Hvordan slippe "bomben"??

Oktoberstorken

Elsker forumet
Oktoberlykke2020❤
Jeg har bestemt meg for å fortelle min mor i mai at hun skal bli bestemor igjen. Mest sannsynlig på 17.mai. Jeg vil da være halvveis i svangerskapet....

Saken er den at min mor har meninger om det meste og babyer er intet unntak... Hun sier det er mer enn nok med de to barna vi har, helsa mi er dårlig og kan bli verre med barn og bla bla bla... Jeg har fresa tilbake hver gang hun har kommet med slikt tull! Så som dere sikkert forstår gruer jeg meg til å fortelle.... Ingen som vet noe om graviditeten enda så slår nok ned som ei bombe av dimensjoner...

Hvordan kan eller bør jeg fortelle henne om dette? Er så usikker på om jeg bør si det face to face eller på melding eller ja... Jeg er rett og slett rådvill...... :banghead:
 
Jeg har bestemt meg for å fortelle min mor i mai at hun skal bli bestemor igjen. Mest sannsynlig på 17.mai. Jeg vil da være halvveis i svangerskapet....

Saken er den at min mor har meninger om det meste og babyer er intet unntak... Hun sier det er mer enn nok med de to barna vi har, helsa mi er dårlig og kan bli verre med barn og bla bla bla... Jeg har fresa tilbake hver gang hun har kommet med slikt tull! Så som dere sikkert forstår gruer jeg meg til å fortelle.... Ingen som vet noe om graviditeten enda så slår nok ned som ei bombe av dimensjoner...

Hvordan kan eller bør jeg fortelle henne om dette? Er så usikker på om jeg bør si det face to face eller på melding eller ja... Jeg er rett og slett rådvill...... :banghead:

Dette høres ganske fjernt ut for meg, det er da ingen som har noen rett til å mene noe om hvor mange barn dere ønsker å ha?? Bortsett fra NAV kanskje om dere har 12 fra før og ikke gidder jobbe? Haha nei altså, si det eller ikke si det - la henne se det på deg, hva som helst. Graviditet og familieplanlegging er da virkelig en privatsak! Og gratulerer så mye forresten, jeg ønsker meg også 3 barn :) :)
 
Jeg har bestemt meg for å fortelle min mor i mai at hun skal bli bestemor igjen. Mest sannsynlig på 17.mai. Jeg vil da være halvveis i svangerskapet....

Saken er den at min mor har meninger om det meste og babyer er intet unntak... Hun sier det er mer enn nok med de to barna vi har, helsa mi er dårlig og kan bli verre med barn og bla bla bla... Jeg har fresa tilbake hver gang hun har kommet med slikt tull! Så som dere sikkert forstår gruer jeg meg til å fortelle.... Ingen som vet noe om graviditeten enda så slår nok ned som ei bombe av dimensjoner...

Hvordan kan eller bør jeg fortelle henne om dette? Er så usikker på om jeg bør si det face to face eller på melding eller ja... Jeg er rett og slett rådvill...... :banghead:
Det leit med slike i familien, spesielt når det er sin egen mamma. Jeg tenker som Emmy89 også skriver, det er en privatsak hvor mange barn man ønsker så lenge man tar vare på dem og alt er som det skal. Du har jo to barn fra før så det står jo ikke på dét:)

Er hun en bekymret type eller bare en som er rask til å mikrostyre?

Utifra hva du skriver så vet du kanskje litt hvordan det vil bli tatt. Målet er vel kanskje ikke at det skal bli til noe positivt for henne men heller at du får sagt og det blir i det minste tatt i mot.
Jeg ville bare sagt det og vært glad på mine egen vegne om ikke hun klarte det. Kanskje latet litt som jeg var dum og helt i lykkerus så jeg ikke fikk med meg meningene og negativiteten hun glipper ut av seg. Litt sånn som man jatter med noen som du skjønner du ikke kommer noen vei med.
Det er jo ikke du som skal tråkke forsiktig for at hun skal se på det som noe positivt. Det er ikke en grei oppførsel om man skal ha så sterke meninger at det går utover mor/datter forholdet på den måten du beskriver.


Jeg ville ikke sagt jeg har en lik situasjon og for meg er det svigermor, men hun synes ett barn er nok for oss. Jeg er ikke gravid men når jeg blir det igjen i fremtiden tenker vi å fortelle det som om den gleden det er og kutte det kort om det skulle bli noe negativitet rundt det.
 
