Hvordan ta opp med mannen at han gjør ting «feil»/uforsvarlig?

bolleiovnenforførstegang

Andre møte med forumet
Har ei snuppe på ett år som begynner å bli veldig mobil og aktiv. Har tidligere hatt en «avklaring» med mannen på hva vi tenker om sikkerhet i hjemmet osv, spesielt på kjøkkenet, og ble enige om (som var mitt forslag) at man bruker kun innerste kokeplater, aldri lar kniver ligge på kanten av benken, aldri har barnet under benken/komfyren om man koker ting eller bruker skarpe redskaper.

men. Mannen er utrolig slapp på dette!! Det ligger omtrent hver dag skarpe kniver helt på kanten av kjøkkenbenken, for eksempel. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å innse at dette er noe han MÅ slutte med for sikkerheten til barnet vårt?! Prøvde å nevne det i en hyggelig tone nettopp men han blir så nærtagende og sur når jeg nevner sånt at det føles helt umulig.

det er i tillegg et par andre ting jeg synes han tar alt for lett på. For eksempel fikk snuppa en xylofon til jul, og hun krabber/går avgårde med den trepinnen til å spille med. Gjerne i munnen. Jeg tenker det er uhørt at små barn får ferdes rundt med pinner på den måten, de faller hele tiden og kan virkelig ødelegge seg om de er uheldige. Mannen sier bare «psjt slutt å vær så hysterisk».

vi var også i et juleselskap hos en familie med større barn, og en av lekene de hadde hadde strødd små kuler utover gulvet som vår snuppe ville putte i munnen. Mannen nekta å følge med på at hun ikke gikk til de små kulene, så det ble jeg som måtte følge med under hele selskapet.
ER jeg hysterisk?? Jeg mener disse tingene er på lik linje med at man ikke drikker varme drikker over babyer eller går fra dem på stellebordet! Hvordan skal jeg gå fram for å få mannen til å forstå viktigheten av dette??
 
Du er ikke hysterisk. Ta ham med på helsestasjon og ta et fellesmøte.
 
Har ei snuppe på ett år som begynner å bli veldig mobil og aktiv. Har tidligere hatt en «avklaring» med mannen på hva vi tenker om sikkerhet i hjemmet osv, spesielt på kjøkkenet, og ble enige om (som var mitt forslag) at man bruker kun innerste kokeplater, aldri lar kniver ligge på kanten av benken, aldri har barnet under benken/komfyren om man koker ting eller bruker skarpe redskaper.

men. Mannen er utrolig slapp på dette!! Det ligger omtrent hver dag skarpe kniver helt på kanten av kjøkkenbenken, for eksempel. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å innse at dette er noe han MÅ slutte med for sikkerheten til barnet vårt?! Prøvde å nevne det i en hyggelig tone nettopp men han blir så nærtagende og sur når jeg nevner sånt at det føles helt umulig.

det er i tillegg et par andre ting jeg synes han tar alt for lett på. For eksempel fikk snuppa en xylofon til jul, og hun krabber/går avgårde med den trepinnen til å spille med. Gjerne i munnen. Jeg tenker det er uhørt at små barn får ferdes rundt med pinner på den måten, de faller hele tiden og kan virkelig ødelegge seg om de er uheldige. Mannen sier bare «psjt slutt å vær så hysterisk».

vi var også i et juleselskap hos en familie med større barn, og en av lekene de hadde hadde strødd små kuler utover gulvet som vår snuppe ville putte i munnen. Mannen nekta å følge med på at hun ikke gikk til de små kulene, så det ble jeg som måtte følge med under hele selskapet.
ER jeg hysterisk?? Jeg mener disse tingene er på lik linje med at man ikke drikker varme drikker over babyer eller går fra dem på stellebordet! Hvordan skal jeg gå fram for å få mannen til å forstå viktigheten av dette??
Jeg synes ikke du er hysterisk. Tenker at det er to ting man må tenke på: Hva er risikoen/sjansen for skade og hva slags skade er det fare for. Er det stor risiko for et skrubbsår så lar du barnet erfare det. Er det en viss risiko for kvelning eller forbrenning så lar du selvsagt ikke barnet utsette seg for det. Kniver, varme kaffekopper og kuler de kan kveles på er ikke greit å utsette barnet for. Den skaden barnet evt kan få kan være alvorlig skade eller med kulene kan det være død. Tenker at dette må dere snakke om igjen. Ta han med på helsestasjonen. De har også en brosjyre der om sikring av hjemmet osv spm du kan legge frem for han først. Jeg tror nok for egen del at jeg etterhvert ikke hadde brydd meg så nøye om å si fra så hyggelig og snilt, men at jeg hadde sagt klart i fra at det er uakseptabelt å utsette barnet for slik fare.
 
