitter igjen med en god følelse og er klar for å bli gravid igjen. Men samtidig er jeg litt redd for å ha sex igjen, har ikke startet opp igjen enda, og det er snart 9 uker siden fødsel [emoji85]

Ja slik husker jeg også. Men så bra du er klar for å bli gravid igjen høres deilig ut. Men håper og tror jeg kommer dit etter hvert jeg også. Skal ikke ha flere på en god stund ennå så!

Ja sex var skummelt første gang etter fødselen. Venta vel 6 uker, og da var jeg helt fin igjen nedentil så da følte jeg meg klar. Men var skikkelig redd for at noe skulle bli vondt eller ubehagelig første gangen, og nærmest forventa det, men det ble heldigvis ikke slik Du får ta den tiden du trenger til å bli klar for det. Ikke likt for alle når det skjer.

 

[Sprellejenta]

Ja jeg regner kanskje med at jeg trenger noen å prate med når vi skal planlegge å få en til. Særlig med tanke på at jeg er bekymret for at nestemann skal bli like stor som han her, eller enda større. For da trenger jeg en plan på det tror jeg..
Syns virkelig å føde var helt grusomt. Men håper jeg klarer å glemme det litt med tiden.

Uff så skummelt det må ha vært! Men så bra du klarer å le av det nå. Det er imponerende <3

Tørr jeg spørre hvor stor lille var? [emoji4]

Er sant som noen skriver over her, er hodestørrelsen som avgjør.. Lillesøster hadde to cm større hode - og det kjente jeg!!! Ble en liten rift, så har fortsatt ikke turt ha sex [emoji15]. Var sykt vondt sist selvom jeg ikke det var noen synlig skade ‍.

Nå er lille straks 11 uker og mensen har vært der to ganger - men null morro på far! Han begynner å bli gretten [emoji23][emoji23][emoji23]

 

[Ellemelle92]

Tørr jeg spørre hvor stor lille var? [emoji4]

Er sant som noen skriver over her, er hodestørrelsen som avgjør.. Lillesøster hadde to cm større hode - og det kjente jeg!!! Ble en liten rift, så har fortsatt ikke turt ha sex [emoji15]. Var sykt vondt sist selvom jeg ikke det var noen synlig skade ‍.

Nå er lille straks 11 uker og mensen har vært der to ganger - men null morro på far! Han begynner å bli gretten [emoji23][emoji23][emoji23]

Han var 4,5 kg. Hodeomkretsen var 36 cm så det er vel faktisk ikke egentlig så stort. Godt mulig jeg bare tåler smerte dårlig hehe
Uff ja det er litt skummelt det. Her gikk det fint når vi prøvde etter 6 uker, men da følte jeg meg helt fin nedentil igjen men grua meg til det faktisk

 

[Sprellejenta]

Han var 4,5 kg. Hodeomkretsen var 36 cm så det er vel faktisk ikke egentlig så stort. Godt mulig jeg bare tåler smerte dårlig hehe
Uff ja det er litt skummelt det. Her gikk det fint når vi prøvde etter 6 uker, men da følte jeg meg helt fin nedentil igjen men grua meg til det faktisk

Det er jo ganske bra det [emoji4]. Mi var rett under fire og 36cm! Merka de to cm som lillesøster var større en storesøster..!

Føler alt er ok der nede, men er ikke klar likevel [emoji23][emoji23]. Spørsmålet er jo om jeg blir klar [emoji85]