Hvordan skal man vite at alt er ok?

[Mrs White]

Altså, nå begynner jeg å få litt dumme tanker igjen... Trolig fordi jeg kun har en uke igjen til uke 12...

Men jeg er jo en av de som omtrent ikke har symptomer, men jeg var på tidlig UL i uke 8 (pga at det er et IVF/ICSI forsøk) og fikk da se et hjerte slå <3 >

Men ellers da, hvordan skal jeg vite at alt er ok? Jeg har for så vidt ikke blødd og de få symptomer jeg har hadd er nok kvar fortsatt (jeg har fått noe virus i magen så akkurat nå er det vanskelig å vite hva som er gravidsymptomer og hva som er virussymptomer). Men jeg kan jo godt ha en MA uten å vite om det. Fordi hvis jeg har forstått det riktig så kjenner man ikke noe når det skjer og kan gå i flere uker uten å vite at noe er galt.

Jeg bare tenker, fordi hvis vi i neste uke skal begynne å fortelle folk at jeg er gravid. Da vil jeg jo være sikker på at alt er ok også.. :-)

Er det noen andre med liknende tanker? Eller er det bare meg :-)

 

[*lmk88*]

Kjenner meg igjen!

 

[Tweak]

Jeg tenker likedan og jeg har ikke vært på hverken tidlig ul eller hørt noe hjertelyd,
Kroppen oppfører seg merkelig og jeg tror nesten at jeg kjenner "noe(n)" men det er veldig vagt. Det føles litt merkelig at jeg skal stole på et plusstegn som jeg så for 2 mnd siden!

Men jeg har ingen blødninger og alt er ellers på stell så jeg får vel bare stole på at alt går sånn som det skal.

 

[jåsjenta]

Huff, ja... man kan jo spekulere seg ihjel nesten på dette her.
Går også rundt med mye bekymringer, men tror det kommer mest av at vi har prøvd i flere år å bli gravid, og at jeg har mistet gang på gang. Så man vil liksom ikke slippe det helt innpå seg at det faktisk kan gå bra denne gangen.
Men hvis du tar kontakt med legen din, tror du ikke h*n kan sende deg på en ekstra ul?
Jeg fikk ul i både uke 7+5 og 10+5. På den siste ul såg vi hjerte som banka, og armer og føtter som gikk i ett. <3 lykke <3 Det hjalp VELDIG på!
Det hjelper jo ikke akkurat å gå rundt å være konstant bekymra, og det skader jo ikke å høre med legen.
Masse lykke til, og det går nok bra skal du se :)

 

[*prikkeline*]

Huff ja, jeg kjenner meg godt igjen i dine tanker! Det er så vondt å gå rundt å være små-bekymra hele tiden. Dette skal jo være en tid man bare nyter og gleder seg til det som skal komme :) Første 12 uker var jeg redd for å miste og nå er jeg redd for at noe er galt.. Prøver å tenke at dette uansett er utenfor min kontroll, og det beste jeg kan gjøre er å slappe av og tenke positivt
Men lettere sagt enn gjort - jeg vet!

 

[Mrs White]

Godt å høre at det er flere. Jeg går egentlig ikke omkring å er så bekymra, ikke siden vi var på UL i uke 8. Men tanken slo meg nå som jeg tenkte på at vi i neste uke er 12 uker på vei og man kan begynne å fortelle om det fine som skjer (hvis man har lyst). Men tenk om man forteller, og så er enda ikke alt ok... Det er jo kjipt.

Vi har jo jobbet en stund med å bli gravide, og familien og nære venner vet jo hva vi går igjennom allerede. Men for andre bekjente vil vi være mer sikre før vi forteller det for dem.

Jeg tror rett og slett at vi tar en privat UL om ikke så lenge, så slipper vi å være i tvil. Og så er det jo hyggelig å se det lille livet!

 

[blåbæra]

---

Mrs White skrev:

Jeg tror rett og slett at vi tar en privat UL om ikke så lenge, så slipper vi å være i tvil. Og så er det jo hyggelig å se det lille livet!

---

Det hørtest ut som en veldig god plan. Det er helt normalt å ikke helt tro at det er sant at man er gravid, være livredd for at det skal gå galt. Personlig måtte jeg ta 5 tester før jeg fortalt mannen at jeg var gravid- bare sånn for å være helt sikker på at jeg ikke sa noe galt. Det kunne jo være noe galt med testen...Eller kanskje jeg tissa for mye, eller for lite på den..Hi hi. Men når man ser det bankende hjertet på skjermen, da slipper man i hvert fall å være i tvil lengre. Lykke til :)

 

[snute]

Kjenner meg godt igjen jeg også. Syns for noen dager siden at jeg hadde fått litt mage,men nå er den ikke der lenger... Huff... Skal heldigvis på UL neste uke.

 

[Hønepøne+2]

Trøst deg med at om du har sett hjertet slå så er sannsynligheten for at alt er ok veldig stor:)

MEN.. jeg skjønner deg jo allikevel. Va på UL i uke 10, så masse liv, har vært myyyyyye kvalm, trett og dårlig, har fått mage, kjenner faktisk små dunk avotil, men jeg sitter allikevelå tenker avogtil at tenk om alt bare er innbilling og det ikke er liv mer. Er bare å prøve å dytte tankene bort. Om ikke så lenge kan vi kjenne spark og da er alt lettere:)

En privat UL er supert for å sjekke før man røper det til "alle":)