Har det helt likt her. Det med knivene plager meg mest, for vi har noen skikkelige skarpe kniver. Dessverre går det ikke inn i hodet på samboer. Det skjer hver dag.
 
Du er ikke hysterisk. Ta ham med på helsestasjon og ta et fellesmøte.

Enig i dette.

I tillegg, har mannen vært mye alene med barnet?
Jeg flekr jeg passer på veldig mye, men iblant får man seg en oppvekker ved at han får tak i en skarp kniv. Har vært tilstedet og det har gått bra. Men selv om jeg har passet på mye, har han klart å ramle ut fra sofaen et par ganger (lav sofa, men likevel)).

Når det gjelder komfyr, foreslår jeg at du vurderer å kjøpe komfyrsikring dersom det kan passe til komfyren deres. Da unngår man hele situasjonen der :)
 
Takk for svar:) hvordan går jeg frem for et sånt møte på helsestasjonen? Hva sier jeg til helsesøster? Er bare bekymra for at det skal bli et slags bakholdsangrep på mannen der jeg drar ham med på et møte for å anklage ham for ting. Hm.
 
Takk for svar:) hvordan går jeg frem for et sånt møte på helsestasjonen? Hva sier jeg til helsesøster? Er bare bekymra for at det skal bli et slags bakholdsangrep på mannen der jeg drar ham med på et møte for å anklage ham for ting. Hm.

Spør hs om hun kan gi tilbud om veiledning i sikkerhet for spedbarn. Har du gitt han brosjyren som helsestasjonen har om dette?
 
Takk for svar:) hvordan går jeg frem for et sånt møte på helsestasjonen? Hva sier jeg til helsesøster? Er bare bekymra for at det skal bli et slags bakholdsangrep på mannen der jeg drar ham med på et møte for å anklage ham for ting. Hm.

Jeg ville ha snakka med helsesøster kjapt på telefonen på forhånd, fortalt at dere ønsker en samtale om veiledning og sikkerhet rundt små barn, og kanskje litt førstehjelps informasjon (det får vi i 10 mnd gruppe her jeg bor). Si dere - for da blir det en del mer for dere og det blir ikke noen som peker finger på noen, og samtalen vil sikkert oppleves mer naturlig ☺️
Når timen er avtalt, så sier du til samboeren din at dette er en time dere begge er oppfordret til å bli med på, og få han med deg på det.

Hvis du har god kjemi med helsesøster, slik som jeg har med min her vi bor, kunne du sikkert ha fortalt mer om hvorfor du ønsker samtalen, og bedt henne være diskré angående det ☺️ Kanskje kan du lufte det allikevel uavhengig av kjemi/kjennskap, så lenge du vet det ikke vil oppleves som et «bakholdsangrep» for mannen. Selv om han virkelig MÅ og BØR høre farene ved alt dette, så er det kanskje greit å gjøre det litt diskré når han ikke tar veiledning og kommentarer fra deg på det. Forhåpentligvis vil det hjelpe når det kommer fra helsestasjonen
 
Forresten til spørsmålet om han har vært mye alene med baby: nei! Men han skal det fremover. Så jeg er også av den grunn interessert i at han tar sikkerhet på alvor...
 
Forresten til spørsmålet om han har vært mye alene med baby: nei! Men han skal det fremover. Så jeg er også av den grunn interessert i at han tar sikkerhet på alvor...

