Hvordan skille mellom fødselsdepresjon og det vanlige?

Freja78

Elsker forumet
Jeg har i mange år nå slitt med angst og av og på depresjoner. Depresjon for meg er når jeg føler meg nedstemt, lite verd og ubrukelig. Sånn jeg alltid har opplevd det. Jeg kan også i de periodene glede meg til ting og se det positive i ting. Er glad jeg har den evnen. Jeg går til psykolog og jobber meg gjennom ting, men ting tar tid. Var på helsestasjon på 6 ukers kontroll med lillemann i dag, og da skulle jeg ta en test for å avdekke fødselsdepresjon, og jeg scoret HØYT! Jeg spurte hvordan det var om hun tok vekk de angstpunktene, fordi det er jo det jeg sliter mest med til vanlig, og hun sa jeg fremdeles scoret veldig høyt. Så nå vil hun følge meg opp der og i tillegg til den vanlige psykologen min. Men jeg vet virkelig ikke om det bare er det vanlige gamle tullet eller om jeg har fått noe mer på toppen. Tanken på det siste skremmer meg veldig for å være ærlig.
 
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, håper du får den hjelpen som er bra for deg og at du blir bra. Det er så vondt å ha det sånn.
 
Føler du selv at det er noe mer enn "vanlig"?? Og hvorfor er du redd for at det skal være en fødselsdepresjon?

I mine øyne så er en depresjon en depresjon, enten det er etter fødsel eller ikke.. Jeg og har gått med depresjon i mange år, har kronisk depresjon ifølge legene. Og jeg hadde fødselsdepresjon etter fødsel i juni. Ja det føltes tungt fordi jeg hadde en baby å ta meg av også, men det var ikke tyngre enn de andre nedeperiodene mine. Når jeg har mine verste nedeperioder så takler jeg ingenting, går på autopilot og er som regel tilstede fysisk, men ikke psykisk. Det var sånn i juni og, eneste forskjellen var at det var en baby involvert. Istedenfor at jeg "bare" var en dårlig person følte jeg no at jeg var en dårlig mor. Men utover det så er jo ikke en fødselsdepresjon mer farlig enn en vanlig.
 
Back
Topp