bolleiovnenforførstegang
Andre møte med forumet
Har ei snuppe på ett år som begynner å bli veldig mobil og aktiv. Har tidligere hatt en «avklaring» med mannen på hva vi tenker om sikkerhet i hjemmet osv, spesielt på kjøkkenet, og ble enige om (som var mitt forslag) at man bruker kun innerste kokeplater, aldri lar kniver ligge på kanten av benken, aldri har barnet under benken/komfyren om man koker ting eller bruker skarpe redskaper.
men. Mannen er utrolig slapp på dette!! Det ligger omtrent hver dag skarpe kniver helt på kanten av kjøkkenbenken, for eksempel. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å innse at dette er noe han MÅ slutte med for sikkerheten til barnet vårt?! Prøvde å nevne det i en hyggelig tone nettopp men han blir så nærtagende og sur når jeg nevner sånt at det føles helt umulig.
det er i tillegg et par andre ting jeg synes han tar alt for lett på. For eksempel fikk snuppa en xylofon til jul, og hun krabber/går avgårde med den trepinnen til å spille med. Gjerne i munnen. Jeg tenker det er uhørt at små barn får ferdes rundt med pinner på den måten, de faller hele tiden og kan virkelig ødelegge seg om de er uheldige. Mannen sier bare «psjt slutt å vær så hysterisk».
vi var også i et juleselskap hos en familie med større barn, og en av lekene de hadde hadde strødd små kuler utover gulvet som vår snuppe ville putte i munnen. Mannen nekta å følge med på at hun ikke gikk til de små kulene, så det ble jeg som måtte følge med under hele selskapet.
ER jeg hysterisk?? Jeg mener disse tingene er på lik linje med at man ikke drikker varme drikker over babyer eller går fra dem på stellebordet! Hvordan skal jeg gå fram for å få mannen til å forstå viktigheten av dette??
men. Mannen er utrolig slapp på dette!! Det ligger omtrent hver dag skarpe kniver helt på kanten av kjøkkenbenken, for eksempel. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å innse at dette er noe han MÅ slutte med for sikkerheten til barnet vårt?! Prøvde å nevne det i en hyggelig tone nettopp men han blir så nærtagende og sur når jeg nevner sånt at det føles helt umulig.
det er i tillegg et par andre ting jeg synes han tar alt for lett på. For eksempel fikk snuppa en xylofon til jul, og hun krabber/går avgårde med den trepinnen til å spille med. Gjerne i munnen. Jeg tenker det er uhørt at små barn får ferdes rundt med pinner på den måten, de faller hele tiden og kan virkelig ødelegge seg om de er uheldige. Mannen sier bare «psjt slutt å vær så hysterisk».
vi var også i et juleselskap hos en familie med større barn, og en av lekene de hadde hadde strødd små kuler utover gulvet som vår snuppe ville putte i munnen. Mannen nekta å følge med på at hun ikke gikk til de små kulene, så det ble jeg som måtte følge med under hele selskapet.
ER jeg hysterisk?? Jeg mener disse tingene er på lik linje med at man ikke drikker varme drikker over babyer eller går fra dem på stellebordet! Hvordan skal jeg gå fram for å få mannen til å forstå viktigheten av dette??