Da ville jeg avtalt en time på helsestasjonen, og sagt til mannen at dette er noe alle får tilbud om ;)
Og erfaringsmessig blir heldigvis mange mer påpasselige når de har ansvaret for ungen alene. Men det burde jo være mulig å passe mer på når man er to også såklart :)
 
Jeg har skaffa meg grind til å ha i døråpningen mellom stue og kjøkken og ikke angra siden. Knotete for oss voksne men jeg slipper iallefall å være redd for at ungen skal forbrenne seg eller kutte seg opp. Han blir snart 2 og vi venter en til så den grinden er gull verdt for oss
 
Har ei snuppe på ett år som begynner å bli veldig mobil og aktiv. Har tidligere hatt en «avklaring» med mannen på hva vi tenker om sikkerhet i hjemmet osv, spesielt på kjøkkenet, og ble enige om (som var mitt forslag) at man bruker kun innerste kokeplater, aldri lar kniver ligge på kanten av benken, aldri har barnet under benken/komfyren om man koker ting eller bruker skarpe redskaper.

men. Mannen er utrolig slapp på dette!! Det ligger omtrent hver dag skarpe kniver helt på kanten av kjøkkenbenken, for eksempel. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å innse at dette er noe han MÅ slutte med for sikkerheten til barnet vårt?! Prøvde å nevne det i en hyggelig tone nettopp men han blir så nærtagende og sur når jeg nevner sånt at det føles helt umulig.

det er i tillegg et par andre ting jeg synes han tar alt for lett på. For eksempel fikk snuppa en xylofon til jul, og hun krabber/går avgårde med den trepinnen til å spille med. Gjerne i munnen. Jeg tenker det er uhørt at små barn får ferdes rundt med pinner på den måten, de faller hele tiden og kan virkelig ødelegge seg om de er uheldige. Mannen sier bare «psjt slutt å vær så hysterisk».

vi var også i et juleselskap hos en familie med større barn, og en av lekene de hadde hadde strødd små kuler utover gulvet som vår snuppe ville putte i munnen. Mannen nekta å følge med på at hun ikke gikk til de små kulene, så det ble jeg som måtte følge med under hele selskapet.
ER jeg hysterisk?? Jeg mener disse tingene er på lik linje med at man ikke drikker varme drikker over babyer eller går fra dem på stellebordet! Hvordan skal jeg gå fram for å få mannen til å forstå viktigheten av dette??
Ikke hysterisk. Disse tingene er livsfarlige. Og om hun faller med noe i munnen kan hun få alvorlige skader.
Ta den praten med mannen din igjen, selv om han blir sur. Barnets vel og ve har forrang over hans ego. Så får han bare bli sur.
 
Har ei snuppe på ett år som begynner å bli veldig mobil og aktiv. Har tidligere hatt en «avklaring» med mannen på hva vi tenker om sikkerhet i hjemmet osv, spesielt på kjøkkenet, og ble enige om (som var mitt forslag) at man bruker kun innerste kokeplater, aldri lar kniver ligge på kanten av benken, aldri har barnet under benken/komfyren om man koker ting eller bruker skarpe redskaper.

men. Mannen er utrolig slapp på dette!! Det ligger omtrent hver dag skarpe kniver helt på kanten av kjøkkenbenken, for eksempel. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å innse at dette er noe han MÅ slutte med for sikkerheten til barnet vårt?! Prøvde å nevne det i en hyggelig tone nettopp men han blir så nærtagende og sur når jeg nevner sånt at det føles helt umulig.

det er i tillegg et par andre ting jeg synes han tar alt for lett på. For eksempel fikk snuppa en xylofon til jul, og hun krabber/går avgårde med den trepinnen til å spille med. Gjerne i munnen. Jeg tenker det er uhørt at små barn får ferdes rundt med pinner på den måten, de faller hele tiden og kan virkelig ødelegge seg om de er uheldige. Mannen sier bare «psjt slutt å vær så hysterisk».

vi var også i et juleselskap hos en familie med større barn, og en av lekene de hadde hadde strødd små kuler utover gulvet som vår snuppe ville putte i munnen. Mannen nekta å følge med på at hun ikke gikk til de små kulene, så det ble jeg som måtte følge med under hele selskapet.
ER jeg hysterisk?? Jeg mener disse tingene er på lik linje med at man ikke drikker varme drikker over babyer eller går fra dem på stellebordet! Hvordan skal jeg gå fram for å få mannen til å forstå viktigheten av dette??
Kunne familievernkontoret vært noe? Eller en samtale hos helsestasjonen?

