Hvordan slutte å bekymre seg?

M-40221298

Flørter med forumet
Jeg mistet ved forrige forsøk, veldig tidlig inn i graviditeten da, altså 4+2.

Nå er jeg 5+4, og livredd for enhver verk i nedre rygg (har det akkurat nå og ligger livredd på sofaen)

Hver gang brystene ikke føltes ømme lenger (også akkurat nå)

Har ikke kvalme eller andre symptomer, så det bekymrer meg også. Huff, hva gjør man.

Når kan jeg ta tidligst ultralyd for å avdekke hjerte og evt ikke tom fostersekk?
 
Jeg føler det samme med deg. Våknet i siste dager uten symptom. Hadde smert her og der, men ingen blødning enda. Jeg er nå 7+1, og skal til tidlig ultralyd i morgen, for å sjekke om det er liv. Håpe vi ser et hjerte som slår.
Jeg tror de anbefaler å vente til 7+0 før man kan ta tidlig ultralyd.
 
Jeg mistet ved forrige forsøk, veldig tidlig inn i graviditeten da, altså 4+2.

Nå er jeg 5+4, og livredd for enhver verk i nedre rygg (har det akkurat nå og ligger livredd på sofaen)

Hver gang brystene ikke føltes ømme lenger (også akkurat nå)

Har ikke kvalme eller andre symptomer, så det bekymrer meg også. Huff, hva gjør man.

Når kan jeg ta tidligst ultralyd for å avdekke hjerte og evt ikke tom fostersekk?
Har du barn fra før?
Uansett å bli gravid er bare starten på bekymring da det er så mye som kan gå galt underveis uten at man kan kontrollere noe som helst. Men som regel går det greit, folk flest er fertile og får friske barn. Så starter de store bekymringene. Neida, joda, neida!:p

Altså jeg skjønner ikke hvorfor vi gjør dette mot oss selv. Og vi som er her inne har vel opplevd et eller flere tap på veien. Men likevel fortsetter vi. Fordi det er verdt det. Alle bekymringene, det er en del av å bli foreldre. Og når du sitter der med en nyfødt og har tusen andre bekymringer vil dette virke helt fjernt:)

Tilbake til hvordan ikke bekymre seg? Holde deg opptatt med andre ting; start på en ny hobby, kjør deg en tur, møt folk du ikke sett på lenge, dra på en date med partneren.

Og bestill time til UL i uke 7 for å se en bitteliten prikk blinke på skjermen.
 
Du kan være heldig å se fra 6+0, men det kan også skape mer bekymring hvis det viser seg å være for tidlig. Så ville ventet til 7+0 tidligst.
 
Kjenner meg veldig igjen i bekymringstankene og symptomene som kommer og går :Heartred Prøver å minne meg selv på at jeg har null kontroll over dette, men jeg kjenner fortsatt på bekymring og det er utrolig tungt. Mistet for noen måneder tilbake, og hver gang jeg er på do ser jeg på papiret. Et par fæle drømmer om det har det også blitt :confused: Har tenkt å vente til ordinær tul pga at det er så dyrt med privat, men må innrømme at det innimellom nå frister å bestille.
 
I mitt første svangerskap mistet jeg i uke 10, to dager etter at jeg så et bankende hjerte. Hadde vel å merke blødd i to uker før jeg mistet. Ble gravid igjen mnd etter, og var da kronisk stressa på hvordan det kom til å gå. Jeg fikk heldigvis god oppfølging av jordmor, og fikk ekstra ultralyder. Frøkna er i dag 15mnd, så det gikk heldigvis veldig bra. Men jeg bekymret meg hele svangerskapet. Å jeg kjenner igjen på det nå når jeg er gravid igjen. Føler jeg hele tiden begynner å blø og løper på do, men kommer ikke noe. Når man først har hatt en dårlig opplevelse, er det ganske naturlig å være engstelig og stressa, selv om man også har hatt gode opplevelser. Jeg tror vi hele veien kommer til å finne noe å være stressa over, da man så gjerne ønsker at det skal gå bra. Må legge til at bekymringene og stresset ikke gir seg selv etter fødsel, det fortsetter bare på andre måter :bag: Har desverre ingen råd å komme med annet enn å evt nyte at man ikke har plager, og å ta en dag av gangen :Heartred Det er det jeg prøver på ihvertfall :playful:
 
Jeg tenker at det er helt normalt å bekymre seg. Både i svangerskapet og etter fødsel. Man vil nok alltid bekymre seg som mamma… men så er spørsmålet om det er vanlig/sunn bekymring eller om det er gått litt for langt og det blir mer som en angst. Er det sistenevnte er det viktig å ta tak i det- og snakke med jordmor eller fastlege!
 
Back
Topp