Hvordan støtter man best noen som er i ivf-prosess?

FrkVerpesyk

FrkVerpesyk

Gift med forumet
Marsboerne2017
Februarbarna 2020
Jeg er ikke selv i noen prøverørsprosess da vi har en datter som kom på naturlig vis etter kort tids prøving, men bestevenninnen min har nylig vært gjennom første ferskforsøk og et påfølgende fryseforsøk, begge negative uten så mye som antydning til graviditet. Nå er det mange måneder til neste ferskforsøk pga lang ventetid i det offentlige (hun har ingen flere på frys, og privat er ikke aktuelt da de har det ganske trangt økonomisk). Hun er naturlig nok ganske deppa og lei seg, og er overbevist om at det aldri vil bli hennes tur til å bli mamma. Jeg lurer derfor på om dere har noen råd om hva jeg kan gjøre for å støtte henne gjennom denne tunge tiden?

Det bør også nevnes at vi selv har tenkt å prøve på nr to snart, og at det er flere kolleger og andre i vennekretsen som også er eller snart vil være i babyprøvermodus, så venninnen min risikerer å bli omgitt av gravide mager på alle kanter ganske snart, noe jeg er redd vil gjøre prosessen og ventingen enda tøffere for henne :-/

Alle råd og egne erfaringer tas i mot med takk!
 
Så synd at det ikke har gått for henne enda :( det er veldig tungt å være omgitt av gravide og babyer når man har prøvd lenge.

Snakk om andre ting enn graviditet, innkjøp og baby når hun er tilstede. Innkjøp syntes jeg er spesielt tungt, fordi man gleder seg sånn til at en selv kan kjøpe inn og slikt. Jeg syntes at det var veldig hyggelig med omtanke når det ikke gikk, og syntes også at det er hyggelig med vanlig prat om IVF-prosessen. Mange tør ikke spørre i det hele tatt, så det er nesten verre.
 
Så snill du er som ønsker å finne beste måten å støtte henne på. Det kan hende at det er lurt å spørre henne hvordan du kan være en best mulig støtte for henne i denne vanskelige prosessen hun er i. Vi takler prøverør og barnløshet forskjellig, selv om det er en del som går igjen for mange.

Jeg kan si litt om det jeg synes var tøft som prøver. (Nå er jeg gravid ved hjelp av IVF ♡).

Andres graviditeter er ofte vanskelig. Og samtaler om graviditet, baby og barn. Jeg orket ikke noe sånt da vi prøvde. Om jeg var i en sosial setting hvor jeg ikke kunne gå vekk så ble jeg bare helt taus, og flyktet i mine egne tanker. Om det gikk an å flytte seg så gikk jeg bort til andre.

Om du vet om at noen er blitt gravid og det er noen venninnen din kjenner så kan det også være lurt å gi henne beskjed når hun er hjemme hos seg selv. Det verste jeg visste var graviditetsannonseringer i sosiale settinger. Da må man jo smile og si gratulerer, mens man egentlig har mest lyst til å begynne å grine. Det var mye enklere å takle om jeg visste om det på forhånd av at jeg skulle treffe folk. Sms hjemme var best, (selv om det godt kunne ødelegge kvelden for meg allikevel). Men da var jeg forberedt når jeg skulle møte den nygravide. Det er jo ikke fordi man ikke unner andre å få barn, men smerten over at man ikke får det til selv kan bli ekstremt overveldende i sånne situasjoner. Det er som en kraftig kjærlighetssorg. Og babyshower er det ikke sikkert hun vil være med på, om det er sånn dere pleier å arrangere for venninner. Om du skjønner eller vet at hun ikke vil, så er det veldig fint om du støtter hennes unnskyldning for å ikke kunne hjelpe til eller være med, istedenfor å presse henne.

Og ikke si sånne setninger som antyder at man ikke kan forstå fordi man ikke har barn selv. Ufrivillige barnløse vet veldig godt at de er utenfor det fellesskapet alle som har fått barn har, men det kjennes som en kniv i hjertet når man blir tilsidesatt. Og ikke si sånt som at du savner å sove hele natten eller å kunne sole deg uforstyrret eller annet som antyder at du gjerne skulle være tilbake til pre-barn. Det er ingenting man heller vil enn å være våken hele natten med en urolig baby når mensen dukker opp måned etter måned.