Så trasig å ha det slik:sorry:

Jeg hadde sagt det face to face, slik at du kan sette henne på plass om hun skulle reagere negativt. Mld kan bli en eviglang diskusjon og kleint å se hverandre etterpå.

Jeg vet ikke hva som er riktig, da jeg ikke klarer forstå at noen kan reagere negativt på det, men det er hvertfall hva jeg ville gjort. Gjerne hatt bf der igså til støtte om det er mulighet for det.
 
Min mor var som din. Da yngste var nær to år så begynte hun å mase om at vi måtte selge grinden, stellebordet og alt babyutstyret, samt at mannen måtte klippe. Jeg skulle ikke ha dere enn to barn, hadde hun bestemt, det kledde ikke meg å få fler barn. Hun var bastant på at to var nok.
Da jeg sa at hun ikke hadde noe med det og at jeg ønsket meg tre, fikk jeg streng beskjed om å høre på morra mi og at jeg ikke skulle ha tre. To var nok!
Du har fire! Sa jeg.
Ja, det hadde hun, for det var det hun ønsket seg, så da fikk hun det, men jeg skulle ikke ha mer enn to, samme hvor mye jeg ønsket meg en tredje.

Noen som forstår logikken hennes?

Jeg måtte på TUL og siden skolen og barnehagen var stengt så måtte jeg ha barnevakt. Spurte mamma om hun kunne passe ungene da jeg skulle til legen. Hun lurte på hvorfor jeg ikke kunne la de sitte på venterommet og da sa jeg at det var på sykehuset og det ikke var tillatt.
Er du gravid? Spurte hun egentlig som en spøk.
Ja. Sa jeg kort og greit.
Dama som var så sint og bastant på at to var nok for meg begynte å grine mens hun hoppet av glede og tok en liten gledesdans på kjøkkenet. «Mommo skal få ett mommogull til! Mommo skal få et mommogull til!»

Så den negative hurpa er nå en overlykkelig mormor som er nesten mer gira på baby enn meg og mannen til sammen:laughing002
 
Jeg har ei mor som er lik. Mener vi har nok med dem vi har, at helsa mi ikke kommer til å strekke til osv. Hun har vært negativ til alle barna, spesielt nr 1 og 3. Da vi fortalte det denne gang (nr 3) måtte jeg bruke 3 timer på å sitte å argumentere med henne om hvorfor vi har tatt dette valget. Jeg sa veldig bestemt ifra om at det er godt igjennomtenkt osv, men det var ikke nok, måtte forklare og argumentere i en evighet.
Vi ble tvunget til å si det tidlig og uten tid til planlegging, fordi jeg skulle legges inn på sykehus (var egentlig blitt lagt inn, men fikk perm i 2t for å fortelle barna og mamma osv).
Vi ønsker muligens enda ett barn, og da kommer jeg ikke til å bruke energi på argumentering. Det ødelegger alt for mye, og jeg skyller henne ingen forklaring. Vet ikke helt hvordan det blir, om jeg gjør det skriftlig eller muntlig. Men kommer til å si klart ifra når hun begynner med det negative at vi ikke er interesert i å stå å forklare til henne, og så enten gå, eller be henne om å gå. Evt legge på, om det er via tlf hun begynner med sutringa si.
Hun forstår ingenting av hvordan ting er her hjemme, og i tillegg er hun typen som ALLTID ser utfordringer og ALDRI løsninger.

jeg tror det viktigste er å huske at man ikke skyller dem noen forklaring, det er vårt valg! Og så bare prøve å ikke bry seg. Men det er ikke noe kjekt, jeg vet akkurat hvordan det er.
 
Kanskje det er noen som har hatt utfordringer med flere barn selv når de sier sånt som flere av dere forteller. Som husker hvor slitne de ble eller et eller annet som de ikke unner barna sine. Men uansett ikke greit å være negativ på denne måten da.

hvis du er redd det skal bli dårlig stemning når du sier det så kan du jo for din egen del velge en annen dag enn 17. mai.
 
Jeg har bestemt meg for å fortelle min mor i mai at hun skal bli bestemor igjen. Mest sannsynlig på 17.mai. Jeg vil da være halvveis i svangerskapet....

