Hvordan støtte?

[Eki93]

Hei, en nær venninne av meg mistet babyen sin under fødsel denne uka. Morkaken løsnet hjemme, babyen døde umiddelbart.. var ingenting å gjøre.. jeg ønsker å støtte best mulig, noen med erfaringer her? jeg har selv to MA bak meg så vet jo noe om hvordan et slikt tap kan ta på, men kan overhode ikke sammenlignes likevel.. fikk også baby selv i mai så føler det blir så «in your face», å komme med min baby.. selv om hun ikke tenker sånn selv.. hjelp, noen råd?

 

[Regnbuebarnnr2]

Jeg hadde vanskeligheter med å få dekt det man trenger av helt basic behov. Søvn, ernæring, personlig hygiene.

Ikke kom med egne erfaringer så lenge man ikke har opplevd sånn ca det samme.
Si at man er der, det er helt grusomt og at man tenker på dem. Spør gjerne etter bilde av barnet, navn og vær interessert - akkurat som man hadde vært med en levendefødt.
Kom gjerne med kommentarer om at barnet har nesa til mor eller øyne til far.
Gjerne lag Mat å dra innom med en stund fremover.

Og fremover! Snakk om barnet, si navn og vær interessert. Husk merkedager! Ikke vær redd for å nevne navnet eller snakke om barnet, det er bare en lettelse (mest sannsynlig) hør hva som er best for de.
Og når de evnt får fler, ikke glem at de allerede har en fra før. De er allerede foreldre til barnet som blir født, så de vil antagelig tenke på seg selv som tobarnsforeldre.

 

[Svartsol]

Hei, en nær venninne av meg mistet babyen sin under fødsel denne uka. Morkaken løsnet hjemme, babyen døde umiddelbart.. var ingenting å gjøre.. jeg ønsker å støtte best mulig, noen med erfaringer her? jeg har selv to MA bak meg så vet jo noe om hvordan et slikt tap kan ta på, men kan overhode ikke sammenlignes likevel.. fikk også baby selv i mai så føler det blir så «in your face», å komme med min baby.. selv om hun ikke tenker sånn selv.. hjelp, noen råd?

Så trist. LUB har mange gode råd på sin nettside. Kanskje du finner noe bra der.

 

[Kinakål]

Så vondt! Og så fint at du ber om råd.

Mitt beste tips er å bare være der. Både nå og i lang tid fremover. Vi mistet gutten vår i februar (også morkakeløsning) og det var ekstra vondt når vi følte at alle hadde gått videre og vi sto igjen, fortsatt i dyp sorg. De aller fleste sluttet å spørre hvordan det gikk med oss, og vi følte oss ganske glemt, og at gutten vår ble glemt.

Jeg like veldig godt å snakke om gutten min, mens ei i nær familie som også har mistet, synes det er veldig vondt og vil helst ikke snakke om barnet sitt. Det er så forskjellig, så når det er gått litt tid, er det lurt å spørre henne om hun ønsker at du nevner barnet eller ikke.

 

[Eki93]

Jeg hadde vanskeligheter med å få dekt det man trenger av helt basic behov. Søvn, ernæring, personlig hygiene.

Ikke kom med egne erfaringer så lenge man ikke har opplevd sånn ca det samme.
Si at man er der, det er helt grusomt og at man tenker på dem. Spør gjerne etter bilde av barnet, navn og vær interessert - akkurat som man hadde vært med en levendefødt.
Kom gjerne med kommentarer om at barnet har nesa til mor eller øyne til far.
Gjerne lag Mat å dra innom med en stund fremover.

Og fremover! Snakk om barnet, si navn og vær interessert. Husk merkedager! Ikke vær redd for å nevne navnet eller snakke om barnet, det er bare en lettelse (mest sannsynlig) hør hva som er best for de.
Og når de evnt får fler, ikke glem at de allerede har en fra før. De er allerede foreldre til barnet som blir født, så de vil antagelig tenke på seg selv som tobarnsforeldre.

Så vondt! Og så fint at du ber om råd.

Mitt beste tips er å bare være der. Både nå og i lang tid fremover. Vi mistet gutten vår i februar (også morkakeløsning) og det var ekstra vondt når vi følte at alle hadde gått videre og vi sto igjen, fortsatt i dyp sorg. De aller fleste sluttet å spørre hvordan det gikk med oss, og vi følte oss ganske glemt, og at gutten vår ble glemt.

Jeg like veldig godt å snakke om gutten min, mens ei i nær familie som også har mistet, synes det er veldig vondt og vil helst ikke snakke om barnet sitt. Det er så forskjellig, så når det er gått litt tid, er det lurt å spørre henne om hun ønsker at du nevner barnet eller ikke.

Takk for mange fine råd! Lurt å spørre om de ønsker å prate om babyen ja, det skal jeg absolutt gjøre!
Stor klem til dere som vet hvordan dette er.. så forferdelig å gå gjennom

 

[Polly93]

Jeg hadde vanskeligheter med å få dekt det man trenger av helt basic behov. Søvn, ernæring, personlig hygiene.

Ikke kom med egne erfaringer så lenge man ikke har opplevd sånn ca det samme.
Si at man er der, det er helt grusomt og at man tenker på dem. Spør gjerne etter bilde av barnet, navn og vær interessert - akkurat som man hadde vært med en levendefødt.
Kom gjerne med kommentarer om at barnet har nesa til mor eller øyne til far.
Gjerne lag Mat å dra innom med en stund fremover.

Og fremover! Snakk om barnet, si navn og vær interessert. Husk merkedager! Ikke vær redd for å nevne navnet eller snakke om barnet, det er bare en lettelse (mest sannsynlig) hør hva som er best for de.
Og når de evnt får fler, ikke glem at de allerede har en fra før. De er allerede foreldre til barnet som blir født, så de vil antagelig tenke på seg selv som tobarnsforeldre.

Synes dette var et godt svar Helt enig i at ernæring og søvn er vanskeligst i sorgprosessen.