Hvis hun i sosiale settinger blir spurt om "er det ikke snart på tide med barn for dere da?" Eller andre spørsmål i den kategorien må du gjerne redde henne med å få byttet tema raskest mulig.
 
Takk for tipsene, hun har (heldigvis?) valgt å være åpen med de fleste om at de prøver å få barn ved hjelp av ivf, så jeg tror hun stort sett slipper spørsmål à la "skal dere ikke få barn snart", men det med å tipse henne om gravide i vennekretsen på forhånd så hun får vendt seg til tanken før hun treffer dem i sosiale settinger, det var en god idé som jeg ikke hadde tenkt over. Jeg vet at hun er veldig delt når det gjelder andres graviditeter - hun er selvfølgelig glad på deres vegne men skulle så veldig gjerne ønske at det var henne selv, at hun derfor har lett for å trekke seg litt unna, noe jeg skjønner utrolig godt.
 
Det viktigste er å bare å være der for henne, og ikke mase. Om noen spør når du er i nærheten så kan det være lurt av deg og gjerne si at det er et skikkelig sårende spørsmål å komme med, og at for noen så kommer det ikke så lett til... og heller styre det over på et annet tema som er "tryggere" lag avtaler sammen på det å klart...
 
Ville bare vært der for henne. I motsetning til mange andre ble jeg glad på venners og families vegne når de ventet barn og ville ikke at de unngikk temaet baby, innkjøp og så videre. Hadde vært mer sårt at de unngikk temaet rundt meg. Så folk er forskjellige og du bør høre med henne hvordan du på best mulig måte kan være der for henne. For meg hjalp det at de spurte om hvordan ting foregikk og fungere, men samtidig ikke maste om resultatet :)
 
For en god vennine du er som vil og prøver det beste for henne.. kunne ønske jeg og hadde slike venninner når jeg strevde..
Jeg var i den båten at vi prøvde før venninner begynte..men de fikk nr 1 og nr 2 før meg..det var veldig tøft for meg. Hadde 3 venninner som gikk gravide sammen..og jeg klarte ikke være med dem. De spurte noen ganger med de var alltid gjengen som pratet mye baby, selv om de viste vi og prøvde..jeg sa at jeg kunne takle de en om gangen..men ettersom det var første mann for de fleste så unngikk de meg og motsatt..så jeg mistet de vennine da. Kunne ønske de pratet med meg og hele prossessen og viste litt medfølelse..selv om det sikkert er vanskelig for begge parter...
Etter jeg ble gravid tok de opp kontakt igjen. Men første graviditet endte i tidlig dødfødsel på tvillinger og igjen unngikk de meg.
Beste tips er å tørre å prate om alt, alle følelser som dukker opp i prøve prossessen for det er mange. Selv tanker man ikke vil ha.. vis forståelse for de.selv om man ikke kan setteseg helt inn i alt som skjer før maner opp i det selv.
Ta henne med ut på ting som ikke er baby realitert...
Og si til henne at det finnes håp. Det er tungt men ikke gi opp, jeg er et levende bevis på at drømmer kan gå i oppfyllelse.
 
Tusen takk for tipsene alle sammen, det er til stor hjelp :) Håper det lykkes snart både for venninnen min og for dere her på forumet!
 
Vi ønsket oss barn i mange år, og heldigvis har vi en liten i magen nå som underlig nok ble laget på normalt vis :) En prøverørsprosess tar enormt på, og man kan ikke forestille seg hvordan det er uten å ha vært der selv. Vi hadde et ferskforsøk i november som ble mislykket og fikk ingen på frys. Det var vanvittig tungt. For meg hjalp det å blogge om prosessen og håper andre likesinnede kan ha glede av å lese hva vi var gjennom.

Husk at det er vondt for paret å høre om alle andre som blir gravide, men desto vondere dersom graviditeter blir skjult i lengden for å ikke såre. Man ønsker seg jo sitt barn og ikke alle andre sine... Jeg var veldig dårlig på å åpne meg i prosessen vår og blogget under anonymt navn. Få rundt oss visste om det. Håper en dag å stå fram med fullt navn. Det skal alt for mye hemmeligholdes med ufrivillig barnløshet, og det er synd. Det er så mange som går gjennom det samme.

Spør venninna di om prosessen underveis og hva som skjer. Det er verre å ha venner som lar være å spørre fordi de er redd for mye syting. For litt må man ha lov å syte når man ikke får bli mamma og må gå gjennom vanvittige ting med kroppen for å kanskje klare det :)
 
Back
Topp