Det er tydelig at dere ikke står på samme sted når det kommer til deres felles barn :)
Ønsker deg lykke til! IKKE gi deg med å si i fra, og gjerne både hardt og direkte.
 
Så kjedelig. Vet ikke helt hvordan mannen skal forstå at det kan være farlig uten t du "arresterer han" men her så opplevde vi en gang når eldste var ca samme alder, at han kuttet seg på en brusboks. Mannen hadde gjemt de inne på rommet hans. Når han fant dem så kuttet han seg og det kom blod over alt. Da forstod han at det var farlig. En gang glemte han også å ta medisinen sin som lå på bordet. Ungen fikk det i munnen og gi måtte ringe giftinformasjonen. Ikke noe kjekt, men man lærer av det.
En ide ville kanskje vært å ta med din mann på førstehjelpskurs på barn. Så lærer han iallefall hvordan han skal håndtere en situasjon, om det plutselig skulle gå gale, om barnet får noe i halsen. Kanskje han til og med blir litt mer bevisst. Ha en liste med telefon nr han kan ringe som giftinformasjonen osv.
Mannen din vil jo ikke være dårlig på sikkerhet, han bare ser det ikke helt selv. Ofte er det litt lettere om du heller sier: så fint du har ryddet bort kniven. Prøve å unngå å gjøre det hele til noe negativt
 
Så kjedelig. Vet ikke helt hvordan mannen skal forstå at det kan være farlig uten t du "arresterer han" men her så opplevde vi en gang når eldste var ca samme alder, at han kuttet seg på en brusboks. Mannen hadde gjemt de inne på rommet hans. Når han fant dem så kuttet han seg og det kom blod over alt. Da forstod han at det var farlig. En gang glemte han også å ta medisinen sin som lå på bordet. Ungen fikk det i munnen og gi måtte ringe giftinformasjonen. Ikke noe kjekt, men man lærer av det.
En ide ville kanskje vært å ta med din mann på førstehjelpskurs på barn. Så lærer han iallefall hvordan han skal håndtere en situasjon, om det plutselig skulle gå gale, om barnet får noe i halsen. Kanskje han til og med blir litt mer bevisst. Ha en liste med telefon nr han kan ringe som giftinformasjonen osv.
Mannen din vil jo ikke være dårlig på sikkerhet, han bare ser det ikke helt selv. Ofte er det litt lettere om du heller sier: så fint du har ryddet bort kniven. Prøve å unngå å gjøre det hele til noe negativt
Helt enig! Men nå må vi ikke glemme at det er voksne menn vi snakker om og ikke små barn. De får jammen meg tåle å høre det, selv om det kan bli både litt hardt og brutalt. Man kommer ikke unna at visse ting ER farlig og kan lett unngås om man bare gidder. Den oppmuntringen orker ikke jeg personlig i hvertfall, vi kvinner får jo sjeldent til aldri den oppmuntringen :hilarious:

Noen menn har litt vanskelig med å forstå alvoret om man skal kalle det dét før det faktisk skjer noe men man kan ikke lære dem ved å erfare når man helst ønsker å unngå slike ting som blir beskrevet:rolleyes:

Jeg har hatt mange runder med min... Damer og menn kan være gangske forskjellige der, desverre. Vi damer er ofte på ballen før det i det hele tatt har skjedd noe mens men en er litt tregere der. Det er bare naturen, men det er ikke dermed sagt at de er unnskyldt fra å skulle holde kontrollen like mye. De må bare bruke hodet litt;)
 
Ikke hysterisk. Min nå 4 åringen knivstakk meg når han var mindre. Glad den kniven var sløv. Han fikk tak i en stor og spiss brødkniv og stakk den rett i låret mitt. Jeg visste ikke at den kniven lå der. Så ikke bare skummelt for barn men også for foreldrene. Nå fortelle rjeg det bare som spøk, men hadde det vært en av keramikk knivene så hadde den gått ordentlig inn i låret mitt. Kan vel si at det aldri er mulig å få tak i en kniv etter det. Hu på 6.5 år har vært fornuftig fra Hu var liten så trengte ikke å være så påpasselig, men nr 2 er ikke sånn så måtte rydde mer med han.
 
Back
Topp