Saken er den at min mor har meninger om det meste og babyer er intet unntak... Hun sier det er mer enn nok med de to barna vi har, helsa mi er dårlig og kan bli verre med barn og bla bla bla... Jeg har fresa tilbake hver gang hun har kommet med slikt tull! Så som dere sikkert forstår gruer jeg meg til å fortelle.... Ingen som vet noe om graviditeten enda så slår nok ned som ei bombe av dimensjoner...

Hvordan kan eller bør jeg fortelle henne om dette? Er så usikker på om jeg bør si det face to face eller på melding eller ja... Jeg er rett og slett rådvill...... :banghead:

Sniker..
Jeg føler det på samme måte som deg.. Har både en mor og en mormor som har fortalt meg at jeg ikke måtte få flere barn nå, at det var nok osv. Har også fått spørsmål i uke 17 med forrige barnet, om jeg skulle beholde barnet..

Å få et barn er noe stort og noe personlig, som ingen andre i utgangspunktet har noe med.. Men når det kommer slike sleivspark fra nær familie, så stikker det jo ganske hardt.
Jeg gleder meg ikke til å fortelle det...
 
Dette høres ganske fjernt ut for meg, det er da ingen som har noen rett til å mene noe om hvor mange barn dere ønsker å ha?? Bortsett fra NAV kanskje om dere har 12 fra før og ikke gidder jobbe? Haha nei altså, si det eller ikke si det - la henne se det på deg, hva som helst. Graviditet og familieplanlegging er da virkelig en privatsak! Og gratulerer så mye forresten, jeg ønsker meg også 3 barn :) :)
Tror ikke jeg hadde gidda å jobba om jeg hadde hatt 12 barn:hilarious: blir svett bare ved tanken:p:hilarious:
 
Min mor var som din. Da yngste var nær to år så begynte hun å mase om at vi måtte selge grinden, stellebordet og alt babyutstyret, samt at mannen måtte klippe. Jeg skulle ikke ha dere enn to barn, hadde hun bestemt, det kledde ikke meg å få fler barn. Hun var bastant på at to var nok.
Da jeg sa at hun ikke hadde noe med det og at jeg ønsket meg tre, fikk jeg streng beskjed om å høre på morra mi og at jeg ikke skulle ha tre. To var nok!
Du har fire! Sa jeg.
Ja, det hadde hun, for det var det hun ønsket seg, så da fikk hun det, men jeg skulle ikke ha mer enn to, samme hvor mye jeg ønsket meg en tredje.

Noen som forstår logikken hennes?

Jeg måtte på TUL og siden skolen og barnehagen var stengt så måtte jeg ha barnevakt. Spurte mamma om hun kunne passe ungene da jeg skulle til legen. Hun lurte på hvorfor jeg ikke kunne la de sitte på venterommet og da sa jeg at det var på sykehuset og det ikke var tillatt.
Er du gravid? Spurte hun egentlig som en spøk.
Ja. Sa jeg kort og greit.
Dama som var så sint og bastant på at to var nok for meg begynte å grine mens hun hoppet av glede og tok en liten gledesdans på kjøkkenet. «Mommo skal få ett mommogull til! Mommo skal få et mommogull til!»

Så den negative hurpa er nå en overlykkelig mormor som er nesten mer gira på baby enn meg og mannen til sammen:laughing002
Kanskje hun brukte omvendt psykologi på deg?:hilarious:
 
Kanskje hun brukte omvendt psykologi på deg?:hilarious:

Haha, nei den dama der brukte ikke omvendt psykologi på meg, selv om det fint kan se slik ut:hilarious:
Dette er en dame med svært sterke meninger om alt og alle og hadde hun hatt råderett over andre hadde hun detaljstyrt andres liv. Hun tar heller aldri feil, er ekstremt bastant og innrømmer aldri feil for hun er perfekt og vi uperfekte «hører feil», «misforstår» osv.
 
Haha, nei den dama der brukte ikke omvendt psykologi på meg, selv om det fint kan se slik ut:hilarious:
Dette er en dame med svært sterke meninger om alt og alle og hadde hun hatt råderett over andre hadde hun detaljstyrt andres liv. Hun tar heller aldri feil, er ekstremt bastant og innrømmer aldri feil for hun er perfekt og vi uperfekte «hører feil», «misforstår» osv.
Baah, må være slitsomt! Mamma har vel egentlig sagt ganske klart ifra om at vi har nok med de vi har og bla bla bla, så hun kommer til å si sin mening når vi blir gravide igjen - men vårt valg og vi som skal ta oss av alle barna,ikke henne. Vet hun kommer til å bli helt på tuppa den dagen det kommer et nytt barnebarn da, om vi er heldige å får en til:)
 
Baah, må være slitsomt! Mamma har vel egentlig sagt ganske klart ifra om at vi har nok med de vi har og bla bla bla, så hun kommer til å si sin mening når vi blir gravide igjen - men vårt valg og vi som skal ta oss av alle barna,ikke henne. Vet hun kommer til å bli helt på tuppa den dagen det kommer et nytt barnebarn da, om vi er heldige å får en til:)

Har en svigerfar som blir forbanna når han finner ut at noen er gravide, skriker, brøler, kjefter og spyr ut eder og galle om hvor hel@&tes, tankeløse, idioter folk som velger å få barn er. Det mest idiotiske folk gjør er å få unger, man er stokk dum. (Men det sier vel litt om intelligensen hans da når han har 6 unger:hilarious:).
Derimot den som blir mest tufsete, smelter helt og duller mest med ungene når de først kommer ut, det er han. Vi har konkludert med at han er «allergisk» mot graviditet, at han ikke har noe i mot selve babyen, men graviditeten i seg selv. Så både vi og svoger som har barn har holdt graviditetene skjult lengst mulig.
 
Min mor var som din. Da yngste var nær to år så begynte hun å mase om at vi måtte selge grinden, stellebordet og alt babyutstyret, samt at mannen måtte klippe. Jeg skulle ikke ha dere enn to barn, hadde hun bestemt, det kledde ikke meg å få fler barn. Hun var bastant på at to var nok.
Da jeg sa at hun ikke hadde noe med det og at jeg ønsket meg tre, fikk jeg streng beskjed om å høre på morra mi og at jeg ikke skulle ha tre. To var nok!
Du har fire! Sa jeg.
Ja, det hadde hun, for det var det hun ønsket seg, så da fikk hun det, men jeg skulle ikke ha mer enn to, samme hvor mye jeg ønsket meg en tredje.

Noen som forstår logikken hennes?

Jeg måtte på TUL og siden skolen og barnehagen var stengt så måtte jeg ha barnevakt. Spurte mamma om hun kunne passe ungene da jeg skulle til legen. Hun lurte på hvorfor jeg ikke kunne la de sitte på venterommet og da sa jeg at det var på sykehuset og det ikke var tillatt.
Er du gravid? Spurte hun egentlig som en spøk.
Ja. Sa jeg kort og greit.
Dama som var så sint og bastant på at to var nok for meg begynte å grine mens hun hoppet av glede og tok en liten gledesdans på kjøkkenet. «Mommo skal få ett mommogull til! Mommo skal få et mommogull til!»

Så den negative hurpa er nå en overlykkelig mormor som er nesten mer gira på baby enn meg og mannen til sammen:laughing002

Akkurat som min mamma det der... Hun har 4 barn og syntes også det er en veldig dårlig idé at vi prøver på en 3. :hilarious: men bryr meg ikke så mye om det, for jeg vet hun blir at like den siste også :D
 
Sniker..
Jeg føler det på samme måte som deg.. Har både en mor og en mormor som har fortalt meg at jeg ikke måtte få flere barn nå, at det var nok osv. Har også fått spørsmål i uke 17 med forrige barnet, om jeg skulle beholde barnet..

Å få et barn er noe stort og noe personlig, som ingen andre i utgangspunktet har noe med.. Men når det kommer slike sleivspark fra nær familie, så stikker det jo ganske hardt.
Jeg gleder meg ikke til å fortelle det...

Huff føler med deg. Det er så ille... Altså jeg tenker om de som sier slikt i det hele tatt evner å forstå at andre har sine meninger og ønsker for livet... Jeg har kjøpt et slikt bestemors kort på ark og tenkte lime inn et bilde fra oul... Skrive et par setninger... Orker rett og slett ikke snakke med henne om det for jeg vet at jeg vil enten bli veldig sint eller veldig lei meg......
 
Back
Topp